Barna greie hos far, ikke hos mor

[så sliten]

Jeg har to barn, en jente på 3 og en gutt på 2 som jeg er alene med. De er hos far kun annenhver helg. Nå er det snart så jeg blir helt gal. I dag etter en helg hos far hentet jeg de i barnehagen med friskt mot og tenkte at denne uken skal gå mye bedre enn de foregående. Jeg blir møtt med lykke og klemmer og så er det bare elendighet fra da av. Det er skriking og masing, slåssing og klaging. Jenta på 3 sover heller ikke om natta hos meg. Hun våkner flere ganger og er klar kl. 0600 om morgenen. Hos far sover hun hele natta til kl. 0730. Jeg har gode rutiner og vi leser og synger hver kveld før de skal sove. Det er den eneste tiden de er fornøyd. Det er ikke fars oppdragelse som gjør at de er snille der for han har aldri oppdratt de. De er også oppdragne og gode hvis vi har besøk eller er på besøk. Jeg synes selv jeg er rimelig flink til å sette grenser men synes aldri det blir bedre likevel. Jeg er virkelig helt utslitt nå. Jeg må ta meg i nakken for ikke å gråte så lenge barna er våkne men vente til de sover. Hver dag på vei til barnehagen tenker jeg at i dag blir alt bra, for da er gårsdagen litt fjern. Jeg får det bare ikke til!

[m77]

Be om hjelp! Det høres forferdelig slitsomt ut å være alene med en 2 åring og en 3 åring! De kan oppleves "vanskeligere" hos deg fordi de er tryggest på deg. Dessuten har far sannsynligvis mer overskudd enn deg siden de bare er der annenhver helg. Din tolansegrense kan være lavere enn hans av den grunn. Hvordan er barna i barnehagen? Ikke bruk mye energi på å tenke på hvorfor barna er roligere hos far enn hos deg. Du må tenke at han er i en helt annen situasjon som gjør det enklere å håndtere dem. Han har jo ikke hverdagene! Har du familie/ nettverk du kan bruke mer? Hva med en trillepike/ avlastning på ettermiddagen, f.eks. hvertfall til den ene (bytte på hvem av barna som får bli med). Snakk med helsestasjonen! Be om foreldreveiledning, f.eks. Webster Stratton. Eller kjøp boka " De utrolige årene" av C. Webster Stratton. Dette for å komme ovenpå og gjenvinne kontrollen, ikke fordi du ikke mestrer foreldrerollen. Alle aleneforeldre med så tette barn burde få en slik veiledning!

[Gjest]

Altså, jeg er enig i at det kan være lurt å be om hjelp.. men jeg vet at det ikke er enklere for far.

 

Når man har ungene bare annenhver helg (og en dag i uka), så skal man være ganske sterk for å være konsekvent og tørre å sette grenser for barna.

 

I min situasjon der min kjære har barn fra før, så er de mye mer veloppdragne og gode unger når de er med oss (det har til og med barnehagen kommentert), men det kommer ikke av at det er noe enklere for far. Det kommer av at far har et mål og en mening med det han gjøre. Vi er flinke med kosthold, leggetider, mosjon etc.

 

Jeg sier ikke at DU, HI, er en slik forelder, jeg vil bare kommentere det m77 sier. For jeg vet at det ikke er lettere å være far annenhver helg. Altså, det kan sikkert godt være det, men de fleste oppegående fedre eller deltidsforeldre gjør en jobb utav det.

 

Dette med legging, ligger de i sine egne senger? Og kanskje det kan være godt å ta synging og lesing ute av rommet, sånn at når barnet klatrer opp i senga så er det mørkt og slukket og skal sove?

 

Det kan hende at du trenger å være noe strengere en periode. Ikke gå i dialog med ungene når de ikke oppfører seg, ignorer. Men du må passe på at du gir dem MASSE positiv oppmerksomhet når de er greie. Når de sitter stille og ser barne-tv, leker fredelig, så må du fortelle dem hvor stolt du er.. få øyekontakt, smil mye, ta på dem.. Da skal du se at mønstret snur.

Sutrer de, så la dem være i fred. Vær blid og snakk om noe annet, ikke prøv å trøste når det er bare fordi de er grinete og trøtte at de sutrer.

 

Det kommer til å bli slitsomt noen dager, krever en del av deg, men du vil komme til å tjene på det. Er du streng i begynnelsen, kan du slakke av etterhvert.

 

Lykke til!!

 

:-)