Er jeg ei bitter kjerring ?

[Anonym bruker]

Jeg har ei datter på 20 mndr som jeg er helt alene med.Etter jeg fikk ho mista jeg alle venninnene mine automatisk - så gode venninner var de. To av dem hadde jeg litt kontakt med etter ho ble født,så da spurte jeg de om å være faddere for tulla mi. Det ville de gjerne. Så lurer jeg på...dere andre som har faddere til barna deres,hva forventer dere av fadderne? Jeg er kjempesliten og kunne gjerne tenkt meg litt avlastning,så er ikke da venninner/faddere en god løsning på det? Men neida,her i gården ringer de ikke engang for å høre åssen ting står til med meg eller lille tulla de er fadder til. Uff,jeg er rett og slett forbanna på de. Jeg har kun mine foreldre til å avlaste meg,og i løpet av de 4 siste mnd har jeg kun hatt 2 netter fri. Det sier jo seg selv at man blir sliten av det..? Hvis det så skjer at jeg tar opp noe sånt med mine såkalte venninner får jeg bare slengt tilbake,aldri noe trøst eller oppmuntring å hente. Nå har det kommet dit hen at jeg føler for å konfrontere de med dette,særlig ho ene. Syns dere jeg da oppfører meg som ei bitter kjerring for å si ifra at jeg syns de stiller opp forlite? Jeg har faktisk også lyst å sjekke om det går an å anullere fadderskapet. Det skal også sies at disse venninnene er single og studenter,men de er da såpass at de burde vist litt mer iniativ syns jeg. De er 25 og 27 år gamle.

 

Hva syns du jeg bør gjøre? Jeg irriterer meg på dette hver dag...!

 

Takk for svar

[Gjest marie-s]

Det er nok ikke like lett å ta initiativ når man selv ikke har barn, jeg gjorde aldri det overfor min søster når jeg var på den alderen selv om jeg var fadder på hennes eldste sønn og hun nesten ikke hadde avløsning da. Nå når jeg derimot har fått barn selv så er jeg mye flinkere å hjelpe henne også.

Ansvaret til faddere begrenser seg vel i bunn og grunn til å sørge for at barnet får en kristen oppdragelse og eventuelt ivareta barnets interesser ved foreldres bortgang (det siste er jeg litt usikker på)

Mitt råd er å få deg noen nye vanninner som har barn på samme alder, så kan dere bytte litt på barnepass og slikt så bruker du de gamle venninnene dine til å stikke ut sammens med av og til.

[Anonym bruker]

Tror ikke du skal forvente avlastning av fadderne. Som marie-s sier, det er jo kun for å sørge for at barnet får en kristen oppdragelse... (Ser ut til at du har glemt hvofor barnet ditt ble døpt...)

 

Skaff deg nye venninner, venninner som gjerne vil stille opp.

Delta på samlinger for mor og barn, der vil du garantert treffe likesinnede, og kanskje ei venninne for livet )

 

Eller snakk med dine foreldre og be om mer hjelp. Hva med barnefaren eller hans foreldre, evt søsken av barnefaren?

[Anonym bruker]

Forventer du at dine barnløse venninner skal avlaste deg? Nei, er nok ikke ofte slikt skjer når barnet er så lite. Slike forventninger tror jeg du kan spare til barnets besteforeldre og barnefar (hvis det er mulig). Faddere har ikke de samme forpliktelser som før i tiden, så ikke forvent noe ekstra pga det.

Tror du bør gjøre som foreslått over her, finn noen andre med barn i samme situasjon slik at dere kan avlaste hverandre litt.

Vet av erfaring, ettersom både meg selv og min bestevenninne er alenemødre.

[Oscar&Elliot]

Her er grunnen til at jeg ikke har valgt venninder som faddere på barna mine. En jeg kjenner valgte en "slik" fadder og endte opp skuffet fordi h*n uteble. Nei, velg heller familie til den jobben

[winneboo]

Jeg har ingen venninner til å avlaste meg å forventer det heller ikke. Hvertfall ikke når hun er så liten(11mnd) Kanskje når hun er ferdig med bleier å blitt større så blir det mer aktuelt. Hadde vært greit for meg men tror ikke noe av mine venninner syns det er noe gøy med å skifte bæsjebleier å stå opp om natten osv... Så skjønner i grunn at de ikke har lyst.

 

Så min mening er at du ikke kan forvente dette av venninnene dine. Alle mine venninner sa når jeg gikk gravid at de skulle opp å avlaste med, men det har aldri skjedd. Men velger å ikke la det gå utover vennskapet.

 

Du har jo foreldrene dine, å det er jo mer enn hva andre her inne har.

Men hva med å spørre om din kan ha barnet ditt en helg i mnd f.eks?

 

Jeg er så heldig at jeg har fri 3-4 netter i mnd men det er fordi foreldrene mine stiller opp+ pappaens familie, å det er det farmor,oldeforeldre og tanter som "krangler" om å ha henne.

 

Håper det løser seg for deg, avlasting er en bra måte å lade batteriene på. Noe har mer behov for det enn andre.

[Anonym bruker]

du kan nok ikke forvente avlastning av fadderne, men de bør allikevel ta mere kontakt, og bli kjent med barnet.

for hvis noe skulle skje deg så blir det kanskje de som skal stille opp videre.

Er jo det faddere er til.

[Brummeline3barnsmor]

Jeg har en av mine beste venner som fadder for eldstemann å hun har hatt ham utroli mye! Nå er det en annen av mine venninner som skal være fadder for min yngste hun har allerede stillt opp masse og jeg vet at hun kommer til å gjøre det videre fremover.