hvordan blir dere enige nor dere er uenige?

[Anonym bruker]

Hei,

Her i huset slitter vi med å bli enige om masse ting, spesielt i forbindelse med barnet. Jeg passer på at barnet er godt kledd, sover på dagen, lekker med han uten å overstimulere, og er ganske forsiktig med alt rundt barnet, mens pappa vil "lære" barnet å gå (6mnd) å gjøre den ene eller andre, vil ta barnet på tur i skogen for å plukke sopp, o.a.

 

Det som jeg prøver å si er at vi er ikke på samme bølge i det hele tatt.

Før hørte han på meg, mens nå ville han bevisse hvor flink pappa han er, og jeg er så bekymret at han klarer ikke å se at dette er et barn og ikke en hund (pappa var veldig glad i hunder og jeg ser at han til og med snakker med barnet slik han snakket til hunden som nå er død).

Han sier at han vil sitte med barnet, men jeg ser at han kjeder seg etter 10 min. fordi barnet begynner å grine og sutre.

 

Hva skal jeg gjøre? hvordan kan jeg få tilbake den mannen som han var før vi fikk barn?jeg vet at jeg har endret meg også, det vet jeg...

 

Kan dere komme med gode råd hva kan/må jeg gjøre for å få han til å høre på meg?og ikke minst hvordan få han til å bli igjen forelsket i meg? han sier han elsker meg men det føler jeg ikke når ord blir ikke fulgt av handlig.

 

Før vi fikk barn snakket han om at vi må gifte oss hvis vi skal ha barn, og nå var vi gravide, fikk vi barn, barnet vokser og han ikke engang nevner ekteskap...

 

Er jeg for kravstor?

 

Hjelp meg med gode råd, please!

[Anonym bruker]

jeg mente "når" i overskriften

[Anonym bruker]

Veldig vanskelig å gi andre råd i sine parforhold, og jeg er helst forsiktig med det. Det finnes gratis samlivskurs mange steder i landet for de som skal ha barn, kanskje det hadde vært noe?

 

Jeg og samboeren min har aldri kranglet, det kan hende det er fordi vi tenker likt i utgangspunktet, men jeg tror også det har mye å gjøre med at vi alltid vil at den andre skal ha det bra i første rekke begge to.

 

Tror det er viktig at en alltid husker at en er to i et parforhold, og problemene en har er mellom personene, ikke hos en av dem. Det er ikke sikkert det alltid er helt sant, men hvis en tenker sånn er det mye letter å begynne å løse problemene.

[Gjest]

Med fare "to chrash and burn".

Det kan virke som han har begynt litt tidlig med en papparolle der han skal lære ungen ting som pappaer tradisjonelt lærer bord. Eller at han ikke er helt med på lærestigen til ungen.

Babysvømming er en øvelse pappaer liker godt(iallefall jeg), jeg har vært med på det og det er veldig gøy, og har du en god instruktør så får du masse info om hvordan ungen opplever det.

Du sier "før hørte han på meg", og det kan jo også være at han vil finne ut av dette selv uten å ha gjort den nødvendige researchen.

Mange mulighet, mange svar.

[Anonym bruker]

Og jeg spør bare: hvorfor er det alltid mor som skal få rett angående oppdragelsen? Kan ikke far få ha egne innspill og ønsker om hvordan oppdra ungen? La far få en sjanse, bli enige, inngå kompromisser!