Er så lei...........

[Anonym bruker]

av å ha en sur biomor og unger som kommer og går i livet mitt......... Ante ikke hva jeg gikk til da jeg ble sammen med en fyr med to barn, men nå vet jeg bedre. Hvor er alle de kjekke, barnløse mennene..?

 

Bare et hjertesukk fra

[Gummelillan]

De kjekke barnløse mennene prøver jo lykken sammen med de sure biomødrene, kan du skjønne ;-)

 

He, he. Nei, må vel legge til at dette var ment som et forsøk på en spøk før alle halshugger meg her inne. Er selv biomor og etablert på nytt igjen, heldigvis får jeg si, med en som nettopp ikke har unger selv fra før av. Sammen har vi to barn i tillegg da til min eldste jente fra første ekteskap. Og jeg skjønner deg veldig, veldig godt. Det ER veldig mye enklere å slippe og måtte forholde seg til hans da eventuelle barn og eks.

 

Men jeg håper og tror at det går an å være en OK biomor også? Jeg prøver å ikke blande meg for mye inn i min eks' liv og håper at hans nye partner ser på min datter som en bonus og ikke en pest&plage.

[Gjest]

Gummelillan - hadde vi hatt deg i livet så hadde vi sluppet unna myyyye, tror jeg.

 

Jeg forstår godt hvordan HI føler det. Mitt råd er rett og slett å ikke legge lokk på følelsene. Min kjære må innimellom høre på mine frustrasjoner, og han er til og med enig med meg.

 

Blir lei av å hele tiden måtte ta dritt fra et menneske som jeg verken vil noe vondt, eller kjenner videre godt. Jeg gjør alt jeg kan for barna hennes, og ser dem som en berikelse av livet. Ville gitt høyrearmen for dem uten å nøle.

 

Det er urettferdig å måtte få så mye unødvendig dritt. I tillegg er det til tider veldig lite hyggelig å måtte forholde seg til sin elskedes tidligere kjærlighetsliv.. (fordi hans fortid er levende.. min er det den er - fortid)

 

Men stå på - det er verdt det.. synes jeg i allefall. Ville ikke byttet bort livet mitt!!

[Gummelillan]

Jeg blir helt rørt jeg når du snakker om bonusbarna dine!

 

Synes du høres fornuftig ut, Heldige meg. Kan du gi meg et råd mht kontakt med stemor? Min eks har som kjent nå fått seg ny dame. De bor fortsatt ikke sammen, men tilbringer såpass mye tid sammen at de alltid er hos henne også når vår datter er sammen med han. I den forbindelse føler jo jeg at hun dermed blir en viktig person i min datters liv og jeg kunne godt ha tenkt meg å kjenne henne bedre. Har nevnt dette for min eks som ikke var uenig i dette, men vel ikke akkurat er sååå overbegeistret for at vi skal sitte der sammen og skravle...

Har jo ingen planer om å trenge meg på da selvsagt og sagt at de bestemmer når dette skal/kan skje.

Kan du bare gi meg et synspunkt på hvordan du (evt andre som føler seg "kallet") ville hatt det? Når blir det naturlig at man prater sammen?

 

Eller vil man ha minst mulig kontakt uansett? Eks og meg veldig ferdig med hverandre. Jeg var den som gikk, men jeg tror eks egentlig syntes det var ok og har det bedre nå slik at jeg tror ikke at sjalusi er noe tema. Blir jeg da likevel en slags påminnelse om tidligere liv (er jo etablert på nytt og har fått to barn etter dette)?

[Anonym bruker]

Jeg vil råde deg til å drøye lengst mulig, gjerne 1-2 år, før du tar initiativ til en uformell samtale for å bli litt kjent, gjerne over en kopp kaffe hjemme hos deg eller hos henne/din eks - uten at andre er tilstede og lytter. Bare sånn en halvtimes tid. Det er jo ikke meningen at dere skal bli venninner, bare vise litt ansikt siden dere begge er viktige for barnet ditt!

[Gjest]

Takk, Gummelillan, det var hyggelig å høre! Man trenger innimellom litt anerkjennelse som stemor også.. :-)

 

Jeg har ikke noe behov for å bli venninne med barnas mor. Men jeg vil gjerne ha en god dialog, og jeg vil så gjerne at hun skal vite at jeg ikke prøver å ta hennes plass eller sette henne i et dårlig lys.

 

Rådet mitt er vel bare å være blid og hyggelig, spør og vær interessert. Dere kan snakke om hvor herlig jenta er, eller været, noe på tv eller hva som helst. Hvis du greier å ikke komme i forsvarsposisjon, men være trygg på din rolle, så har du uansett de beste forutsetninger.

 

Man vil vel ikke ha så mye kontakt, men at dialogen går greit når man først møtes.

 

Jeg ville ikke ventet med å gå inn i dialog, men vært åpen fra første stund. Mine tidligere forhold er jeg ferdig med, og jeg vet at min kjære er ferdig med henne.

Det som sikkert skaper en del krøll her, er at hun ser meg som en trussel og konkurrent. I tillegg er hun sjalu, selv om det var hun som gikk..

 

Ble du noe klokere? Veldig vage svar her, kanskje, men jeg tror du må finne din egen vei.. jeg vet jo ikke hvordan hun vil reagere, bare hvordan jeg selv skulle ønske det skulle være.

 

 

[Gummelillan]

Takk for gode råd fra både den anonyme og du, Heldige meg.

Har jo ingen planer om å bli bestevenninne med damen - vi har sikkert nok venninner begge to ;-) Men greit å kunne ha en positiv dialog i årene fremover. Min datter er bare 6 år så vi vil jo da mest sannsynlig ha svært mange år fremover hvor samarbeidet avhenger av hvor godt vi kan legge egne agendaer til side.

 

Håper vi får det til. Blir litt skremt når jeg leser her inne av og til, men satser på at litt god vilje fra oss alle skal vi få det til!

[ana baroma]

Det GÅR an å ha et godt forhold, og eg tror nok de fleste har det, men de mest ekstreme samles kanskje her inne?? Kjenner meg ikke igjen i det der grusommestemor/biomor snakket som er her inne. Og jeg synes jo så klart det er godt:)

 

Å få et fint forhold kommer an på begge to, mamman til jr er ikke så ulik meg, men jeg er nok litt rundere i kantene kanskje? Vi har noenlunde likt verdisyn, og hun var raskt ute med å ta kontakt. i har blitt gode venner, og jeg sdtikker gjerne innom på kaffe, og hun kommer hit (i sitt gamle hjem) og besøker oss. Hun hjalp meg når jeg pusset opp jrs rom her til og med, og vi stiller opp for hverandre i hverdag og fest.

 

Hun er ingen heks, selv om jeg er uenig med henne av og til, men jeg svelger en kamel eller snakker om tingene. Grunnen til at vi er gode venner, er at vi var innstilte på det begge to, mannen min og hun var ferdige med hverandre, og vi har en god porsjon raushet iboende i oss. Det er bedre å møtes med et smil enn med sure ord:)

 

Gd vilje og sunn innstilling til tingene kan gjøre at dere om ikke annet blir gode samarbeidspartnere om datteren din!!

 

[Gummelillan]

Godt å høre!!!!!!

 

Satser på at vi skal klare det. Min eks er en utrolig hyggelig og raus person så jeg satser på at han har funnet en dame som har de samme kvaliteter - og håper at også jeg har noe av dette. Hun bor egentlig i nabokommunen, men de skal så smått begynne å se seg om etter hus her vi bor og det synes jeg er svært så positivt!