Crazy mama Skrevet 17. september 2006 #1 Skrevet 17. september 2006 Jeg har fått det pga begynnende fødsel, det har roet seg nå og er ok. Men likevel, jeg er i uke 31, og har fått beskjed fra jordmor om å "stay cool" fremover. Ingen jobb, og minst mulig bæring på ettåringen min. Jaja, hadde det vært så greit, mener jeg, men slik fungerer det ikke. Jeg er ikke typen som bare ligger på sofaen med bena høyt, jo selvfølgelig når kvelden kommer med mye kjekt på tv. Men på dagtid liker jeg å være på jobb, fikse i huset osv. Jeg KLARER ikke å sitte i ro uten å gjøre noen ting lenge av gangen, jeg bare må fikse på ett eller annet for hvis ikke gror jo huset ned. Er sykmeldt fra jobb, så den er grei. Men hjemmet, jo det sier seg selv at med en ettåring, en mann i full jobb, matlaging, klesvask/tørk/sammenlegging, støvtørk osv - hvordan er det mulig for en husmor å bare sitte ned? Og lempe alt over på mannen når han kommer hjem? Huff, han er jo kjempeflink og gjør så godt han kan, men likevel jeg blir så fortvilet. Får faktisk dårlig samvittighet, selv om han påpeker at jeg må holde meg i ro. Jeg holder meg unna tunge ting, støvsuging og gulvvask. Men alt det andre, vel... Hvordan takler dere andre dette?
DiddiDaddi Skrevet 17. september 2006 #2 Skrevet 17. september 2006 Hører ikke hjemme her helt enda, men sniker meg inn og svarer deg ) Har også fått beskjed om å holde meg i ro, tar Bricanyl tbl, og vet det er viktig å holde seg i ro for å hindre prematur fødsel (er 24+4). Men så er det som du sier...det er ikke bare bare å sitte i ro!! Dette er mitt første svangerskap, så har jo ingen andre barn jeg må passe på, og sånn sett er det jo mye lettere for meg. Selv om samboeren min insisterer på å gjøre alt i huset, og er kjempeflink, får jeg dårlig samvittighet...jeg liker ikke å se han komme sliten fra jobb, også må han gjøre alt husarbeid og handling og alt. Så sniker meg til å gjøre litt enkle ting i veldig sakte tempo...blir jo dessuten gal av å være helt i ro! Har ikke så mange gode råd å komme med, men jeg trøster meg med, og roer meg ned ved å tenke på vidunderet i magen og kjenne på sparkene. Tenker på hvordan samvittigheten min skulle bli om det endte i en prematur fødsel, bare fordi jeg får dårlig samvittighet, enda min samboer gjør alt arbeidet med glede! Når babyen kommer er det hele verdt det! Og selv om mannen din gjør alt arbeidet, og du nok ville tatt deg av ett åringen på en annen måte enn du har sjansen til nå, gjør du jo en viktig jobb som bærer det nye barnet ditt trygt i magen! Lykke til )
Anonym bruker Skrevet 17. september 2006 #3 Skrevet 17. september 2006 Hadde det litt på samme måte. mye samvittighet for å sykemelde meg fra jobb, be de andre i huset om hjelp. de svarte meg at det gjorde de så gjerne de få månedene det gjaldt. jeg stiller ellers veldig opp for dem igjen. samboeren min spurte meg hva jeg trodde han kom til å synes dersom ungen vår ble født mye for tidlig med risikoene det medførte for ungen. La husmorstoltheten og flink pike -greiene ligge en stund og tenk på den lille i magen er rådet jeg fører over fra jordmora vår. Men det holder hardt noen dager. Har tatt opp igjen strikking for å føle at jeg gjør noe nyttig. Uansett god lærdom for meg å føle litt på kroppen hvordan venner og familie med sykdom som ikke kan være så aktive som jeg vanligvis er, har det. Så har jeg også oppdaget at jeg er for pedantisk og at jeg trenger å venne meg til andres måte å støvsuge og henge opp klær på FØR den lille kommer og før jeg skal tilbake på jobb etter permisjon og risikerer å ende opp som altfor prektig og utslitt. Fant også ut at all aktiviteten egentlig var en måte å lure meg unna litt engstelse og bekymringer. Nå takler jeg bedre å deale med dem, der jeg sitter i sofaen mellom hybelkaninene.
Anonym bruker Skrevet 18. september 2006 #4 Skrevet 18. september 2006 Fikk samme beskjed som dej når jeg var 32 uker på vei, først en uke på sykehus så fikk jeg komme hjem. Har en 2åring hjemme og en man i fulltidsjobb. HAr grejd å hålle mej i ro, det er ikke morsomt og ikke lett men med tanke på hva vi faktisk riskerer så er det vel vert det? Hvis du føder før uke 34 er ikke lungene modne og det blir mest sannsynlig et langt uppehåll på sykehus. Husk at bebin har det best i magen og du bør gi h*n sjansen å bli der så lenge som mulig.
sekstisjuer Skrevet 18. september 2006 #5 Skrevet 18. september 2006 Jeg har faktisk tatt det ganske så med ro siden jeg var i uke 20/21. Jeg er heller ikke av det slaget som liker å ligge på sofaen å dra meg. TV ser jeg svært lite på, men har lest desto mer bøker. Det er ikke greit å sitte rolig å se på at huset "forfaller", men som jordmor sa til meg; "du trenger jo ikke vaske hele huset på en dag, det må da gå fint an å fordele arbeidet utover hele uka". Med disse ordene lagt på minnet har jeg greid å fordele arbeidet mest mulig utover hele uka, samtidig som far i huset og eldre barn har tatt hvert sitt. Dette har gått helt fint, bortsett fra det med klesvask da - maskina går jo to ganger om dagen, så der jukser jeg litt, men passer på å ta pauser innimellom. Trenger jo ikke akkurat henge opp klærne med en gang jeg har tatt de ut av maskina. Jeg må av og til være streng med meg selv og si at babyen i magen går foran alt annet, og da klarer jeg faktisk å se en "hybelkanin" uten å få dårlig samvittighet. Har faktisk mer dårlig samvittighet for at jeg ikke kan være i jobben min. Har du ettåringen hjemme hos deg mens du er sykemeldt? Skjønner godt at det er vanskelig å la være å bære en ettåring, men har du barnehageplass/dagmamma til vanlig kan det nok være lurt å benytte seg av dette tilbudet nå også. Lille babyen i magen har det tross alt best der den er, ennå noen uker. Tålmodighet er en dyd - det vet jeg alt om (ja, nesten da). Lykke til videre i svangerskapet. Håper du greier å la samvittigheten vike de neste ukene.
lissin Skrevet 18. september 2006 #6 Skrevet 18. september 2006 hei, har det sånn jeg også. dårlig samvittighet, for jobb, for toåringen min, for mannen min som gjør alt. jeg leverer i barnehage, selv om hun ofte sier, jeg vil ikke i barnehagen. men det hjelper at vi har vaskehjelp hver 14.dag. det hjelper på mitt humør at jeg føler jeg gjør noe, så også jeg strikker mye, ferdig med hentesett og babyteppe, og har masse planer....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå