Er så FORBANNA lei svigermor.

[Anonym bruker]

Hun blander seg opp i ALT. Men på en utspekulert "stakkars meg, jeg er så svak" måte. Da jeg fødte første gang presterte hun å komme på barselbesøk på sykehuset et kvarter før avtalt. Hun visste veldig godt at min familie var der akkurat da, men hadde visst ingen problemer med å spise opp den lille timen de hadde fått "tildelt" med sitt første barnebarn. Foreldrene mine gikk faktisk rett før svigermor kom, fordi de så at gutten var sulten, men skjønte at jeg ikke hadde store planer om å dra frem puppen og streve med ammingen foran dem. Men jeg fikk selvsagt ikke matet ham, for der var svigermor med familie på døren. "Jeg tror kanskje han er litt sulten", presterer hun å si.

 

Den påfølgende tiden river hun barnet ut av armene mine før jeg rekker å si hei når vi kommer på besøk. Ammingen gikk til helvete, og det betød selvsagt at svigermor skulle få gi ethvert måltid. Hun skulle også få dirigere hvem som skulle holde barnet når. Stakkars gutt, fire uker gammel og blir slengt rundt fra den ene til den andre, familiebesøk med 15 fremmede.

 

Søndagsmiddag hele forbanna tiden. Skal vite hva vi tjener, hvor mye vi betaler i husleie, og hva eventuelle ferier koster. Liker ikke at hennes fraskilte mann, barnas farfar, har kontakt med ungene. Så kommer han innom byen og skal hilse på, finner hun alltid en UTROLIG viktig grunn til at hun også må være der. Så tviholder hun på ungene slik at farfar ikke skal få vært med barnebarna sine i det hele tatt.

 

Gjør barna våre noe galt, og vi kjefter på dem, motarbeider hun oss. Hun går bort og trøster umiddelbart hvis vi sier nei til noe.

 

Deretter kommer bryllup.Vi sørger for å betale hele greien selv uten en krone i hjelp. Og da skal vi også bestemme alt selv. Vi vil overhodet ikke ha sanger i bryllupet, og har gitt klar beskjed til ALLE om dette. Eneste som driter langt i det og kommer med sang, er svigermor. Da kunne like gjerne alle gjort det samme, for nå fikk vi ikke det sangfrie bryllupet vi ønsket.

 

Hele svigerfamilien er full av skilsmisser, og det blir dyrt å skulle invitere dobbelt opp med alle. Men neida, vi MÅ bare ha sambo til svigermors far. At vi er unge og må betale for hver enkelt gjest, spiller visst ingen rolle.Så der klarte hun å blande seg opp i gjestelisten også.

 

Hva ønsker vi oss til bryllupet? I hovedsak penger, siden vi får så mye utgifter med bryllupet. Vi sier klart fra at vi blir glade for alt, men det eneste vi ikke vil ha, er hardangerbestikk. Hun kommer selvsagt med hardangerbestikk kjøpt på tilbud et eller annet sted, så det kan ikke engang byttes.

 

Ryk og reis med hele, jævla svigermor.

[Mrs. Bouquet]

Folr en kontrollfrik av et hespetre. Dere må bare overstyre henne helt, slik at dere får det som dere ønsker. Kan ikke bare sitte å se på at hun behandler dere slik.

[Ranveig R]

Eg har eitt tips til deg.

 

STOPP HO.

 

Det er faktisk ganske enkelt å unngå at nokon "riv babyen ut av armane på deg" når du ikkje vil det. Du seier berre enkelt og greitt at "NEI, no vil EG holde han!". Og ang. besøk på barsel - eg hadde ikkje slept ho inn før eg var ferdig å mate babyen. Enkelt og greitt.

 

Situasjonen blir neppe noko bedre før du velger å gjere noko med den.

[Ranveig R]

Når det gjeld bryllaup inviterer dåke dei dåke vil. Svigermor har ingen ting ho skulle ha sagt. Og sei ifrå at dåke ikkje skal ha sangar, at ho får skrive ein tale i staden for. Det er ikkje så veldig vanskeleg.

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke alltid så lett å si fra. Vi har sagt fra gang på gang at sanger er uaktuelt. Skulle tro det hadde holdt, men neida. Selvsagt kunne jeg reist meg opp midt i bryllupet der hun delte ut sangen og sagt at: Nei, denne sangen kan du bare hente inn igjen, vi vil ikke ha den. Men det ville satt litt av en demper på festen, og mange ville sikkert trodd at jeg var en tyrann der svigermor hadde begynt å grine og jeg hadde kjeftet midt i bryllupet.Mener du seriøst at du hadde tatt dette opp midt i ditt eget bryllup, Ranveig R????! Da er du nok litt vel glad i konflikter, ja.

 

Dette med babyen sa vi fra om, men det tok tid før hun tok det til seg. Det er noe med at hvis vi sier kraftig fra til henne begynner hun å grine øyeblikkelig. En annen ting var at det for meg var viktig å vite at mannen var enig med meg, jeg har ingen rett til å lage konflikter i hans familie uten at han er involvert. Men så sa vi også fra, og det ble gradvis bedre i den forstand at hun mer eller mindre spurte før hun tok barnet.

 

Men fordi det stort sett var maaange andre i rommet i disse familiebesøkene, syntes jeg det var vanskelig å skulle ta en stor oppvask på dette, og så er det som sagt dette med at det ikke går an å ta store konflikter med denne damen i og med at hun bare brister i gråt og ikke klarer å stoppe.

 

At hun trøster når vi sier nei, tar jeg henne på. Sier at hun ikke må gi ungene oppmerksomhet når vi har kjeftet på dem, fordi de da blir forvirret. Men sitter hun barnevakt vet vi jo at de får det som de vil.

 

Når det gjelder sambo til min manns morfar er jeg enig i at hun ikke burde inviteres. Det ville resultert i at han ikke kom, men ja, jeg angrer på at vi ikke gjorde det sånn.

 

Gaver kan man rett og slett ikke klage på, det sier seg selv at vi bør være glade for det vi får. Men vi sørger i alle fall for å bruke bestikket 100%til hverdags, så får det heller bli ripet opp og svigermor får heller bli skuffet.

[Anonym bruker]

Og problemet med hele tiden å skulle si at "Nei, nå vil jeg holde babyen", er at alle rundt som ikke kjenner situasjonen vil reagere. Jeg som er med babyen døgnet rundt, og så nekter jeg barnets egen farmor å holde barnet? Det er det som er så utspekulert, jeg blir satt i situasjoner hvor alle andre vil tro det er meg det er noe i veien med, at jeg ikke tåler at noen andre enn meg holder barnet mitt.

[Ranveig R]

Eg misforstod situasjonen med bryllaupet og sangen. Nei, eg hadde ikkje stoppa ho viss ho hadde begynt å dele ut sangar midt under bryllapuet. Men her har svigermor såpass respekt for meg/oss at det ikkje hadde skjedd.

 

Hos oss har det og alltid vore mange folk til stades på familie-/søndagsmiddagar, eg har likevel gitt beskjed viss eg har hatt lyst til å holde guten vår sjølv. Spesielt den første tida gjorde eg det mykje, fordi eg var veldig usikker på heile situasjonen, og syntes det var tryggast at eg sjølv holdt han. Det andre fekk sjølvsagt holde han utover i besøket (huskar sjølv kor fantastisk moro det var å få holde ein baby i familiebesøk), men ikkje nødvendigvis i det sekundet vi kom inn døra.

 

Om dei andre trur at eg er litt "rar", ja så får dei berre tru det. Innerst inne så trur eg nok at dei andre her i familien er fullt klar over at svigermor er litt overivrig og til ein viss grad forstår at eg bremser ho litt. Kanskje dei egentlig forstår det hos dåke og?

[Anonym bruker]

Det hadde klikket for meg!!! Du har all min sympati, for en grusom svigermor!