fortvila,usikker, noen råd?

[Anonym bruker]

er ny på dette...

ble alene med mitt gull for ei uke siden, 6mnd gammel baby..forholdet skarantet alt under svangerskapet, var en planlagt ønsket baby, men sambo taklet ikke svangerskap, han viste meg lite oppmerksomhet, syntes jeg var stygg..å var mer opptatt av gutteting, hvorfor skulle han straffes for at jeg var gravid,,var hans utsagn da jeg ville ha tid med han,å at han ikke skulle dra ut på byen ol. han jobber borte så jeg var alene mye i utgangspunktet.sjalusien begynte å koke, vi som hadde gjort så å si alt sammen før uten noe problem skulle ikke kunne gjør noe alene el sammen med andre..ikke en gang kafe var ok, han måtte i så tilfelle ha med seg noen andre,,,kjedelig å dra med bare meg...

vi var sammen 4år. han har hatt turbulente forhold bak seg, å har en unge fra før også,

dro fra han da jeg oppdaget at han skulle treff ei annen ute på byen, han benektet all kontakt med ho,,selv viste jeg at han sku treff ho. å de begge laug..så da var nok nok for min del, skuffa sint å lei meg så dro jeg. hn si nå at det var pga min sjalusi at han ikke sa noe,,,men hvorfor?jeg fåreslo at vi kunne få barnevakt å dra ut sammen for en gangs skyld,mn det gikk ikke for det var gutte kveld...

han har masse kontakt med ho nu, fester sammen, shopper sammen(noe han aldri ville med meg)

blir mye rot her,men er så sint å skuffa. er følelses messig egentlig langt over han. han er ikke verdt en tåre mere, men så har vi jo da en liten en som fortjener så mye bedre en dette...vi er alerede uenige om økonomiske ting, så jeg er redd når bidraget bi utregnet så er vi ikke lengre på talefot...han vil ha privat avtale...noe som tilsi at æ sku få en sum fast, å når det var noe lille gullet treng så skulle han bidra, om han hadde penger da....om jeg får det jeg har rettsmessig krav på så trenger jeg ikke kryp å be han om penger...har ikke jobb å gå til selv etter permisjon, å pga plager under svangerskapet fikk jeg ikke jobba maksimalt , så fødselspengene er ikke så mye å lev for..

det som bekymrer er jo at han ikke forstår at det er til vårt barns beste,,,er ikke ute etter å krev han mest mulig for min ega del..noe mange karnskje gjør,liker å stå på egene ben uavhengig av andre.

usikker på hvilke rettigheter jeg egentlig har,

vil ikke frata min sønn faren sin men det byr meg i mot å send han i fra meg ,vi skulle vær to om dette sammen, ikke hver for oss.

er litt bitter , jeg er mye yngre en han, hvorfor er det ikke jeg som føler meg betta fast?han krevde frihet, jeg synes er upassende når man har en baby..er en kort fase de er så små, hvorfor ikke nyt den tiden, den kommer aldri igjen,,

sliter med å hev meg over de også, sårt å føl seg erstattet så enormt kjapt, han si de bare er venner, men tror ikke et dugg på det. han skulle ha sønn sin en formidag, å klarte glem det...da jeg 4tima senere omsider fikk tak i han sto han å venta utenfor ho,,,de skulle på shopping...kunne skrevet i det uendelige,,,er så mange tanker, å ubesvarte ting her

 

hjelp meg...

[pøber´n & je]

Ikke ta i bruk privat avtale.

Anbefales ikke om dere ikke er veldig gode venner og at du stoler pån.

 

Bitterheta di får du bare komma deg over.

Vondt er det jo, men dere må faktisk samarbeide for ungen sin skyld

 

Du kan ikke nekte han samvær heller, men overnatting trenger du ikke å bynne med enda.

[Anonym bruker]

Prøv deg på bidragsveilederen som ligger på www.trygdeeaten.no

 

Økonomisk kommer du nok til å klare deg.

Søk om overgangsstønad

en ekstra barnetrygd, og så tror jeg du har krav på småbarnsillegg?

 

Når permisjonen får du nok dagpenger, siden du har permisjonspenger nå )

 

Bidraget kan dere avtale privat, men beregn først på den siden jeg henviste til. Dersom du tror det vil bli bråk om bidraget ville jeg gått via trygdeetaten.

Samvær over natta er vel utenkelig ennå? Men barnet har krav på å bli kjent med far også. Så du må nok bare svelge noen kameler og heve deg over det.

Du sier du ikke har følelser for han lenger, men utifra det du skriver får jeg ikke den følelsen....... Håper du blir sterkere av dette, og at det er barnet som kommer i fokus!

[Gjest marie-s]

Helt enig med anonym over her. Dersom du er sikker på at du vet hvor mye han tjener kan dere fint bruke bidragskalkulatoren, få en privat avtale og la denne gå gjennom innkrevingssentralen. På denne måten kan får han en regning derfra og det er kjapp med å kreve inn penger om han ikke betaler, men du får uansett bidragsforskudd.

 

Når det gjelder sammvær så kan dere jo ta det gjennom familevernskontoret etterhvert. Hos oss anbefalte de først overnatting etter at gutten var over året.

 

Og vet du hva? Det er helt i orden å føle seg såret etter noe slikt. En ting jeg lurte på, hvordan er faren med sitt første barn? Har de noe kontakt? Dersom ikke, kunne du tenke deg å ha kontakt med de? Sønnen din har jo alt et eldre søsken som det kan være greit å ha kontakt med.

[Anonym bruker]

han er snill med sitt første barn å vi har hatt han mye siste tiden, de fikk bedre kontakt etter at jeg kom inn i bildet... :)men han er en krevende ung med tourettes å add, så han tøyer grensene til faren..han er lite flink å aktiviser han, mest gla i å se tv å spill..

broren bryr seg egentlig svært lite om lillegullet, men håper virkelig de skal få søskenkontakt, vil jo ikke fra ta han verken far eller bror...

har tenkt på familievernkontoret, han protesterte da jeg nevnte det, men jeg ser ikke for meg at vi blir enige, for i dag er han så opptatt av seg selv å sitt beste så jeg blir fryktelig provosert. barnet er i fokus for meg å han si han og ser det slik, men jeg ba om litt penger til bleier ol men fikk blankt nei, jeg skulle jo ha bidrag så han skulle ikke betal noe... jeg var alene i 5uker nu når han var på jobb å vi enda var samboere, han betalte ikke noe da heller,,,å si at jeg skulle bedt om penger da, noe jeg aldri før har gjort, for når han kom hjem så betalte han på vår mat ol...om jeg ikke hadde så my.jeg har alltid klart meg økonomisk å klarer det nå og,men d provoser så grenseløst at han er så vrang. selv har han nu kjøpt seg klær, parfyme pc pluss pluss, å ikke ei krone til ungen...

hvordan klarer man å hev seg over å bli løget for? jeg har levd for han å barnet vårt, ikke gjort noe for meg selv å det føles så innmari dumt nu.da han var her å hentet barnet vår fikk han tlf om gårdagens fest...han lever helt fritt å uavhengig nu...ser ikke ut som brudde anfekter han ettersom han nu har ei ny å intreser seg for...

ville ikke tatt han tilbake nu, fornufta sier at det ville vært ei diger tabbe. han er ikke voksen nok for ansvaret å forpliktelsene d er i å ha familie.

å det og skuffet meg, for jeg trudde så blindt på han, nu var han lei av bajas livet.