FORTVILET!!!!

[Ceccan**]

jeg og samboeren min har vært sammen ca 3 år.. han er 25 og jeg er straks 24... jeg har snart lyst til å binde meg, at forholdet våres skal utvikle seg litt mer...

 

jeg snakker dermed om forlovelse og giftemål...

jeg har nemli lyst til å være "ung" brud.. alltid drømt om å gifte meg i en alder av 25-27... men hver eneste gang jeg nevner giftemål til min samboer blir han nesten irritert og ber meg om å roe meg.... det nytter seriøst ikke å ta det opp med han.. og vil IKKE prate om dette i det HELE tatt... jeg mener... jeg er 24, og jeg har lyst til å være forlovet ett eller to år slik at jeg får tid til å nyte dette også.. ikke stresse med å planlegge bryllup med EN gang... da må det jo skje noe snart... men han vil jo som sagt ikke det skal nevnes...

Dette er viktig for meg.. veldig også.. spesielt det at vi iallefall skal kunne PRATE om fremtiden uten at han fortest mulig skal prate det bort... og være LITE villig til å prate..han skjønner ikke poenget for det er laaangt frem i fremtiden...... sårer meg..

 

 

samme med barn.. det er det bare å blåse i å prate om.. men jeg ønsker barn etterhvert, men han vil absolutt ikke at dette er nevnes.. syns det er helt unødvendig å prate om det..han mener det ikke er noe samtaleemne engang..

 

men jeg hadde uansett syns det var hyggelig å prate litt om fremtiden jeg da.. om ikke annet.. hvertfall koseprate om det.. men han blir bare sur med engang jeg nevner noe av det....

 

og jeg har tatt det opp med han flere ganger at han blir sur hvis jeg nevner det... og at det er viktig for meg....

 

men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre... er jeg urimelig??? hva mener dere?

[Anonym bruker]

Hei på deg.

Jeg skjønner godt at du har lyst å få litt svar, men tro meg det er nok ikke enkelt for han heller.

Jeg har selv vært i et forhold nå i snart 7 år, og for ett år siden fridde kjæresten min til meg. Jeg ble kjempe glad da. Men så tok panikken meg. Jeg vet ikke hvorfor, jeg elsker han jo over alt på jord. Og han behandler meg som en prinsesse, men jeg fikk bare panikk ved tanken. Jeg ble kvalm og helt svett. Han lurte på hva som skjedde med meg....

Og jeg skulle gjerne likt å gi ham et svar, men jeg visste bare ikke. Det endte opp med at vi nesten ikke snakket om det i det hele tatt. Jeg fikk det litt bedre med meg selv og tanken på dette.

Og nå har vi bestemt oss for å gifte oss 25.august 2007. Holder også på å prøve å bli gravid, andre forsøk denne mnd. Håper vi får det til.

Men jeg tror jeg bare trengte litt tid...Det ble rett og slett litt for mye for meg...

Er jo litt kvalm og svett nå og, men satser på at jeg er gravid )

hehe...

 

Vet ikke om noe av dette hjelper deg overhode...

Men kanskje han rett og slett trenger litt mer tid.

Lykke til.

 

klem