Da er det bestemt...;o(

[Anonym bruker]

Vi skal skilles.... Å du for et nederlag. Jeg føler meg så mislykka fordi vi ikke greier dette.... Også er jeg kjempe redd for hvordan venner og familie kommer til å reagere. Vi var ganske unge når vi gifta oss for 4 år siden, og det var mange som mente at det ikke ville gå... så da kan de si..... " var det ikke det vi sa!?" ...

 

Men jeg tror det er best for oss begge og ikke minst for lille babyen vår... desverre. Selv om jeg egentlig mener at skillsmisse ikke burde vært noe alternativ, og at barn har det best sammen med begge foreldre...

 

Så vanskelig det er å leve noen ganger;o(

[Gjest]

Hei.

Det er ikke ofte jeg går inn på disse sidene for å skrive noe, men nå måtte jeg bare.

Ville bare skrive noen ord til deg.

 

Det er ikke et nederlag å skilles. Det skal ikke være en beslutning du tar for så å føle deg mislykka. Det er ingen som skal si: "var det ikke det vi sa!?". Om du er 18 - 20 el 40 når du gifter deg, er det ingen forunt å vite med sikkerhet at dette varer til døden skiller oss ad. Det er bare slik det fungerer, vi lever uten sikkerhetsnett når det gjelder ekteskap, de kan faktisk ryke. Og selv om du ikke ønsker det selv, kan den andre parten ønske det. Ekteskap er en tøff jobb. Noen ganger går det av seg selv, andre ganger må en jobbe hardere.

 

Når man så har jobbet hardt, ingen har det bra, og man har erkjent at nå går det ikke lengre; ja, så er det nok det beste at man skilles. Noen ganger har faktisk barna det bedre når foreldrene ikke bor sammen.

 

Det er selvsagt trist for deg at dere skal skilles, det er trist når man erkjenner at man skal leve adskilt fra noen man har levd lenge sammen med og delt masse sammen med, uansett grunn for skilsmisssen.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til, og håper at du kan klare å svare til alle de som mener at de vet bedre enn deg (uten å være deg i akkurat ditt ekteskap ) ) at: Jeg vet best hva som er riktig for mitt liv, det er jeg som lever det!

 

For å si det sånn; ingen tilhenger av skilsmisser, men alt har en grunn.

Det er bedre å leve lykkelig alene en ulykkelig sammen med ektefellen.

 

Håper alt går bra med dere. Hold hodet hevet.

 

Hilsen Sansara, som lever i ekteskap nummer 2 i en alder av 29 år....

[kezz]

hvor gammel er barna deres??

 

 

[Anonym bruker]

uff, det vra trist.... men fungerer ikke et forhold så er det kanskje det beste synes jeg.... ekstra tungt er det vel når en har fått et lite barn sammen og lykken skal være fullkommen... men ang. barn og skillte foreldre så er MIN mening at selvfølgelig er det beste for barnet om foreldrene bor sammen. men det er om foreldrene har det BRA sammen!!! men når foreldrene flytter fra hverandre er det så utrolig viktig at foreldrene kan samarbeide, og ihvertfall oppføre seg bra mot hverandre når barna er tilstede... da tror jeg barna kan ha det like bra, selv om foreldrene bor på hver sin plass.... men dette er MINE meninger... har selv skilte foreldre og har det bare bra, men mine klarte ikke samarbeide, og ingenting såra meg mer enn når den ene prata drit om den andre...

 

Selv om jeg har skilte foreldre vil nok ikke det hindre meg i å skille meg, dersom det skulle bli aktuelt (noe jeg selvfølgelig håper at aldri vil skje). men jeg skal passe på samarbeidet mellom oss... Barnet mitt skla ihvertfall da føle seg trygg på at han har en mamma og pappa som er glad i han og at han kan være lojal mot begge foreldrene uten å ha dårlig samvittighet mot den andre... han skal tørre å si at "idag har jeg lyst til pappa" uten at jeg skal svare negativt på det!!!

 

 

Dette ble rotete, var bare noen tanker om det!!!

[Anonym bruker]

Tusen takk for , varme og oppmuntrende ord. Jeg griner mens jeg leser, men de gjorde godt alikevel.

 

Vi har et barn på 9 mnd... Hun var ikke planlagt (men veldig ønska og elska). Jeg tenker at det er bedre å gå nå mens hun er så liten...

 

 

HI

[Anonym bruker]

Og ja, selvfølgelig kommer vi til å samarbeide bra om barnet vårt. Vi er ikke sinte eller bitre noen av oss selv om det er veldig sårt. Dessuten kan jeg faktisk se for meg at vi, når alt har roet seg, kan fortsette å være venner... (ikke noe luftboble det altså;-D)

 

HI

[Kamilla, Daniel&Sanne]

Ville bare sende deg en trøsteklem jeg. Kan ikke forestille meg hvor vondt det må være. Men du får trøste deg med at det helt sikkert er til det beste for alle parter. Håper du får støtte av venner og familie. Tenker på deg:)

[Gjest]

Bare hyggelig. Jeg vet så altfor godt selv hvor forferdelig vondt og vanskelig det er.

hvis dere ikke får det til å fungere, og du vet at du til syvende og sist ønsker å gå til slutt likevel er det helt klart bedre å gjøre det nå enn om tre år. Da har de blitt vant til at mamma og pappa er i samme hus og uendelig oppmerksomme på endringer.

 

Lykke til igjen.

 

Skal tenke på deg.

[Anonym bruker]

svarte ovenfor.. hvordan det?