ny gift å i ett sant helvete

[Anonym bruker]

jeg 21 og min mann 20 hadd det kjmpe bra fikk en vakker gutt sammen og vi giftet oss.

men etter bryllupet har han forandret seg,han sier gullet vårt ikke er hans,at jeg er stygg,fet og at ha nvil drepe meg.

han skriker å skremmer nurket vårt han spytter på meg.

mine foreldre betalte hele bryllupet og tør ikke si dette til dem,de spurte oss 100 ganger o vi var sikre så nå sitter jeg med draps og volds trusler,han skal ta ifra meg sønnen min (som han sier ikke er hans) han skal ha halvparten av leiligheten som jeg kjøpte før vi ble gift å flyttet sammen...

nå har han akkurat løpt ut døren her å jeg har fått roet min lille engel men er så nervøs for at han skal komme tilbke med det humøret han dro i,jeg løper fra vindu til vindu for å sjekke at han ikke er der.

vet ikk hva jeg skal jeg gjøre lenger blir så sliten å lei ville jo bare ha det bra.

 

måtte bare få dette ut å viste ingen andre steder så jeg valgte dere jenter..

[Miiia]

oioioi... Hadde jeg vært deg ville jeg ha snakke med foreldrene dine, skjønner det med at de har betalt osv, men du er dattra dems og du kommer før alle pengene i verden så det er nok viktigre for de at du kommer til de i en slik situasjon enn pengene de brukte på bryllupet...

Tror du de vil at du skal sitte hjemme med en mann som skremmer livet av dattern demns og barnebarne..?? det tror ikke jeg, dra en tur og snakk med de du, så kanskje de hjelper deg å finne en løsning.. For sammen med mannen din kan du jo bare ikke forstette å bo, det er jo soleklart..!! Tenk hvis han en dag finner ut at han ska gjøre noe ut av truslene??

 

 

Håper virkelig du finner en løsning og at alt ordner seg for deg og lilleGutten din=)) Skriv gjerne inn og fortell hvordan det går..!!

 

MasseTrøsteKlemmerFraMeg***

[Beama]

Dette er ikke bra! du kan ikke fortsette å leve i ett sånt forhold.

Snakk med foreldrene dine... tror ikke de vil at du skal leve i ett sånt forhold uansett hvor mye bryllup de har betalt.

Du er datteren deres og det betyr nok mer enn penger, og vil tro at de vil at datteren og barnebarnet skal være i trygge og rolige omgivelser.

 

Hvis du fremdeles ikke tørr å snakke med foreldrene dine.. ta kontakt med familievern kontoret der du bor... de er flinke til å hjelpe i slike situasjoner.

Har dere noen ekteskapskontrakt.. ang særeie eller felleseie?

Har dere vært gift lenge?

 

Uansett så håper jeg at du kommer deg ut av det forholdet! Ønsker deg masse lykke til!

 

masse klemmer

[Anonym bruker]

ja hadde jeg bare turt å fortelle de hvordan jeg har det så.

nå sitter jeg her alene igjen etter en regle om at jeg har gjort han syk +++++ å han hyla og skrek men hekldigvis gikk han å da sovnet gullet mitt uten problemer.

tror jeg velger å reise ett stykke unna på familie besøk over lengere tid jeg få ting litt på avstand.

er jo helt klart at min sønn har det 10 ganger bedre uten at han bor hjemme hos oss.

i går kveld fikk jeg høre samme regla om at han skulle aldri skade meg mer eller skremme gulle vårt men i dag ble det brutt..

uff får gå å rydde opp i alt som ble kastet rundt jeg nå da..

men må si det er deilig å få det ut..

 

hovedinnlegger her

[Gjest]

Håper det går bra med deg... Blir så redd når jeg leser sånt jeg! Du må tenke på gutten din og deg selv, en liten baby skal ikke måtte ha det sånn, ikke du heller!

[ida_m_1987 og Thea Louise]

sitter her med gåsehud og tårer i øynene..kom deg vekk derfra! snakk med noen som kan hjelpe deg gjennom dette...og kom deg fortest mulig vekk fra han...håper alt går bra til slutt...*krysser fingrer og tær for deg og din lille prins*

[Frysh]

Du må bare komme deg vekk derfra.

Det er ikke bra for babyen eller deg.

Syns du bør snakke med foreldrene dine,de kommer nok til å forstå selv om de var skeptiske fra begynnelsen.

 

 

Lykke til.

[veronica_81]

Var i samme situasjon... Endte opp med at jeg havnet på sykehus.. Han var heller ikke sånn "før"..

Vet ikke hvorfor din mann er sånn, men i dette tilfelle var det en del tanker og psykiske problemer som ble forsterket av det at han fikk barn.. Også begynte han å putte i seg piller for å takle hverdagen, noe som bare gjorde han værre.Han hadde ingen fin barndom selv.. Tror menn også kan få fødselsdepresjoner/psykoser. Han bor nå i nabokommunen og får hjelp av psykolog.

Men er jo vanskelig å vite om din har problemer eller om han bare er en gal psyko.. Men kanskje du kan prøve å snakke med han en gang dere er venner og allt virker bra? Ikke når du ser han er i dårlig humør.. Høre om det er noe som plager han siden han har blitt så fornadret i det siste...om det er noe i veien.. Ikke mas men si at du er der for han om han vil.

Deretter er det vel opp til han hva som skjer, men da har du ihvertfall gjort det du kan! Og om han ikke ser problemene i det hele tatt og blir værre må du bare backe unna før du blir skada fysisk også.

[veronica_81]

Kan jo legge til at de gangene min var værst var etter at han hadde rusa seg, vet ikke om mannen din gjør det.

Men da var han sykelig sjalu, beskyldte meg for å ha hatt trekant med 2 70åringer.. skulle drepe meg.. spytta på meg.. så at alt var min feil osv..

Dagen etter når ting var ute av kroppen var det unnskyld, og skal aldri skje igjen og sånn..

Bare minnet meg veldig om vår situajson... som er en kombinasjon av psykiske problemer og piller/alkohol.

[Anonym bruker]

han går ikke på piller/alkohol...

i perioder er det bra men i dag virket det som om det var på vei til å ble ett sant helvete men han roet seg igjen.

vi har sankket om psykolog og han sier han skla,så snur det fort om å da er det jeg som gjør han syk drar opp spesielt den ene x min.

at jeg har hvert sammens med en mer enn han.

jeg klarer rett å slett ikke snakke med noen i mitt nær miljø om dette så da er det jo å ty til dere jenter uten dere vet jeg ikke hva jeg hadde gjort..

prøver å psyke meg opp men min mor skal ikke bli stresset opp pga noe hjerte greier så da holder jeg det heller inni meg og håper noen en vakker dag ser/oppdager hvordan jeg lever.

men men har jo mat på bordet og tak over hodet så da skal jeg vel egentlig være glad...

[Mulan - Og to søte trollunger!]

du skal ikke være glad for at du har mat på bordet og tak over hodet, om du lever i et sånt forhold! Eller glad for det kan du jo være, ting kan ofte være verre, men man skal ha det BRA, og det har jo ikke du.

Mitt råd er som de andres, kom deg unna og IKKE la barnet ditt vokse opp med en så ustabil far. Tenk på barnet!!!!!!

[Mamman til Noah og Frida:)]

Uff, stakkars deg!! Fikk helt vondt i kroppen av å lese dette...er jo noen dager siden du skrev sist...lurer fælt på hvordan det går med deg??

Du er nødt til å snakke med foreldrene dine eller noen andre du stoler på., det går jo ikke an å ha det sånn!? Med tanke på den lille også, ikke bra....

 

[Anonym bruker]

hei..

det går bedre nå,fikk snakket med foreldrene mine i stad og han er ute av leiligheten (skal tilbke for å hente noe når han finner leilighet) han ringer,skriver meld å holder på om hvor høyt han elsker oss og at han ikke har ment noe av det han sa..

som vanelig var det (skla drepe deg,skla drepe dere,du gjør meg syk,bare vent++++ også snur det plutselig om å han er en annen person,har aldri sett den siden av han som har vist seg den siste tiden han blir mer å mer syk knuste både mob å hus tlf her om dagen,ødelegger når jeg har avtaler med venninner,lager innkasso saker på regningene mine å sier han har betalt noe han ikke har gjort.gir meg skyld følse for at han ikke får flytte hjem til sine foreldre eller at de ikke bryr seg.. å mine bryr seg å prøver å hjelpe meg..

men nå er vel det meste over,håper bare jeg klarer å være sterk å ikke gi etter nå...

engelen min har akkurat sovnet å jeg er så utrolig ensom,alt har gått bra til nå.

jeg er sulten men orker ikke mat,jeg er trøtt men vil ikke sove men nå skla jeg slutte å klage å gå å sette meg i sofan å drikke ett glass med kald cola å se på tv kanskje jeg sovner..

[Anonym bruker]

Et godt råd: ta vare på alle meldinger fra han! De kan du få god bruk for senere, hvis det skulle bli noen problemer i forhold til barnet... Han har jo rett på samvær, og da er det veldig viktig at du kan bevise hvordan han er, så du slipper å måtte sende barnet ditt alene til han, og kanskje risikere å ikke bli trodd. Jeg vet hvordan sånne mennesker kan være, og hvor viktig det er å sørge for å ha vitner som kan bekfrefte det du sier, og at du sparer på alt du har av tekstmeldinger etc fra han. Du kan, og bør, også gå til politiet og fortelle hvordan han holder på, hvis det er veldig ille kan du anmelde han for drapstrusler, som politiet ser veldig alvorlig på, og du kan få besøksforbud og voldsalarm. Dette er viktig med tanke på barnet. Han høres ut som en psykopat utfra det du forteller.

[Lavendel*06*10*]

hum.. vet jeg hvem du er ?

[Anonym bruker]

nei tror ikke det,hva heter du da???

[Lavendel*06*10*]

bare lurte på om du var fra Østfold.-- ?

[Anonym bruker]

er fra indreøstfold

[Lavendel*06*10*]

Men om du ikke vet hvem jeg er, så vet heller ikke jeg hvem du er

[Anonym bruker]

det er jo sant..