Anonym bruker Skrevet 15. september 2006 #1 Skrevet 15. september 2006 Kjæresten min har barn fra før. Tre jenter. Jeg må helt ærlig innrømme at jeg jeg ba på mine knær inne i meg om at vårt felles barn skulle bli en gutt. Slik at det ble annerledes for han, osv, osv... Slike tanker som mange av dere vet om.... Jeg var helt syk etter å vite kjønnet da jeg var gravid. Ultralyden viste jente... Jeg var knust... Jeg visste at han innerst inne håpet at det skulle være en gutt. Og reaksjonen hans på sykehuset var: Han viste hverken glede eller skuffelse over å vite kjønnet. Jeg hadde drømt i mange år etter å se reaksjonen hans da de skulle si det var en gutt. Jeg var så bombe sikker at det ikke var mulig å fa fire jenter på rad..... Jeg gråt og gråt... Jeg var så skuffet... Om jeg skammet meg noe så innmari... Hvorfor ikke glede seg over at barnet så velskapt ut???? Innerst inne for meg, var det jo akkurat det samme. Jeg hadde jo ingen barn, og jente eller gutt spilte jo egentlig ikke noen rolle. Om han ikke hadde hatt barn fra før hadde jeg ikke brydd meg i det hele tatt. Men det var så viktig for meg at det skulle være annerledes og nytt for han... Til og med dagen før jeg fødte hadde jeg håpet om at det skulle bli en gutt, og at ultralyden viste feil. Jenta kom, og siden det øyeblikket har jeg aldri tenkt den tanken igjen. Jeg er bare så vanvittig takknemlig for at det er nemlig henne!!!!!! Og nå er jeg glad for at det ikke er en gutt... Men jeg er redd.... Vi har snakket om å få flere barn, og jeg ønsker meg ett barn til... Og dessverre så fantaserer jeg fortsatt om at det skal være en gutt neste gang... Hva skal jeg gjøre?? Hvordan skal jeg bli kvitt disse dårlige tankene?? Jeg vet det går over når barnet er født, men graviditetn blir ødelagt om jeg skal gå å ønske meg noe annet enn det jeg får... Og det er direkte skamfullt å i det hele tatt ha slike tanker... Jeg gråt så innmari når mannen min sa til meg i 7. mnd: "Jeg vet hvordan vi skal lage en gutt neste gang, vi må bare... bla, bla, bla...." Jeg hadde ikke født jenta vår en gang, og han fantaserte om gutten som skulle bli etter at jenta ble født... Det var leit... Håper dere ikke fordømmer meg. Jeg elsker jenta vår overalt på denne jord, og jeg vet jeg kommer til å gjøre det om det blir en jente neste gang også. Er det noen som forstår meg??
~anette & lukas + ella ~ Skrevet 15. september 2006 #2 Skrevet 15. september 2006 Jeg forstår deg veldig godt. Min samboer har to gutter fra før av. Når vi planla å få barn ønsket han seg inderlig ei jente. Da vi var på ultralyd fant vi ut at det ble en gutt. Må innrømme at vi ble litt "skuffa" begge to, men vi gledet oss allikevell. Nå er vi begge kjempe glad for nettopp Lukas ble født. Vi har begge snakket om å prøve å få en jente neste gang Ingenting å skamme seg for synes jeg. Vil rose deg for at du tør å være ærlig
Gjest Skrevet 15. september 2006 #3 Skrevet 15. september 2006 Uff, det hørtes ikke lett ut... Jeg forstår hvordan du tenker, og det er klart når samboeren din har jenter fra før så er det naturlig og ønske seg det andre kjønnet!! Så har man opplevd å ha både gutt og jente!! Jeg selv "ønsket" meg gutt fordi jeg selv skulle ønske at jeg hadde hatt en storebror som kunne "passet" på meg når jeg var liten.. Vi fikk også beskjed om at det kom ei jente, men i siste liten fikk vi vite at det ble en gutt i stedet.. Men jeg er som deg, hadde blitt glad uansett om det var gutt eller jente, bare det var friskt og velskapt!!! Jeg dømmer deg ikke... Men hva med å la vær å få vite kjønnet neste gang? Så slipper du å ødelegge graviditeten neste gang?? Det er jo 50/50 sjanse!!!! Sender deg en klem også jeg...
florica Skrevet 15. september 2006 #4 Skrevet 15. september 2006 Hei, synnes at råd du fikk fra mammaen tl oliver er veldig bra. Til tross for at dette er første barn hos oss og det kunne være hva som helst ønsket vi jente, også ble det gutt og vi er kjempe glade at det ble han.... jeg må innrømme at jeg tenker et barn til og da vl jeg helst ha jente men hvem vet, kansje jeg skal la være å vite kjønnet og ikke ta sambo på ul heller(han skjønte forrige gang at det blir gutt,da jeg var gravid i uke 13-legen sa at det er ikke sikkert, men han var det) Du anner ikke hvor mange som er i samme båt som deg.....å dømme deg? ikke tale om. Stor klem
Anonym bruker Skrevet 15. september 2006 #5 Skrevet 15. september 2006 Bare til informasjon: det er mannens spermceller som avgjør hvilket kjønn det blir...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå