2-åring nettopp storebror- vanskelig å legge om kvelden...

[Gjest]

hvor lenge vil dette stå på mån tro? han har siste uken vært vanskelig å legge, griner og vil komme opp og klemme og kose. vi går ut og inn begge to, gir han kos, snakker med han og sier at mamma og pappa er her osv... skjønner jo at dette er trygghetsbehov og forvirring ifm at han er blitt storebror for tre uker siden.. og han må jo få all den kos og trygghet han har behov for! men hvor lenge står dette på? noen som har erfaringer å dele?

[Gayza]

Da minsten ble født så gjorde vi leggestunden til en mor-barn kosestund. Det var bare jeg som la ham den første uka (eller var det to uker?). Vi kosa og tøysa masse under stellet + at jeg sang nattasang til ham. Jeg satt ved senga hans og prata masse med ham før han la seg til å sove. Jeg var også rett utenfor rommet hans de første kveldene sånn at hvis han spurte etter meg gikk jeg rett inn til ham og strøk litt på ham. Dette stod vel på noen uker tror jeg. Nå spør han etter mamma og pappa et par ganger før han sovner. Minsten er blitt 4,5 mnd.

[Gjest]

Det samme skjedde her. Storesøster begynte plutselig å nekte å legge seg da lillebror kom til verden. De første ukene brukte vi en "snill taktikk". Vi ga henne den kos og oppmerksomhet hun ba om. Det utartet seg og hun tøyde strikken lenger og lenger. Vi skjønte at dette ikke fungerte som planlagt. Gir du lillefingeren, vil de ha hele armen... Så pratet vi med henne og fortalt at mamma og pappa ikke kunne sitte/ligge inne hos henne når hun hadde lagt seg og vi satte igang med en ny taktikk. (Vi brukte god tid på leggeseansen, slik at vi var sikre på at hun hadde fått all den kos hun hadde behov for). Hver gang hun gikk ut av senga, puttet vi henne rett tilbake og sa natta, uten noe snikk snakk eller kos. De første kveldene skrek hun og slo seg vrang. Deretter taklet hun oss elegant ved at hun skjønte at vi kom opp hver gang hun gikk ut av senga. Hun gliste hver gang vi kom og kunne fortsette å gå ut opptil 30 ganger (1-1.5time) før hun ga seg. Dette gikk gale vegen igjen... Vi fortsatte i noen uker, da vi har lært at det viktigste er å være konsekvent. Men nei - Vår snuppe er en smart frøken som ikke lar seg vippe av pinnen.

Ny taktikk: Vi begynte å ignorere henne. Siden soverommene er i en egen etasje, kunne vi la henne stå utenfor rommet sitt uten å få noen respons. Hun ble skikkelig paff. Vi gikk opp etter ca 15 min (da hadde hun begynt å gråte litt), og hun sovna da vi la henne. Denne taktikken fungerte i 3 dager. Da var hun ovenpå igjen og bestemt på å vippe mamma og pappa av pinnen på ny! Hun holdt ut i evigheter, lekte og bablet i vei. Gikk bare ut igjen, hvis vi gikk opp og la henne.

Vi prøvde så med bestikkelser. Jeg kjøpte en liten rosa bok og et lass klistremerker. Hver kveld hun ble værende i senga, skulle hun få et klistremerke til å lime i boka si. Dette var veldig stas og fungerte 3 ganger, så var det slutt...

Det vi nå hadde lært var: Jenta er smart og utspekulert! Hun trenger kos og oppmerksomhet, men skal ikke få bestemme hvor mye. Hun er sårbar, og de kveldene vi har vært strenge og det har fårt til gråt før hun har sovnet, har hun våknet oftere på natta med vonde drømmer. Vi MÅ være konsekvente, men finne en metode som dekker hennes behov uten at hun utnytter oss.

Den gylne middelvei er vanskelig å finne. De siste par ukene har vi gjort følgende: Både mamma og pappa kommer inn på rommet for å si natta. Hun får sitte på fanget og kose mens vi leser eller synger. Vi prater om hva vi skal finne på i morgen slik at hun tenker på noe positivt når hun legger seg. Vi forteller at "alle barn ligger nå og sover, og hvis vi ikke sover om natta, er vi for trøtte til å gjøre det vi har pratet om neste dag" Vi klarer stort sett å overtale henne til å legge seg ned før vi går ut. Vi går ikke ut før hun går med på å si natta og gi oss natta-kos. Etter at vi begynte med denne leggerutinen, har hun gått ut av rommet 0-2 ganger etter legging. Vi prater sammen og gir nattaklem når vi putter henne i seng igjen, men det er da helt uaktuelt å sitte/ligge på rommet hennes etter den første leggeseansen.

Konklusjonen er at de små er i en sårbar fase, og må føle at de blir hørt, og at leggingen foregår på deres premisser, selvom det kanskje ikke er tilfelle (vi voksne må være smartere enn barna våre)

Storesøster er 2år og to uker. Lillebror er 4.5mnd.

[Gjest]

ja, har også merket at han tøyer grensene sine nå.. han prøver liksom hele tiden, og blir lei seg, fornermet og sint da han ikke får det slik han vil. det gjelder ting hele døgnet, ikke bare ved legging. igår kveld var det mye lettere å legge han, han roet seg fort og sa god natt og sovnet. men han våknet i natt og var veldig urolig, da var det bare mamma som kunne roa han. hjalp ikke når pappa prøvde.. så det er nok noe der, at han vil ha min oppmerksomhet eller noe..