Northernlights

[Muffinsmamma]

 

Har du 6 unger?

 

Jeg har en liten en på 4 mnd. Tenkte du er rette person å spörre..

Han var en engel de förste 3 mnd. Nå er han mer og mer krevende. kan sitte og rope umotivert og vanskelig å underholde. Ikke minst stresser det meg å ha med ham steder, som til byen, for det har hendt at han bare roper og er sur og ingenting hjelper.

Er dette en fase babyer er igjennom? Jeg pröver å lese meg til alt, men syns det bare står om de "positive" tingene som skjer i utviklingen.

[Northernlights]

Ja, jeg har 6, men de er store de største,da. De 3 eldste er alle over 18.

 

Noen barn er mer krevende som helt små babyer, andre etterhvert som de vokser seg til og blir mer og mer klar over at de er "sin egen person".

 

Det har for meg vært den mest krevende babytiden av alle mine, denne siste.

Han hadde kolikk i 3 mnd, og har skreket masse. Har ikke sovet ei eneste natt enda siden fødselen i oktober i fjor. Sånt tar på.

Jeg kommer ikke til å se tilbake på babytiden som ei flott og god tid, men som veldig slitsom.

 

Selvsagt har det vært flott å se han vokse og utvikle seg. Er ikke sånn jeg mener det. Men det har vært mye slit, synes jeg,- men selvsagt mange gode kosestunder innimellom.

Noen barn er bare mer krevende enn andre.

 

Dess eldre babyen blir, dess mere krever den av deg, - pluss at man også får tannframbrudd og introdusering av annen mat etterhvert, som igjen kan gjøre babyen urolig. Jeg har alltid sett på mine barn , når de ble sånn "utolmodige", at hjernen deres var mer utviklet enn det de greide å gi utrykk for. Altså; De VET at det går an ¨krype, men får det ikke til. De VET at det går an å gå, men klarer det ikke. De VET at det går an å snakke med ord, men greier ikke formulere dem. (dette oppdager du når barnet ditt blir større).

Noen av dem blir da frustrerte. Og hva annet kan de da gjøre enn å sutre og "rope"? =)

 

Babyer er som folk flest,med andre ord; Forskjellig gemytt og behov.

En på bare 4 mnd har fremdeles masse behov for kroppskontakt, og de liker dessuten sterke klare fargesprakende leker de kan ta i. Har du babygym? Det likte poden her veldig godt.

 

Det er ikke alltid bare positivt å ha baby i hus. Ikke bare ren og skjær lykke.

Er enig i at det ofte står mest om de positive, og ikke så mye det negative når man nettopp har fått baby.

Hadde det stått mer om det negative, hadde nybakte mødre og fedre kanskje ikke følt seg så tilsidesatt og alene.

Spedbarnstiden er krevende. Heldigvis har den også gode sider. Og i ettertid kommer du til å se at vi mødre har en flott evne til å glemme det negative, og bare huske det som er godt. Nesten, iallefall.

 

Er nesten som en fødsel; Man glemmer etterhvert hvor vondt det egentlig gjorde.

 

Oi...ble litt for langt det her.

Svaret kunne vært kort og godt: "Ja, babyer går igjennom faser. Alt er normalt!"

=)

 

[Muffinsmamma]

 

Tusen takk for svar!

Imponerende med 6 unger. Det er så flott syns jeg, at det fortsatt fins folk som skaffer så mange. Desverre har jeg begynt litt for seint til å få så mange, men kunne godt tenkt meg tre. Kommer selv fra familie med 4 barn.

 

Man ser jo på disse sidene at unger er forskjellige. Jeg tenker ofte på Darwins läre og "survival of the fittest" - noen er sterke og glupske, andre svakere og trenger mer hjelp, og det er jo så flott at man i vår tid kan få så masse hjelp via medisiner, morsmelkserstatninger, etc. Har värt heldig å fått en frisk og rask gutt, og vet at mine "problemer" bare er småtterier iforhold til mange andre!

 

Jeg har en babygym, og han liker den, og jeg merker også at sterke farger tiltrekker ham. Har noen sånne fisher-price-leker som han aldri blir lei av:)

 

Snart skal jeg väre alene med ham(mannen min har hatt fri leeenge... luksus) og er sikkert derfor jeg blir litt stresset også. Föler meg litt kastet ut i det.

 

Nok en gang, flott at det fins en 6-barnsmor med masse erfaring på disse sidene, jeg beundrer deg altså!