Hun sier hun ikke liker barnehagen...

[Anonym bruker]

Jenta mi går nå i sin 3. barnehage på like mange år. Den første barnehagen elsket hun, og kunne ikke få sagt ha det fort nok. Hun gikk der fra hun var 1,5 - 2 år. Det neste året gikk hun i en barnehage der hun kjedet seg litt, for de andre barna var yngre enn henne, men hun maste likevel på å få gå i barnehagen hver lørdag og søndag.

 

Nå er hun 3 og har begynt i stor avdeling, og jeg tror hun sliter litt med å føle seg hjemme. Hun er veldig knyttet til den ene assistenten der, men hun sier likevel at hun ikke vil i barnehagen når vi vekker henne om morgenen. Hun griner ikke, og sier ha det når vi går, men hun ser ikke glad ut. Før lyste hele ansiktet hennes opp da vi sa barnehage, nå er det mer "ok, jeg må vel det" som lyser av henne. Det er ekkelt.

 

Noen med råd eller erfaring?

[Anonym bruker]

Råd...slutt å bytte barnehage. Jo eldre barna er, jo værre er det. Men det kommer sikker til å gå seg til.

[Anonym bruker]

Det er jo ikke alltid sånn at man har noe valg om å bytte barnehage....

Vår eldste har også uheldigvis vært nødt til å bytte oppholdssted en del ganger, først fordi vi ikke fikk barnehageplass, og når vi først fikk var den såpass langt unna at det ble for mye slit å kjøre så langt hver dag. Nå er han i sin andre barnehage, men sitt fjerde sted. Og det har ikke vært bare enkelt, selv om han sluttet i den gamle barnehagen i juni, snakker han fortsatt om at det var mye kosligere der. Og det gjør jo vondt å høre på. Likevel hører vi på måten han snakker om den nye barnehagen på at han liker seg bedre og bedre. Vi kan ikke annet enn å stole på at det går seg til, tror jeg. Og det tror jeg det gjør for dere også!

 

Kanksje er det litt sånn at de får litt vanskeligheter med å føle seg trygg på at de får fortsette i denne barnehagen, og at etterhvert som de venner seg til det, og glemmer at de har byttet, så vil det bli bedre. Jeg tror ihvertfall at så sant dere ikke har noen dårlig følelse for barnehagen i seg selv, vil det gå seg til. Det kan bare ta litt tid, for jenta har blitt større og kan lettere huske at ting ikke alltid har vært sånn de er akkurat nå. Da hun var 1,5 år hadde hun sannsynligvis glemt i løpet av et par uker at hun pleide å være hjemme hele tiden. Nå kanskje hun husker navnet på barn og voksne hun likte å leke med ol.

 

Ingen konkrete råd her, nei.... Men erfaringen tilsier at det bare tar litt tid! Lykke til!

[mammaen til Li@m]

Jeg synes du boer ta det opp med de ansatte i barnehagen; de vet sikkert litt om bakgrunnen til dattereren din allerede, med at hun har skiftet mye barnehager/grupper i det siste osv.

De vil gjoere alt de kan for aa forsikre baade deg og datteren din om at alt er bra, og vil gjoere det de kan for at hun skal trives i barnehagen.

Lykke til!

[partyoffive]

Jeg har en datter som var 3 i Mai, som har en lignende situasjon. Hun graater ikke naar vi tar henne til barnehagen, men sier hun ikke vil. Hun vinker og sier hadet uten problemer, men ser ikke glad ut. Dette er hennes andre barnehage ogsaa.

 

Med min datter tror jeg det rett og slett har med hennes personlighet og gjore. hun leker veldig godt alene, har gjort det siden hun var baby. Leker ogsaa godt med et par andre barn av gangen, men har aldri trives godt i store grupper. Hun liker ikke mye oppmerksomhet, og blir litt sjenert i store grupper. Da er det lett at man sklir litt til siden, og hvis de ansatte ikke er flinke til aa passe paa og inkludere henne naar hun ikke tar steget selv kan hun kanskje bli litt trist..?

 

Vi er vant med at alt tar tid med henne, saa vi haaper at ting blir bedre.

 

Lykke til!

[Wopi]

For det første: Be om en samtale med barnehagen, og spør hvordan de opplever at hun har det. Og fortell hva deres tanker er. I neste omgang, gi henne tid. Det tar tid å bli trygg. Og jeg tipper at selv om hun ikke jubler av glede over barnehagen - så har hun det bra der når dere ikke er der. :-)

 

Snakk positivt om barnehagen, og vis interesse. Vær også åpen hvis hun tydelig viser ubehag, spør om hun vil fortelle deg noe e.l. Still åpne spm, ikke jA og NEI.

[cielo *to barns mamma*]

Har desverre ikke noe råd. Men er i nesten samme situasjon. Datteren vår på fire har gått to måneder i barnehagen og sier hun ikke vil, hun ber og trygler om å få slippe å gå dit. Nå i høstferien har jeg vært litt nølende til at hun må være der og sagt at hun ikke trenger være der så mye denne uken, og det har ført til at hun ser en mulighet for å slippe helt så nå har hun mast ekstra mye om å få slutte i barnehagen. Hun sier at hun lover å være snill og gjøre alt vi sier hvis hun får slutte og heller være hjemme. Er så vondt å høre på så jeg begynner å lure på å ta henne ut av barnehagen.

 

De annsatte sier hun stortrives der og de kan ikke skjønne at hun sier hun ikke vil gå dit. Ser jo også at hun leker og har det gøy når jeg henter henne, men så fort hun ser meg vil hun hjem. Når jeg leverer henne ser jeg at hun er lei seg og sier med tårer i øynene at jeg ikke må vente for lenge med å hente henne, så liksom stålsetter hun seg og går inn.

 

Trodde dette skulle gå over jeg, men synes det tar litt tid. Vurderer som sagt å ta henne ut derfra og heller ha henne hjemme, men er veldig usikker. Jeg er hjemme med nyfødt baby og blir ganske sliten til tider, men synes det er så trist at den eldste ikke skal ha det bra. Hun kan fremdeles leke med jevngamle noen timer hver dag hvis hun er hjemme med meg.

 

Hm.... dette ble et langt innlegg og kanskje litt lite hjelpsomt, bare strømmet ut av meg siden jeg sliter med dette akkurat nå. Håper det løser seg greit for oss da. Lykke til !

[Ingenting Tingeling]

Jeg ville nok ikke tatt henne ut i fra barnehagen dersom de ansatte sier at hun ser ut til å trives. Kanskje er hun heller litt sjalu på at det er en ny baby hjemme, og føler at hun ikke får nok oppmerksomhet fra deg? Og i så fall må du jo prate med henne om det, at du f.eks. er like glad i henne som før, at dere ikke kan finne på like mye gøy dersom hun er hjemme, og at dere heller setter av tid til å være sammen kun dere to sånn av og til.

 

Spør de ansatte i barnehagen om konkrete ting de har gjort, om det ser ut som at hun har hatt det artig, hvem hun har lekt med osv. Vår barnehage tar bilder hver dag som de henger opp slik at vi foreldrene skal vite hva har gjort, og slik at barna kan prate om det etterpå. Veldig viktig for oss voksne å vite mest mulig, og f.eks. spørre om ikke det og det var gøy, og si at barnehagetanta fortalte at "du syntes at det var kjempegøy å leke sammen med..." osv. Ikke alltid så lett å være helt sikker på at barnet trives i barnehagen, selv om de ansatte sier det.