Gjest poda Skrevet 15. september 2006 #1 Skrevet 15. september 2006 Hei, Tenkte å høre litt om deres synspunkt på når dere synes det er på tide å sette grenser for barna? Dette gjelder spesielt for vårt vedkommende ved matbordet. Jenta vår er nå 1,5 år og hun har en stund nå vært veldig utolmodig ved matbordet. Hun spiser kun noen få matbiter, og så skal hun ned av stolen og henter masse leker/bøker og skal så sitte på fanget og bli matet av meg. Sikkert veldig koselig for henne, da. Tenkte at nå begynner hun vel å bli såpass stor at vi kan være strenge på at hun sitter fint i stolen sin og spiser til hun er ferdig - hva synes dere? Vi prøvde her i går, men det ble fryktelig hyl og grin - hun var helt rød i fjeset av sinne. Måtte til slutt ta henne ned av stolen, for mannen min er litt mer bløt enn meg og syntes at nok var nok. Imidlertid så fort hun er nede så er humøret på topp og hun fyker inn i stua og henter bøkene sine. Det ble diskusjon mellom oss voksne da om det er for tidlig å oppdra henne på dette. Jeg mener at hun skjønner alt vi sier (har mange beviser for dette), og at hun nå er begynt å bruke gråt som et middel for å oppnå ting. Mannen min sier at han synes det er for ille hvis hun skal gråte seg opp sånn som hun gjorde. Hvis vi er inkonsekvente, så mener jeg det bare må være forvirrende på henne. Hva synes dere? Jeg mener ikke at hun skal tvinges til å spise, men bare sitte ved bordet til vi sier at hun kan få gå - ikke nødvendigvis helt til vi er ferdige, men til hun selv er god og mett. Synes ikke det er riktig at jeg skal sitte og mate henne etterpå, og fly etter henne med maten rundt... Noen som er enige/uenige?
Expat Skrevet 15. september 2006 #2 Skrevet 15. september 2006 Umm, dette har vi da holdt på med siden barnet var under året. Hun var vel 8-9mnd da vi begynte å trene, lettere da, vettu! En liten dytt i riktig retning tidlig har betydd mye hos oss. Så for tidlig er det overhodet ikke, heller litt sent ute... (men det har kanskje ikke vært så vanskelig for dere så langt?) Noen dager der man ikke får mer hvis man ikke sitter fint ved bordet hjelper nok. Men da må det ikke være noe slinger i valsen, pappa må med på laget! Og hvis dere blir bløte og lar henne komme unna med trassen, så har dere et livlig år forran dere! Av myke metoder har jeg lest om barnehagepersonalet som tar med seg et barn på gangen i 30sek og setter seg og prater om at man skal sitte fint og spise sammen. De har ikke ro i rompa til mer, så etter en runde med slike (hylskriker barnet så ha det på fanget med ansiktet fra deg i en fast og god klem), så sitter de fleste som lys ved bordet. Lykke til!
Gjest poda Skrevet 16. september 2006 #3 Skrevet 16. september 2006 Takk for innlegget. Veldig bra å høre at noen er enige med meg om at det ikke er for tidlig å begynne med oppdragelsen. Andre som har synspunkter, så tas det imot med takk :-).
jazza Skrevet 16. september 2006 #4 Skrevet 16. september 2006 Jeg synes det kan være greit å starte tidlig for å venne barna til forskjellige ting. For meg er det viktig at man ikke har leker med matbordet. Jeg ville heller ikke løpe over hele huset å tørke opp matrester, så det er bare unntaksvis hun får mat i handa som hun kan gå avgårde med. Jenta vår har aldri fått ha leker ved bordet. Hun sitter for det meste i egen stol. Når hun er mett, d.v.s. når hun begynner å kaste mat på gulvet setter vi henne ned da er hun ferdig å spise, selv om vi voksne kanskje ikke er ferdige. Vi løper aldri etter henne med mat. Hun får vente til neste måltid, da er hun som regel sulten. Jenta vår er forresten 1 år og 4 mnd.
Odd Molly Skrevet 16. september 2006 #5 Skrevet 16. september 2006 Hei. Vi har også en liten på 1,5 år som ikke er så glad i å sitte lenge ved bordet. Vi lar han gå ifra, han får sitte på fanget hvis han vil det. Ofte er det bare litt opp og ned før han roer seg og får spist litt mer. Vi har ikke så strenge regler på det, men han får ikke ha leker eller bøker ved bordet når vi spiser. Storebror på 3 gjorde vi det samme med. Fra han var ca 2 år gikk alt mye lettere og vi så at jo eldre han ble jo lengre satt han ved bordet. I dag spiser han til han er ferdig og får gå fra. Etterhvert når minsten blir litt eldre kommer vi til å innføre regel om at de begge må sitte til barna er ferdig. Ellers prøver vi å holde en lett og god tone ved bordet, i håp om at det skal være motivasjon i seg selv for å sitte å kose seg med maten. Uannsett hvordan dere gjør det, lykke til og gi oss gjerne en oppdatering på hvordan det går!
Gjest Skrevet 17. september 2006 #6 Skrevet 17. september 2006 Jente på 15 mnd her - hun spiser selv, setter henne ned når hun begynner å hive på gulvet, da vil hun umiddelbart opp i fanget mitt, får som regel det, ligger på puppen mens jeg spiser ferdig. Hvis hun ikke får komme opp på fanget mitt, vræler hun som om det er mordforsøk på gang. Er så sliten etter jobb at jeg ikke orker "ta kampen," men burde kanskje oppdra henne til at puppen venter til kvelds (får fortsatt morgen-og kveldspupp). Leker ved bordet får hun ikke, men det har aldri vært noe problem, hun er mest glad i gyngehesten sin, og den er for stor til å bære med seg.
Bubba75 Skrevet 18. september 2006 #7 Skrevet 18. september 2006 Jenta vår er 14 mnd. Vi har vært klare hele tiden at vi ikke orker å løpe huset rundt med mat for å prøve å få henne til å spise. Helt fra hun kunne sitte i stol selv, har hun måttet sitte ved bordet når hun spiser. (Med unntak av kveldsmåltidet. Da har vi foreløbig beholdt måltidet som en kosestund.) Akkurat nå er vi inne i en periode hvor hun spiser pålegget, kaster brødskiva på golvet, og så vil ha en ny. Regner med at det går over, så lenge vi er kosekvente på at hun må spise opp først. Blir en del hyl og skrik, men det går bedre for hver dag. Det viktigste er vel at foreldrene setter seg ned og bestemmer seg for hvordan de ønsker at måltidet skal være, og hva man må gjøre for at det skal bli slik. Du får eventuelt si at da får mannen din være den som har henne på fanget resten av måltidet og mater henne. Da hadde hvertfall ikke min mann fått spist noe selv... Kanskje han ser hvor slitsomt det er da.
Monstermamma Skrevet 18. september 2006 #8 Skrevet 18. september 2006 Jeg ville absolutt begynt nå ja! Vi har en liten sinnatagg her på 14 mnd og vi har markert grenser, kall det gjerne oppdragelse, i lang tid vi! Men det viktigste blir nok å plukke ut de punktene dere som voksne er enige om at det er viktig å få gjennomført nå, og være konsekvente på dem! Så kommer resten etterhvert......
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå