Overreagerer jeg????

[Anonym bruker]

Jeg og pappaen til snuppa har ikke vært sammen siden snuppa ble født, men nå er vi kaaaanskje sammen igjen.

Men poenget her er at; hele tiden har jeg bevisst ikke gitt snuppa is og alt sånt usunt som jeg ikke vil hun skal smake ennå. Hun er 10 mnd nå.

Pappen vet også dette veldig godt.

Men nå kom det frem at han hadde latt henne smake litt is for et par mnd siden!!!!!

Dette synes jeg virkelig ikke noe om, fordi han vet at jeg bevisst ikke har gitt henne det, og det er jo en grunn til det.

De har vært minimalt alene, så det var en dag de var ute og trillet.

Han sa han ikke gjorde det bevisst fordi jeg ikke vil det liksom, men fordi han tenkte at hun måtte jo smake når han spiste is!

 

Hva synes dere, er det jeg som overdriver???

[Anonym bruker]

Det er nå flott at du ikke vil hun skal lære seg å spise for mye sukker og slikt, men når det er sagt, så synes jeg nå kanskje at det var å reagere litt sterkt, om hun har smakt en gang i sommer når det var varmt vil hun nok neppe ta noen skade av. Om hun også får smake en bit is eller kake hos besteforeldre ovs. hadde jeg heller ikke tatt noe på vei for.

 

Selv har jeg et veldig avslappet forhold til det å gi min sønn på 4,5 år søtsaker. Jeg er ikke overhysterisk om han får det av noen i familen, men jeg kjøper nesten aldri snop selv. Så lørdagsgodet her er ofte frukt, men jeg sier heller ikke nei om han spør om snop lørdagen da får han et par små biter, men dette skjer heller sjeldent.

 

Jeg er redd at ved å nekte han all form for snop så kan det ta helt av når han blir litt større, så det er en gylden middelvei her. Hun trenger ikke å bli hektet på sukker selv om hun får smake en bit av en is når dere er i selskap.

[Anonym bruker]

nei det er jeg helt enig i.

men poenget er egentlig ikke at hun fikk smake is, men at pappaen lot henne få det når han vet jeg ikke vil hun skal ha det!!!!

[Gjest]

nja...kan jo forstå at du sa noe til ham, men om du ble sur pga det så synes jeg du overdriver! hun tar jo ikke skade av is en gang...

 

men prinsipp sak er det jo, har der egentlig blitt enig om at sånn skal det være så burde han jo strengt tatt ikke gjort det!!

 

man må velge sine fighter med omhu....tape et slag men vinne krigen, så avogtil er det kansje best å svelge noen kameler...?

[Anonym bruker]

ja, du overdriver!! han er PAPPAN for svarte!! han skal vel ha litt å si han også?? Er vel ingen skade om ungen får litt is, vel!!

Herregud, du skal få slite i årene som kommer!

Alt med måte er en fin leveregel:)

[Anonym bruker]

Herregud, ja du overdriver!

 

8 mnd og smake litt is er vel ikek farlig?? Tviler på barnet deres husker at h*n fikk smake is??

Alt er greit i moderate mengder er min leveregel... var jo bare en smaksprøve.

Gi pappa'n litt høyde under taket da, så kanskje dere kan fortsette å være sammen igjen )

[Anonym bruker]

Skjønner at dere synes jeg overdriver siden det bare er snakk om en is.

Men poenget er at synes ikke dere det hadde vært dårlig gjort om pappaen hos dere lot barna få lov til ting han vet du ikke tillater???? Hvertfall om han har sagt seg enig i det tidligere....

Så poenget er IKKE isen hvis dere ikke skjønner det.

[Gjest marie-s]

Joda, men akkurat den saken ville jeg ikke reagert på om det ble glemt, og var dere begge helt enig eller var dette noe du selv hadde bestemt? For dere er jo begge foreldre.

Jeg har sagt det til faren at guttungen trenger ikke snop, men jeg vet han får de få gangene han er på besøk der, men det gidder jeg ikke å bry meg noe om. Det jeg har måtte si fra om et par ganger var når faren hadde skaffet seg katt (det har skjedd to ganger) enda han viste at sønnen er ekstremt allergisk mot katt...han hadde vist glemt det igjen.

 

Men det er kanskje noe sant i det ordtaket: Mannfolk tilgir aldri, men glemmer fort. Kvinnfolk tilgir, men glemmer aldri.

 

[Anonym bruker]

Det var på en måte noe jeg hadde bestemt, fordi han var ikke alltid like tilstedeværende i livet vårt da snuppa var nyfødt og bitteliten. Men jeg sa det til han, og han sa seg enig i at de trenger ikke smake alt usunt, og de vet jo ikke at det er godt osv.

Men men whatever, jeg bryr meg ikke såååå mye om det, bare det ikke skjer m flere ting at han skal tillate alt jeg nekter.

[Anonym bruker]

Han jatter nok med deg og sier, jada, jada, jada:) Også bryter han det ved en korsvei. Lær deg å leve med det, det er mitt råd. Ellers blir du snart gal av det...

[Anonym bruker]

barn ha godt av litt is i varmen, men hvis hun kun var 7mnd da så er det litt tidlig enda.

De vet jo ikke hva det er enda.

Hvis han tenker: det er jo bare litt is, så kan han fort tenke, bare litt brus, bare litt kake osv.

 

Jeg er ikke sukkerhysterisk, gutten min får litt kake,is innimellom, men jeg blir rett og slett IRRITERT på foreldre med feite barn som gir dem søtt når dem ikke trenger det.

 

norge er det verste landet i norden angående å gi barna søtt, og barne og ungdomsfedme.

Jeg er utrolig glad foreldrene mine var strenge. Jeg er slank, sunn og 100% fornøyd:0)

 

 

[Ella28]

Det er kanskje ikke noe poeng i å overdrive en sånn liten fillesak som dette? Hadde du sett et mønster over tid på at han bevisst brøt med tingene dere hadde blitt enige om,bak din rygg,hadde du vel hatt grunn til å reagere. Men for det første har du nok dessverre ingen rett til å bestemme i ett og alt når det gjelder deres felles barn,såfremt han tar aktivt del i barnets liv nå. (Selv om det er forståelig at du føler du har denne retten,siden han ikke var tilstedeværende i begynnelsen). Og hvis du blir veldig "sjefete" og belærende overfor faren,kan du fort risikere at han fortsetter å gå bak din rygg med andre ting, KUN for å føle at han kan bestemme selv for deres barn han også. Dere har kanskje litt å jobbe med i forhold til å kommunisere om ting som gjelder barnet,komme til enighet om hovedlinjene i oppdragelsen,og så må du kanskje lukke øynene for de små bagatellmessige forskjellene,dere vil aldri gjøre tingene helt likt uansett. Det er vanskelig å akseptere når man har hatt eneansvaret over en tid,og man er mer pirkete med førstemann og spesielt mens barnet er veldig lite,men over tid vil du forhåpentlig se faren mer som en ressurs for deg og barnet,og ikke en trussel mot dere. Akkurat det å gi barnet litt is kan jo sees som en kjærlighetshandling,han ville bare dele noe godt med barnet sitt,og tenkte sikkert ikke på alt det du bekymrer deg for ang sukker og alder osv.