Noen som venter barn igjen?

[Anonym bruker]

Her kommer et desperat rop om hjelp.

 

Jeg venter mitt andre barn, og er overlykkelig over det. Fra før har jeg et barn på 1,5år. Mitt problem er at jeg ser ikke hvordan dette skal gå.

1-åring er høyt og lavt. Må bæres hit og dit. Veldig aktiv krabat på 12kg.

Må løpe etter småen hele dagen. Det gjør rett og slett vondt i magen.

 

Nå som magen strutter forstår jeg ikke hvordan jeg skal klare dette. Får god hjelp av sambo, men på dagtid er jeg alene. Er jo mange som har klart dette før meg, så det skal jo gå bra.

 

Hvordan klarer dere andre det?

[Gjest]

Dette er nok ikke svaret du vil ha, men min sannhet (og en trøst om at du er ikke den eneste som synes at dette er vanskelig): Jeg klarte det ikke. Før nr. 2 kom jobbet jeg fullt og vi hadde bhg. plass. Jeg ville si opp denne fra dagen jeg startet i perm. for å være mer sammen med gutten vår. Mannen min var helt uenig, så vi beholdt plassen. Jeg er så glad for det. Jeg prøvde å ha ham mest mulig hjemme. Litt korte dager o.s.v. men jeg det gikk nesten ikke. Jeg måtte ringe etter mannen min på jobb, for jeg fikk sånn kramper i beina, og var ikke i stand til å ta vare på ham. Han ble så lett sinna, og har et veldig temperament. Sparket meg oppover brystkassen og magen så jeg nesten mistet ham på hodet i bakken. Det endte med at jeg måtte ha ham i bhg. selv om det kjentes som om hjertet skulle briste. Jeg ønsket så intenst å ha ham hjemme. Jeg var så hormonell og bare gråt og gråt fordi jeg ikke klarte å ha Jr. hjemme.

 

Stoda er ganske lik nå som vi har ei lita ei, men jeg "øver meg" på å hente ham litt tidlig for å prøve å ha begge litt alene før pappaen kommer. Det går heldigvis riktig vei. Gutten forstår mer og mer og har akseptert at vesla krever sitt hun også (selv om hun er veldig "enkel").

 

Sønnen vår var 16 mnd. når vesla kom, så det er vel ganske likt sånt.

[Aga:-)]

Hei!

Tja, jeg kan vel heller ikke svare deg på hvordan det er å ha to små hjemme, men vi har hvert fall to små på hhv 1 mnd og 21 mnd. Guttungen på 21 mnd går i barnehage, noe han begynte med da han var ett år. Jeg er nå hjemme med lillejenta, og henter lillegutt tidlig (ca 14.30-15).

 

For oss var det aldri et alternativ å ta lillegutt ut av barnehagen, det tror jeg han selv hadde opplevd som forferdelig trist. Han stortrives og har det moro sammen med de andre barna. Jeg hadde nok ikke maktet å gi ham det han trenger med en nyfødt samtidig. Jeg tror han har veldig godt av å være i barnehagen, og har ikke dårlig samvittighet for det.

 

Samtidig kjenner jeg flere som har hatt to små hjemme samtidig, og som i ettertid har sagt at de syntes det var veldig hektisk men også utrolig koselig. Vi er jo forskjellige, heldigvis. Som du sier, mange har jo klart det før deg.

 

Har du anledning til å kanskje la gutten din gå litt i barnehage, kanskje halv plass? Eller hos en dagmamma ? Uansett, alt går:-) Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg venter nr to om ett par mnd, og har ett barn på 15 mnd fra før. Nå er jeg sykmeldt, likevel må jeg har barnet mitt i bhg. Er ikke i stand til å løpe etter ettåringen hele dagen lang, så det blir heller tidligere henting ca kl 14-15. Jeg kan bære og løfte til jeg blir blå, og magen blir hard som en fotball. Derfor må jeg nå roe ned, slik at det ikke blir noe for tidlig fødsel. Legen har kommandert meg i ro. Så det er vel bare å innse sin begrensning som snart høygravid, selv om samvittigheten er kullsvart. Har avfunnet meg med å prioritere helse og babyen i magen, og heller ta igjen det tapte etter å ha blitt restituert etter fødsel. Skal beholde ca halve bhg.plassen.

[Gjest]

Jeg har termin med nr. to om fire dager, og Peter fylte ett år 3. september, så her blir det veldig tett.. Han er en vilter krabat på 10-11 kg, men han er heldigvis ganske flink til å leke selvstendig på gulvet. Han må også krype bort til meg dersom han vil løftes,for det er ganske vondt for meg å bøye meg ned etter ham..

 

Kjenner nå på slutten at jeg er veldig sliten, men synes fortsatt at det går greit.Jeg har heller begynt å få litt "angst" for hvordan det blir når nestemann kommer, om jeg får tid til begge, om jeg får tid til å gi begge like mye oppmerksomhet etc.

 

Jeg får ikke særlig mye hjelp av samboer (dette er mitt valg), fordi vi har kjøpt et hus vi holder på å totalrenovere innvendig (mens vi bor her...), så for meg er det viktigere å få dette ferdig. Så han jobber på dagtid og bygger hus på kveldstid,, Heldigvis har jeg en mor som stiller mye opp, og som mer enn gjerne tar Peter når jeg trenger det, særlig i helger.

 

Regner med at det blir ganske hardt med to små, men regner også med at det blir mye kos!