Låse inn følelser??

[Anonym bruker]

Jeg fikk meg en støkk i kvell, så noe på tv som minnet meg om diverse ting (orker ikke gå inn på det igjen)... Fikk helt panikk og begynnte å hyl grine og hyperventilere... Er grunnen til at jeg reagerte så kraftig at jeg har "låst inne" følelsene lenge, eller er det bare at det var mye verre for meg enn jeg faktisk husker. Før i dag da jeg VIRKELIG ble minnet om det????

 

Hva gjør en med sånne følelser? Dumt å låse dem inne kanskje? Trodde jeg kunne glemme det..har i grunnen gått fint helt til i kveld da...

[Gunn og Gutta]

psykolog kanskje????.....

Slike ting er nok best å få løst opp i for det går ikke ann å låse følelsene sine. det vil alltids finnes en utvei for "utbrudd" og det har du vel opplevd i kveld.

 

Lykke til, får håpe du får løst opp i problemene dine!!!

[Anonym bruker]

Dytt... hadde satt stor pris på svar!

[-carina-]

Jeg vet ikke hva du har opplevd, men det er sikkert noe som har frembrakt sterke følelser hos deg. Da vil nok opplevelsen ha laget noen spor hos deg. Du har tydeligvis klart å trykke det ned i underbevisstheten, men de vil nok ligge der helt til du får bearbeidet dem.

Kan jo være at det ikke er så "svære greiene", men så lenge du ikke får bearbeidet det, kan jo ting bygge seg opp til å bli større...

 

Snakk med noen profesjonelle, du. Start med fastlegen, kanskje!?

 

Lykke-til-klem! )

[Expat]

Etter fødselen snakket du sikkert med mange, og de snakket med deg om sin og slikt, ikke sant, og på den måten blir en kanskje voldsom opplevelse mindre traumatisk i minnet (og vi finner på å gjøre det igjen!).

 

Det er den samme metoden (bare at det ofte ikke kommer hormonelt og naturlig) som brukes ved andre traumer, fortelle historien om og om igjen til man kan leve med det. Låser man det inne så sitter det som en ufordøyd klump i magen og kan hoppe opp og bite deg slik som det skjedde i går. Arbeider du med det (hvem kan du prate med om det, kommer vel litt an på hva det var?), så blir det mer til å ta og føle på? Og prater du om det så får du vite hvor ille det faktisk var for deg. Til slutt blir det ikke så mye som et traume som en erfaring, og din erfaring kan hjelpe andre (derav selvhjelpsgrupper).

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg har snakket med samboeren min om det noen ganger..trodde det hadde hjulpet meg, for det er lenge siden jeg har tenkt på det..helt til i går da. Skulle kanskje tatt det opp med legen min å sett hva hun sa... Off, er ikke lett dette her