Mange skjebner her i verden...

[Karomamma]

Godt å se det er flere som har annet å gjøre enn å dibbe hele døgnet

 

Jeg har vært sammen med min unge kusine på 20 som er innlagt for anoreksi og er laaaangt hjemmefra. Hun savner de hjemme veldig, stakkars. Hun var hos oss på overnatting forrige helg også, på sin første permisjon.

Vi (og spesielt jeg) har hatt sinnsykt mye å gjøre i det siste, men dette måtte jeg bare hente krefter til å prioritere. Vi koser oss sammen når hun er her og jeg tror hun liker å være på besøk hos oss. Håper bare hun blir bedre snart, hun har vært veldig syk i 6 år og det hele synes ganske håpløst. Mirakler skjer, så vi får bare støtte henne og ta henne inn i vår lille familie så lenge hun vil. Hun trenger mye påfyll av selvtillit og det har heldigvis en moden mamma litt ekstra av!

 

Ja ja, kveldens lille sukk fra meg, vet at det er flere av dere som har tøffe skjebner tett innpå. Så da sender jeg liksågodt en klem til til alle modne, sterke jenter som er her i kveld! Sånn helt uten videre

[♥Snulder]

Klem tilbake!.. og sender videre til neste:)

[mamma søker barn-har fått 2]

Bruk tiden godt.

Klem i en mørk høstkveld

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Selv om vi tuller og fjaser mye, så er vel fellesnevneren for veldig mange her inne nettopp at vi har annet å gjøre (litt for mye annet innimellom) Veldig mange av oss har mye med oss i bagasjen av tidligere levde liv og av det som skjer rundt oss akkurat nå... Det å komme inn hit og spørre, gråte, tulle, le, diskutere og trøste er en oase verdt gull!

[Trollmora]

Takk!

Og en stor til deg som har en stor oppgave i tillegg til barna!

[Karomamma]

Takk sjøl, alle sammen! Ja dere, det er herlig å fleipe litt oppi alvoret. Jeg prøver så godt jeg kan å inkludere kusina i vårt vanlige familieliv, med alt det innebærer. En god del latter og tøys, heldigvis!! Hun er en alvorlig ung dame, men hun er på glid.... Så får vi bare krysse fingrene før gikta tar oss, hi hi.

[Gummelillan]

Stor klem til deg Karomamma og til kusinen din! Tror hun er i trygge hender hjemme hos deg. Og trygghet og påfyll av selvtillit er det hun trenger i en slik stund.

[strikkballen]

Uff, så tøft det er å være ung! Anoreksi tar lang tid og mye jobb å bli bra av. Men jeg kjenner flere som har jobbet seg gjennom det og bulimi, og de sa at nettopp støtte fra familie og venner var helt avgjørende, uansett hvor "vanskelige" de virket. Lykke, lykke til!