Hvor ille må det være?? ang samvær m far

[♥snuppa♥]

Pappan til snuppa er psykisk ustabil, han har hatt det problemet i alle år, gått på anti depresiv å prøvd å tatt livet sitt 2 ganger.

Han har ikke kontroll på sinnet sitt å da vi bodde sammen skrek han til meg og snuppa flere ganger så hun begynte å grine.Han ble drit sur om han måtte stå opp om natten å gi henne smukken å sto å ropa over senga hennes:Hvor er den helvettes smukken..

 

orker ikke forelle mer det blir så mye men bare lurer på om noen vet hvor mye som skal til for at han ikke får ha henne alene..

Jeg er oppriktig bekymret når han har henne.

[Snuppa!]

Hvis du er bekymra så må du ikke være redd for å tinge barnevernet,eller noen som har greie på det. Eksen til en venninne begynte med dop etter at det blei slutt mellom de,og han får ikke se sønnen sin uten oppsyn. Så nå har de det sånn at når eksen skal ha sønnen sin,så må moren hans også være sammen med de. Syns du skal ringe og prate med de. Lykke til!

[Anonym bruker]

Har selv en exmann som er psykisk syk. Nå har han heldigvis kommet så langt at han selv merker når han er oppegående nok til å ha ungene, men veien dit har vært lang og vanskelig, det er det ingen tvil om. Det har måttet endel oppvekkere til for at han har fått se alvoret i det. Å si at jeg er redd for at de er der, at barneværnet annbefaler meg at de ikke er der, at familievernkontoret har annbefalt meg å kontakte advokat for at jeg skal få ha dem hele tiden har ikke vært nok.

Det har vært slitsomt for meg, og jeg har vært for snill iforhold til han med ungene.

 

Men hvor mye som skal til for at han ikke får ha henne alene, kommer det jo ann på. Men så lenge du er bekjymret for henne når hun er der bør du ikke sende henne dit. Da må du gjøre noe. Enten om du sender bekjymringmelding til barneværnet, ta kontakt med helestasjon eller familievernkontoret. Barneværtnet kan en også ta kontakt med for å få fård og veiledning, da kan de ikke gjøre noe, men det kan hjelpe deg til å finne ut hva du MÅ gjøre, kan gjøre og burde gjøre. Har selv gjort dette og syns det var veldig bra. Barneværnet kan ikke gjøre noe så lenge de ikke får en bekjyringsmelding.

 

Nå virker det ikke som far selv skjønner at han ikke er frisk nok til å passe på barnet alene,så en avtale med han at det alltid er noen der når han har barnet blir kanskje ikke aktuelt. Da vil jeg råde deg til å ta kontakt med barneværnet. Barneværn, helsestasjon og det kommunale psykitriske teamet har ett godt sammebeid når det kommer til slike saker. Så det er ett stort nettverk som er klar til å hjelpe deg om du søker det.

 

Men det viktigste av alt, du SKAL gjøre det som er til det beste for barnet. Gjør du ikke det, er du også skyldig i det far gjør når han har barnet. Da syns du det er greit slik far er. Det er du om må stå til rette for om barnet har tatt skade av om far har oppført seg, sagt ting han ikke burde si osv. Dette er en last som ikke er noe god å bære.

Får du støtte og andre mener det er greit at barnet er hos far, står du ikke alene om dette. Det har mye å si i en slik situsajon. Da kan en "gi fra seg" noe av det ansvaret du har som mor.

 

Det største barnet mitt har vært til utredning på barne og undomspsykiatrisk. Barnet har tatt skade av fars oppførsel, men vi har fått tatt tak i dette så tidlig at dette kommer til å gå veldig bra. De kommer bare til å være en veileder for meg, barnet skal ikke få noe behandling der. Men det jeg trang å vite er at jeg gjør tingene riktig, at det jeg mener faktsik er til det beste for mitt barn. Og vite det at jeg har de om jeg trenger mer hjelp fra de. Og om mitt barn trenger hjelp, så er de klare på dagen om det måtte skje. Det har lettet mye for meg. Jeg føler meg mye tryggere, selv om jeg syns det var veldig vanskelig å gå til det pungtet å søke om dette. En har jo alltid hørt skrekkhistoriene, men en hører aldri om de mange positive.

Far har også skjønt alvoret i situsajonen. Tatt tak i seg selv, og jobber med saken. Selv om han er sykere enn han har vært på lenge. Men nå skjønner han at barna ikke kan være hos han så lenge han er slik. Så de få timene de er hos far, er de hos en far som er oppegående. Om de er der med han alene, eller om det er med andre tilstede.

[veronica_81]

Er i nesten samme situasjon som deg, bare at han i tillegg til å prøve å ta sitt har prøvd å ta mitt ved en anledning fordi han trodde jeg skulle ta han eller noe.. han gikk i en psykose i fylla.

Han har flyttet ut etter den episoden.

han får ikke lov å ha dattern vår alene, men jeg føler jeg har levd så lenge med problemene hans at jeg på en måte "SER" hvordan formen hans er.. Om jeg snakker med han på tlf hører jeg også om han er seg selv den dagen eller om han virker ustabil. han går og får hjelp og er sykemeldt. Jeg er også hjemme om dagen. Så for oss fungerer "dag-til-dag" greia.. dvs vi ser an og bestemmer ikke at vi skal møtes eller at han skal se henne før den dagen vi skal det. Er jo umulig å ha noe fast, eller bestemme tid i forvegen, når det dreier seg om psykisk ustabile mennesker som ikke har kontroll og svinger veldig fra dag til dag. Snakk med barnevernet.. Det gjorde jeg. Og følte meg mye klokere og tryggere etterpå.