pls hjelp meg litt her da folkens

[Gjest]

Gutten min er 2 år gammel og 3 mnd. Så han forstår ikke at han skal bli storebror . Men han forstår at magen til mamma vokser og at magen gjør så han ikke kan sitte på magen min og leke lenger og at mamma ikke kan gjøre alt hun gjorde før. Han sier baby i magen , men vet ikke om han forstår det. Han har nå på en måte bygget opp et sinne til denne magen og babyen. hvis jeg ligger på sofaen kan han plutselig komme opp og slå magen hardt. au sier jeg og da gir han kos til baby som han sier med en gang og sier unnskyld. i begynnelsen var det gøy for han og kose magen. emn nå er han bare sint på magen. plutselig hopper han opp på magen og begynner og hoppe opp og ned enda han vet at dette gjør vondt. Jeg leker med han som før , men han liker ikke at han ikke kan site pa fanget like lenge og ikke hoppe opp og ned på magen til mamma som før. Mamma kan ikke bære han og alle slike ting. Og nei jeg skylder aldri på magen elelr babyen . sier mamma får vondt. Men det er som han senser det fordi om. Kommer dette til og fortsette når lille søsteren hans er født? Hva kan jeg gjøre med dette jeg er virkelig engstelig og redd. Kommer han til og slå sin lille søster når jeg for eks er på do?

Huff dette ble langt med pls svar meg . Noen andre som har vært i denne situasjonen. Jeg er redd ..

[Anonym bruker]

For meg så virker det som om babyen i magen har fått en for stor del allerede. De fleste små barn skjønner ikke at det er en baby i magen før den faktisk kommer ut.

 

Gir du magen og babyen "skylden" for alt du ikke kan gjøre med sønnen din, er det ikke så rart i at han ikke er så begeiret for magen. Han vil jo helst gjøre som han har gjort før. Men hører han stadig at mamma kan ikke gjøre ditt og datt pga av magen og babyen, setter dette seg godt fast hos ett lite barn.

 

Selv har jeg to barn. Aldri hatt slike problemer med hun største. De er det to år mellom. Sur og tværr av og til kunne hun være, men det er jo forståelig. Ikke like gøy med en mamma som blir fortere sliten, og ligger mer på sofaen enn vanlig. Men det er noe med at en må finne på andre ting å gjøre med barne enn en har gjort før. Finne på nye ting. Lage niste og sette seg å spise i hagen, kan bli en fin avveksling. Spennende nok bare å spise ett annet sted enn vanlig, men det blir en ny positiv opplevelse for barnet. Ikke er det noe stress heller, så en kan samle krefter samtidig.

 

Men mine barn har en far som er syk. Dette har fått en for stor oppmerksomhet. Barna vet ikke hvordan syk far er, det er de for små til. Men jeg sammenligner dette litt med hva du forteller. For siden barna har fått høre utallige ganger at far ikke kan leke med de, gjøre ting og må gjøre ting på en spsiell måte osv osv grunnet av at han er syk, så har dette satt spor i barna. Hun største mest. Hun har forandret seg, og det har satt sine spor, men heldigvis har vi fått hjelp tidsnok til at dette ser ut til å løse seg. Som de vi var hos, sa: Skylder en på en grunn hele tiden, brenner dette seg fast i hodet dems og de begynner å misslike dette. Så en må prøve å vri litt på hva en sier, prøve å si ting på en annen måte.

Om sønnen din liker å sitte på magen din, hvorfor heller ikke si at han kan sitte i armekroken din, for det syns du er så koselig. Sitte og synge, si rim og regler osv.

 

Vet ikke om du ble så mye klokere jeg. Men etter det lille du har fortalt ser jeg en sammenheng i hvordan mitt barn reagerte på hennes fars sykdom. Hvordan vinklingen på forandringen ble. Men jeg tror nok ting blir anderledes for barnet ditt når babyen faktisk kommer ut. Da har den noe hondfast å forholde seg til.

[ff__]

jeg har ingen råd. men jeg synes du høres ut som du er veldig fin med din sønn...du høres ut som en veldig god mamma.

jeg tror ikke du børr bekymre seg sånn, det blir sikkert en del føleser når den lille kommer. men man finner ut av ting og det går seg til om pappaen gir ham mase kos når babyen kommer og han kan sitte sammen den nye på ditt fang....at det alltid er plass til ham o...så tror jeg det blir bra! spesielt fordi du virker så fin med ham!

kjenner du ap-forumet?

kanskje du kan kikke inn der og se om det er noen som kan hjelpe deg der eller om du kan være enig i noen av de måter å nærme seg barn på!

http://ap-norge.com

mulig dette blir helt feil for deg, men det var bare mine tanker!

 

lykke til!