pls ta dere tid til og hjelpe.

[Gjest]

Gutten min er 2 år gammel og 3 mnd. Så han forstår ikke at han skal bli storebror . Men han forstår at magen til mamma vokser og at magen gjør så han ikke kan sitte på magen min og leke lenger og at mamma ikke kan gjøre alt hun gjorde før. Han sier baby i magen , men vet ikke om han forstår det. Han har nå på en måte bygget opp et sinne til denne magen og babyen. hvis jeg ligger på sofaen kan han plutselig komme opp og slå magen hardt. au sier jeg og da gir han kos til baby som han sier med en gang og sier unnskyld. i begynnelsen var det gøy for han og kose magen. emn nå er han bare sint på magen. plutselig hopper han opp på magen og begynner og hoppe opp og ned enda han vet at dette gjør vondt. Jeg leker med han som før , men han liker ikke at han ikke kan site pa fanget like lenge og ikke hoppe opp og ned på magen til mamma som før. Mamma kan ikke bære han og alle slike ting. Og nei jeg skylder aldri på magen elelr babyen . sier mamma får vondt. Men det er som han senser det fordi om. Kommer dette til og fortsette når lille søsteren hans er født? Hva kan jeg gjøre med dette jeg er virkelig engstelig og redd. Kommer han til og slå sin lille søster når jeg for eks er på do?

Huff dette ble langt med pls svar meg . Noen andre som har vært i denne situasjonen. Jeg er redd ..

[Hufsla]

min sønn er nå to år og seks mnd, og har ei lillesøster på vel syv uker... men han var aldri sint på magen min da! hvorfor kan han ikke sitte på fanget? kan nok ikke hjelpe deg så mye, annet enn å ønske dere lykke til! du kan nok uansett ikke reise fra de to for å gå på do eller lignende før du har sett hvordan det går med de. jeg lar ikke mine to være alene annet enn en veldig kort stund når eldstemann holder på med noe!

[Anonym bruker]

Jeg er også gravid. Det er ikke lett for de små å forstå at det skjer noe med kroppen vår. Min gutt bryr seg ikke noe om magen min enda, men han liker ikke at jeg ikke sitter på "rett måte" når vi leker. Gutten din misliker sikkert mer forandringene enn selve magen din. Om du er redd han skal slå babyen kan du kjøpe lekegring og la babyen ligge der på dagtid. Da kan Nicholas kikke, men ikke røre. Kanskje han også kan få en "baby" når det nye barnet blir født. Min sønn skal få en dukke/figur som han kan få lov til å bade i vasken når jeg steller babyen. Og som han kan mate når jeg ammer osv. Det er viktig at de også får ta del i det nye familiemedlemmet.

 

Ikke vær redd:) Dette går så bra så Lykke til!

[Vona]

Hei!

 

Min 2-åring var aldri sint på magen min. Hun skjønte på et vis at det var en baby inni der, for det sa hun ofte. "Baby mammas mage" o.l. og pekte på magen min. Og så koste hun med magen min. Noen ganger ville hun sparke magen, men det var fordi jeg fortalte at babyen gjorde det... ;-)

 

Sønnen din liker nok ikke forandringene som skjer. Jeg må innrømme at jeg bar 2-åringen min som før, så jeg tror ikke hun merket noe særlig forskjell på gravide mamma og ikke-gravide mamma.

 

Nå er babyen nesten 3 mnd. Det gikk veldig greit i starten, men etter noen uker begynt 2-åringen å slå den lille. Antakelig var det mest for å få oppmerksomhet; slo hun, VISSTE hun at vi reagerte.

 

Jeg har prøvd på alle måter å involvere "den store" slik at hun ikke føler seg utenfor. F.eks likte hun ikke, da noen uker var gått, at jeg ammet. "Baby ikke pupp!", kunne hun rope sint og løpe vekk. Men jeg har vært veldig bevisst på dette, for jeg har skjønt at ammingen kan føles veldig sårt for storesøsken, så jeg har involvert henne også der. Som regel leser vi bok/blar i album når jeg ammer, eller vi legger puslespill, synger og snakker koselig sammen. Det tok ikke så lang tid før hun aksepterte ammingen igjen, og nå, hvis babyen griner, foreslår 2-åringen: "Pupp, kanse?" :-D

 

Ellers er det nok lurt om du får litt alene-tid med storebror når babyen er født (det er kanskje ikke så lett alltid, men bare en halvtime settes stor pris på!) Storesøster går full tid i barnehagen, men jeg prøver å få til en tur til lekeplassen sammen med henne etter middag etc hvis jeg har barnepass. Har vi liten tid, blir det bare litt leking i sandkassen eller at vi går en tur i nærheten av huset, eller også en tur til butikken. Hun er storfornøyd når hun får være alene med mamma. Jeg pleier også å poengtere det: "Lillesøster er for liten til å huske, men VI TO kan gjøre det, for vi er store nok" etc.

 

Jeg tror det er kjempelurt av deg å ikke "skylde" på babyen, ja! Jeg blir så irritert mange ganger når babyen blir brukt for at 2-åringen skal være stille. F.eks "Ikke bråk, for da blir babyen redd", "Nå må du være stille, for babyen skal sove" osv. Er babyen blitt en "fiende" så gir vel barnet F! i dét! Jeg sier i så fall at 2-åringen må være stille fordi mamma... et eller annet.

 

Det blir også mye skryt av storesøster. Av og til hjelper hun meg med å ta på bleien (dvs fester teipen) og noen ganger får hun velge tøy som babyen kan ha på seg. "Ååå, så flink du er!", og hun lyser opp når hun føler seg nyttig. Jeg forteller også at lillesøster blir så glad når storesøster kommer (noe som også er tilfelle), og nå utbryter 2-åringen glad når hun "leker" med babyen": "Babyen glad til meg!" (glad over å se meg)

 

Ellers må jeg passe på HELE tiden. Selv om det ikke er noe særlig slåing lenger, så er 2-åringen ganske hardhendt og uberegnelig. Hun skjønner ikke ennå hva som gjør vondt (ta fingeren i øyet, dra i beinet osv), og når hun skal kose, har hun en tendens til å prøve å legge seg OPPÅ den lille...

 

Jeg tar alltid med meg babyen når jeg skal på do, og når jeg lager middag, har jeg henne i en vippestol på kjøkkenbordet. Jeg tør aldri la babyen og storesøster være alene i samme rom. Det må i så fall være hvis jeg skal hente en gulpeklut i naborommet når storesøster leker oppslukt med lekene sine... Jeg har bestilt meg en ringslynge til å bære babyen i, og jeg gleder meg så til den kommer. Tror den kan lette hverdagen sammen med to små. (Jeg har en BabyBjørn, men er ikke så fornøyd med den).

 

Når er terminen? Du må ha lykke til! )

 

[Vona]

Godt å høre at det hjalp!! Det går helt sikkert bra. En er jo gjerne litt redd for det ukjente.

 

Jeg drev også og forberedte 2-åringen på at babyen snart skulle ut, at da måtte mamma på sykehus og at babyen så skulle bli med hjem og bo hos oss.

 

Jeg lånte forresten noen fine billedbøker på biblioteket ang. det å bli storesøster/-bror.

 

F.eks:

"I magen bor en baby" av Thomas Svensson

 

"Vi skal få en søster eller bror" av Lennart Nilsson

 

"Jeg skal bli storesøster!" av Gitte Kristoffersen

 

"Jeg vil også ha et søsken" av Astrid Lindgren

 

"Nå har jeg fått en lillebror og det er ikke bare morsomt" av Janet Sinberg Stenson.

 

"Slik var det da Ola fikk en bror" av Monica Gydal

 

Ja, det er de jeg klarte å komme på... Mener å huske at det var de 3 første titlene som fenget mest for jenta mi. )