En stor og evig debatt?

[Anonym bruker]

Jenta mi har akkurat starta barnehage, 16 mnd. Grubler mye for tida på hva som er rett i forhold til barnet...er det for tidlig med hensyn til tilknytning til foreldrene etc.? Har alltid tenkt at det er så bra for barnet å komme seg 'ut' og sosialisere med andre barn, men 7-8 timer for dagen for en ettåring ++?

De første dagene med tilvenning på 2-3 timer gikk fint, men dagen da jeg var borte i 6 timer hadde hun hylt mesteparten av dagen...(de ringte meg ikke heller, ja-ja, slik er vel 'hard tilvenning'). Hun hadde sprunget til porten hver gang det kom en voksen for å se etter meg. (og gråt). Får vondt i magen...og jeg er ikke typen mamma som må være med barnet hele tiden, ikke redd for å ha barnevakt iblant, la faren slippe til etc.

 

Tanker rundt dette?

[Huffi]

Ååh jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

Tenker akkurat det samme som deg.

Jeg har ikke fått plass ennå, men får svar i løpet av et par uker. Jeg vet liksom med meg selv at dette vil absolutt være det beste for minsten. Men lurer så veldig på hvordan han vil takle det...

Det er masse tråder her inne om denne debatten, og jeg leser at mange bruker 1-2 uker på å venne seg til barnehagen. Huttetu...

Men det er vel en grunn til at nesten 300 000 barn er i bhg i Norge?

Klart de har vanvittig godt av det!

Men GUD å jeg gruer meg. Her blir det aller værst for mor gitt!!!

[Anonym bruker]

dytter :-)

[Guttemamma x 3]

Vi var tenkte at 3 dager tilvenning kunne være litt lite. I Sverige er det f.eks. vanlig med 2 uker. Vi hadde derfor korte dager de 2 første ukene.

 

1. uka trivdes han ikke så godt

2 uke ble det ok.

Fra 4. uke trives han godt og smilte og vinket når vi gikk.

[Gjest poda]

Hei,

Jenta vår begynte hos dagmamma i høst - da også 16 mndr. (nå 18 mndr). Hun går 3 dager i uken fra 07.30 - 15.30. Vi måtte bruke ganske lang tid på tilvenning, for hun er veldig knyttet til meg og ganske skeptisk til fremmede. Mulig det er fordi vi ikke har så mye familie rundt oss som har sittet barnevakt etc. Iallefall så brukte vi begge de 2 første ukene som tilvenning - måtte det for hun var veldig usikker til og begynne med, og jeg ville jo ikke at dette skulle bli en vond opplevelse heller.

 

Etterhvert som hun ble kjent og trygg med dagmammaen, gikk det bedre og bedre, og jeg kunne ta noen korte turer ut som vi økte litt på lengden etterhvert. Den 3. uken satte vi igang med vanlige dager, og det gikk faktisk veldig fint. Hun gråt bittelitt når jeg leverte henne, men det gikk over etter ett-to minutt. Spurte etterpå, og hun hadde nok gått litt rundt og mast etter mamma, men ikke noe særlig gråt, da.

 

Nå som vi har holdt på et par måneder er det ikke noe problem - hun koser seg der og leker veldig fint med barna til dagmammaen. Deilig å ha bare 3 dager i uken, synes jeg, for da har jeg litt tid til henne likevel, og hun føler nok ikke at det blir for mye. Hun har veldig gøy av å være hos dagmammaen, for der er det jo noen å leke med og fine lekeplasser. Tror hun har veldig godt av å være sammen med andre barn. Håper vi får plass til jenta vår i barnehage fra neste høst ihvertfall, siden det ble avslag i år...

 

Lykke til videre!

[torch]

Jeg leser at du alltid har ment at det er bra for barnet å komme seg "ut" og sosialisere.

 

Jeg er hjemmeværende og kan opplyse at dette faktisk ikke er noe problem i det hele tatt. Jeg trodde også at dette ville bli en stor utfordring og få til, men det har ikke blitt det. Klart jeg må gjøre en ekstra innsats en gang i uka og gjøre avtaler med andre for en tid fremover og det blir en del utflukter hvor vi oppsøker steder med andre barn. Men, det er jo bare hyggelig for meg også.

 

Jeg tror nok at det er mye det økonomiske aspektet, samt det stadig voksende forbrukersamfunnet vi lever i som gjør at så mange har barna sine i barnehage, for jeg tror ikke at det i utgangspunktet er bedre i barnehagen enn hjemme i normalt ressurssterke familier og for friske barn.