leste et innlegg om egentid

[Gjest]

synes det er ille da man forlanger egentid hver dag da man har satt unger til verden....Greit kanskje noen dager i året men litt hver dag....

[Expat]

Jai ikke forstå...

 

Du synes det er ille at det er nødvendig å måtte be partneren om avlastning (at det ikke skjer automatisk), eller det at man faktisk vil ha det?

[Gjest]

at man forlanger det..fri altså....er vel selvsagt at mannen skal bidra...men et mange MÅ ut av hus fri fra unger og mann hver dag....

Har man valgt unger så har man tatt et stort valg i livet og bør lære seg å leve med det..er jo bare i runst 18år at ungen bor hjemme..det er ikke lenge om du tenker hvor lang levetid en kvinne har....

 

bare min meining men jeg mener folk har valgt feil da de MÅ ha egentid vekk fra unga hver eneste dag....

[Expat]

Kanskje du som jeg har det slik at far tar sin del av ansvaret slik at det faktisk ikke er nødvendig å lage slikt et nummer av det? Vi får kanskje en halvtime til oss selv (utenom jobb) hver dag selv om vi ikke må forlange noe som helst? Manden har hos oss iallefall nok gangsynt til at jeg får ro iblant. Det virker som en del jenter her ikke har det slik, og at de ordner og rydder og passer barn 24/7, og i tillegg må ta alt etter manden, uten fem minutter for seg selv. Da hadde jeg også forlangt det ene og det andre, tror jeg!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har det ikke slik at jeg må ha "egentid" hver dag, men må si jeg savner det stort hvis det går uker mellom hver gang! Men mannen min og jeg har det litt slik som Expat sier...at jeg har ansvaret for kjøring/henting i barnehage, innkjøp, matlaging, handling ellers, husvask, kveldsstell, legging og i tillegg jobber jeg 100% og tar videreutdanning ved høgskolen. Min mann gjør så og si ingenting (bortsett fra jobb og plenklipping)!

Vi har slitt veldig med legging, og det er først nå (17 mnd alder) at sønnen vår sover skikkelig på natta. Jeg har hatt et gjennomsnitt av søvn på 3-5 timer hver natt siden april 2005.

 

Mener ikke dette som et klageinnlegg, men det er faktisk ganske mange mødre som har det slik som meg...og som er veldig glad i den lille tiden vi klarer å ha litt for oss selv en gang i blant. Jeg elsker sønnen min så høyt at jeg noen gang gråter fordi jeg er så takknemlig for at jeg endelig har fått han. Men det er også veldig godt å kunne ha en halvtime der det er helt stille også;-) Dette har jeg slett ikke dårlig samvittighet for. Sånn er det bare!

 

Håper dere skjønner hva jeg mener:-)

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva Anonym over her mener.

Bare det å få 10 min i ro med avisa er ren og skjær luksus for tiden!

Barna er det beste jeg har, men har behov for å puste i fred og ro innimellom allikevel - og det skammer jeg meg ikke over å si.

[Viva_oslo]

Leste ikke det om egentid, jeg, men jeg har i alle fall behov for det. Er alene med veslejenta, og som regel må jeg legge meg tidlig selv også - nå er jeg oppe AAAALTFOR sent fordi jeg ikke helt har ro på meg, og det straffer seg jo så klart - bør helst være i seng halv elleve, men....

Hun legger seg åtte, så hvis hun sovner med en gang, har jeg drøyt to timer for meg selv før jeg skal pusse tenner og bysselalle.

Verdifull tid!!! - men en god del av den går med til å gjøre husarbeid, rydde, finne fram klær til neste dag osv....og så skulle jeg sykla litt på ergometersykkelen....og så ender jeg ofte med å sløve foran tv'n.... Men da har jeg jo vært på jobb hele dagen, og etter at jeg har henta vesla i barnehagen har jeg jo ikke mange sekunder for meg selv før hun sovner. Har vennet meg til å dusje på tredve sekunder, og får aldri gå alene på do. Skal jeg vaske opp, må hun "hjelpe til", så jeg står langt på siden av oppvaskkummen og forsøker å skynde meg å vaske glassene før hun knuser noen......på golvet må det ligge håndkle for alt vannsølet.... Er jeg heldig, får jeg laget middag uten at hun henger i bena mine og sutrer etter oppmerksomhet....det går litt opp og ned med det.

 

Så egentid - JA, jeg nyter det!!! Nyter å se litt tv mens jeg leser avisa og drikker te og sender sms-er....hehe....

 

Men jeg er litt enig i det jeg tror hovedinnlegger mener - det er nok en del foreldre som tror at de skal leve videre akkurat som før - og det går jo ikke, i alle fall ikke uten at det går ut over tida med ungene. Før jeg fikk barn, dro jeg nesten aldri rett hjem etter jobb - det var ut og spise, trening, treffe venninner, gå på besøk, kino, kurs - men nå er jeg blitt A4 og drar hjem og lager middag hver dag. TOTAL omveltning! Men det visste jeg jo på forhånd. Overraskelsen ble hvor mye jeg faktisk liker det, og hvor greit det går - var redd jeg skulle bli depressiv og desperat, men det ble jo stort sett fint!

[Anonym bruker]

Alle trenger vel litt egentid - om det blir etter leggetid, i løpet av ettermiddagen etc. Jeg og kjæresten min kan alltid si til hverandre at "nå trenger jeg en liten pust" - så kan den det gjelder ta med en kopp te el. kaffe og sette seg med avisa på et annet rom. Må si at jeg har en fantastisk mann som gjør det meste - vi har en god deling, men vi trenger begge en pust i bakken av og til For oss fungerer det veldig bra å gjøre det - og jeg tror det er en god investering i hverandre - både som par og foreldre!