ÅÅÅÅ er så DRITT LEI sambo!!!!!!

[Anonym bruker]

Går det ann å mislike noe så sterkt som det jeg gjør akkurat nå???

 

Vil seriøst bare at han skal dra dit solen ikke skinner, langt unna meg!!

 

Vi krangler ikke, men er stadig spydige mot hverandre. Jeg er ikke forelsket i han lenger, har ikke vært det på en god stund. Faktisk siden før jeg ble gravid, ble gravid ved ett uhell, men angrer absolutt ikke på jenta mi.

 

Tror ikke sambo er forelsket i meg heller, så skjønner ikke hvorfor han ikke bare kan dra...

 

Jeg blir fort irritert over han, irriterer meg at han bare tenker på å spise, at han ikke hjelper til hjemme, at han bare hjelper til med jenta mi når jeg spør, at han alltid må ting inn med teskje, at han ikke kan snakke til familien sin når han vet de plager meg, irriterer meg over at han ikke gidder å fullføre utdannelsen som han har begynt på, irriterer meg over at han ikke har noe sosialt liv, irriterer meg over at han ikke gidder å trene, irriterer meg at han lar seg bli herset med, irriterer meg at han bruker alt sin tid på jobb, og at han jobber ekstra uten å kreve å få betalt, irriterer meg at han sitter dag ut og dag inn og ser på biler og hus på finn.no som han ALDRI kommer til å få råd til, isteden for å lese og lære om litt nyttige ting eller leke og kose med vesla, irriterer meg over at han aldri prater med vesla fordi han ikke har noe å si når han har henne på fanget. Isteden sitter han og ser på tv eller på nettet, irriterer meg stort sett over alt han gjør. At han ikke kan vokse opp i hodet sitt, og være ett godt forbilde for jenta vår. Skulle ønske han kunne vært mer interresert i kultur og samfunnsdebatter, litt mer intellektuel.

 

Han er så fordømt barnslig, ett eksempel, vi går på en sanggruppe jeg og vesla, der synger vi mest norske folkesanger...barnesanger fra hele norge på dialekter som har gått rundt på folkemunnen. Vi fikk en cd med de sangene som jeg satte på i bilen, og han ler seg skakk og synes det er det verste han har hørt EVER!!!!!

 

Er det mulig?????????????? JEG vil at jenta vår skal lære om norsk kultur, lære at det finnes MER enn det man ser og hører nå til dags. Gud så sint jeg ble igår!!!!!!!!

 

Er så mye hele tiden....om jeg kunne hadde jeg flyttet, men vil ikke flytte hjem til mamma, leiligheten står på begge, men jeg synes at vi skal slippe å flytte pga jenta mi. Han vil ikke flytte, han sier han ikke kommer til å flytte fra oss, for han vil ikke risikere å miste vesla. Men herregud vi kan ikke leve slikt. JEG kan virkelig ikke fordra han eller hans familie.

 

Hva gjør man??? Vi har pratet om dette her ofte, og han er enig i at det kanskje er lurt å gå, men han vil altså ikke risikere å ikke se vesla ofte nok. Og nå som hun fortsatt er under året, får han ikke ha henne alene, de få gangene han har hatt henne mer enn 2 timer har han glemt å gi henne mat blant annet. Ikke greier han å trøste henne eller få henne til å sove heller.

 

Uff........alt dette ble sikkert ikke helt sammenhengende, men måtte bare skrive ned det som falt inn i hodet mitt.....

[Anonym bruker]

Da er vi to!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Oj... Dette hørtes ut som en vanskelig situasjon, og det er vanskelig å gi gode råd...

 

Men jeg hadde i hvert fall gjort det slutt. Og heller prøvd og bodd i nærheten av hverandre. Da blir det lettere for faren å møte jenta si også.

 

Tror ikke barn har godt av å vokse opp i et hjem hvor foreldrene konstant hakker på hverandre og tydelig ikke er enige!

 

Og når du fortsatt er sammen med han, er jo det også et hinder for å finne mannen som er "den rette" for deg.

 

Vet det er vanskelig med brudd, men det er i hvert fall det JEG hadde gått for i din situasjon. Hadde IKKE orket å bo sammen med en jeg konstant irriterer meg over!

 

Ønsker deg uansett lykke til! :-)

[Anonym bruker]

Jeg er så enig så enig!!! Skjønner veldig godt at du irriterer deg over samboeren din. Jeg har det akkurat på samme måten. Han gjør akkurat som det passer ham hele dagen mens jeg jobber som en pisket rotte i hjemmet og med sønnen vår på 5 mnd. Jeg koker flasker, tørker smuler, sørger for at vi har barnemat i huset, kjøper bleier, rer senger, vanner blomster, fyller bensin, setter på ny dorull,...ja alle de utakknemlige oppgavene som ikke legges merke til. Mens han slenger seg ned foran den SATANS PC'en straks han er innenfor dørene. Finn.no er årsaken til at forhold går til HELVETE. Finn.no er ment som et fantastisk nettsted der man kan kjøpe og selge, ikke som åndssløvende og familiefiendtlig verktøy. Han sjekker brukte motorer, gamle båter, eiendommer og i det hele tatt ting som ikke overhodet angår oss som liten nystartet familie som i tillegg har absolutt alt vi trenger av materielle goder.

 

Nå tar jeg snart PC'en og spinner over den med piggdekk. Men det er jo egentlig ikke PC'en sin feil, men den idioten av en samboer.

 

Har samme problem som deg når det gjelder å gå fra sønnen min hos sambo. Han skriker som om det var nåler som ble stukket gjennom kroppen hans og ikke blir en eneste rutine blir overholdt. Tenk så deilig å komme hjem fra 1 times trening og IKKE høre hylskriking helt fra motorveien når man er på vei hjem. Tenk å komme hjem til far og barn som pludret og koste seg. Kanske tok et bad og fikk på seg ren pysj? Men neida, ikke planer!!! Der må jeg, svett og fæl etter trening, drite i å dusje og brette opp armene og ta meg av sønnen min. Rene brannslukningsarbeidet bare for en stakket stund ute av huset.

 

PAA BAALET MED MÆNDERNE!!!!

 

[Anonym bruker]

Altså - her er mine reaksjoner:

 

Du bør enten forsøke å snakke med ham om dette, om parforholdet deres og foventninger til hverandre og hva dere vil ha ut at et parforhold, hvis du vil komme noen vei kanskje ta kontakt med familievernkontoret i kommunen din for å finne ut av det sammen, hvis du innerst inne ønsker å finne ut av det sammen med ham.

 

Hvis ikke - gjør det slutt! Tenk gjennom hva du vil, og gjør noe med det.