Han sier at han ikkje elske meg lenger!

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 6 år no og har hatt problemer etter at sønnen vår ble født. har vært mye krangling, og han har vært masse ute og hjulpet veldig lite hjemme. No seie han at han ikkje elsker meg lenger, og ikkje føler noke ting. MEN, han vil fortsatt være sammen med meg og prøve å få det til å funke. skal på familievern kontoret i oktober.

Hvordan skal eg tolke dette egentlig??

elsker han meg allikevell siden han fortsatt vil være sammen med meg at han bare sier det for å psyke meg ned eller mener han det?

Føler at jeg ikke klarer være en god mor oppi alt dette. er bare deprimert og trist og føler at hele baby perioden er ødelagt.

 

 

kan noe dele erfaring/mening med meg?

 

 

[Mini diablo]

Er litt oppi det samme. Men her er det desverre en annen dame inne i bildet.

Han sier at den "Følelsen" er borte. Har prøvd fam. kontoret. Det fungerte ikke for oss, men det er fordi han har nesa vendt mot ei anna.

Tror at du skal ta det han sier med en klype salt. Kanskje han egentlig bare sier at dere har problemer og at han vil løse opp i de før de går for langt???

Baby perioden blir utvilsomt ikke den samme. Det har den ikke blitt for meg, men du har ihvertfall en mann som vil prøve

Min vil ha det som før, men ikke prøve...

[Anonym bruker]

tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg. Får vondt av deg npr det er ei anna med i bilde og. da blir alt veldig komplisert. håper dere klarer finne ut av det. kan eg spørre ka som skjedde på fam.vern kontoret? kossen forgikk det?

lykke til også håper eg da ordne seg

 

[Mini diablo]

Problemet vårt er at min mann har fått diagnose midtlivskrise og er deprimert. Han er en veldig kontaktsøkende person og det fikk han vel ikke for mye av fra meg under graviditet. Han reiser en del og møtte ei som synes det var en god situasjon og utnytte...Forresten, hvem legger an på en mann som venter barn og er deprimert da???

Vel, de har ikke hatt noen fysisk kontakt utenom et kyss...Sikkert samvittigheten hans som rår. Det var hun som kysset han...

Vel, iom at han er deprimert føler han at alt er mørkt og han har det veldig vondt fordi han ser at han gjør de han er glad i vondt.

Vi kom på fam. kontoret i håp om at de skulle spørre spml og få oss til å se på situasjonen fra andre vinkler. Noe som ville gjøre at min mann kunne se et håp for forholdet vårt....

Det vi møtte var ei dame som så på klokka og stort sett bare ville høre på meg og så anklagende på mannen min. Skjønner at han klandres naturlig nok, men det hjelper ikke. I en slik situasjon må alle bli hørt uansett hvor vondt det er... Det endte jo selvfølgelig med at han låste seg og sa det ikke var håp. Jeg mener det er fordi at man ikke klarer å jobbe med 2 forhold samtidig. han må bli kvitt forelskelsen for å kunne se om hun er noe å satse på eller om vårt forhold kan reddes...

Vel, det har da endt med at han er åpen for at vi kan komme sammen igjen når han har gått til psykolog og fått orden på seg selv, men det kan og ende med at han vil satse på hun andre. Så her sitter jeg separert på en grein og venter... Møter dere på en som dere føler ikke hører på eller rett og slett ikke passer for dere kan dere få en ny...

Det fikk jeg beskjed om i dag, 2 uker for sent

Skal si til ham i morgen at han må bestemme seg. Enten satser han på henne og blir ferdig med meg, eller så glemmer han henne for å se om det er en mulighet for at vi kan jobbe for å komme sammen igjen.

Går ikke an å jobbe 2 steder... Blæ... og vi som har 2 skjønne gutter

(2,5år og 3 mnd..)

Håper ting går bedre for deg

[Anonym bruker]

Off a meg... syns egentlig mest synd å deg eg..

in største skrekk er at når vi kommer på fam. vern kontoret at det skal være ei sånn som du beskriver. Eg vil at behandleren på kontoret skal være på begge sitt lag og hjelpe oss sammen.

Skjønner ikkje kor eg har samboeren min heller. Han seie at han ikkje elske meg, men han vil bo her og osv. han vil leige hus sammen og han vil lage planer. Blir totalt psykisk nedbruttl. men du sitter jo der med 2 unger alene! eg har nå tross alt bare en , litt verre for deg ja.

Eg føler meg så bitter for at ikkje alt kunne vært bra og at vi kounne kost oss sammen meg gutten vår. Veit ikkje kossen eg skal gripe situasjonen ann. skal eg be han flytte ut til han har bestemmt seg eller bare gå her å vente??

bra av deg å stille krav til han. Eg er så svak no føler eg.. klarer det ikkje.

klem