Stolt og glad! (langt og lykkelig innlegg)

[Turbomamma (gutt 170606)]

Hei!

Dette innlegget er et glad-innlegg og er ikke ment som noe annet en en liten avkobling fra alt det triste og vanskelige vi leser her inne. Det er tøft å bli mamma, og mange sliter veldig. Ikke bare med den store overgangen, men med fysiske plager og vanskelige familieforhold.

 

Heldigvis finnes det de av oss som har det bra og! Jeg er en av de. Min vakre førstefødte sønn kom til verden for straks 3 mnd siden, og nå føler jeg virkelig at de har gått seg til. Vi hadde endel start-trøbbel vi og som mange andre, amming med skjold og store problemer med underlivet mitt etter en hard fødsel. Junior lærte seg etter 3 uker og suge på mammas pupp uten noe mellom, og da han ble rundt 6 uker begynte vi å prøve å legge han tidlig. Vi har vært heldige og sluppet kolikk og andre vanskelige ting.

 

Nå har han de siste 2,5 ukene sovet fra 20-06 (halleluja, bank i bordet) uten mat og det betyr overskudd til mor og far. I og med at han legger seg tidlig får vi jo "voksen-kveld" og det gjør godt for parforholdet. Vi har det veldig bra sammen og er stolte og lykkelige foreldre. Mannen min er kjekk, snill, god og omtenksom i tillegg tilat vi ler masse sammen. Jeg føler meg veldig heldig! Lillegutt er en blid og sosial kar som jeg kan ta med overalt på dagtid, så jeg føler ikke at jeg sitter hjemme og kjeder meg som andre har nevnt at de gjør. Dagene bare flyr! Klarer ikke holde styr på hvilken ukedag det er hele tiden, men helgene kommer fort syns jeg!

 

Jeg har blitt med i en kjempehyggelig barselgruppe, og har 2 andre venninner som fikk deres første barn nå i sommer og en "bestevenninne" som har 5 uker igjen til hennes kommer. Føler jeg har mange å snakke med om alt som skjer og mange å dele tanker med. Mannen min og jeg har i tillegg store flotte familier, med ivrige besteforeldre som forguder vår lille engel. (han er den første på begge sider!)

 

Det er sant som folk sier; ved 3-mnd alder begynner det å "løsne" litt for mange...

 

 

Med andre ord: LIVET ER HERLIG og jeg føler at livet har fått mening jenter. Syns det er så mye trist lesing her inne, og lurer på om det er noen andre "solskinnshistorier"?

 

Takk for at du tok deg tid til å lese dette innlegget!

[Pøbelfrøet]

Kjempe fint å høre om din flotte historie!!

Jeg er også veldig lykkelig småbarnsmor. Ble mor for første gang i slutten av oktober. Vi har også sluppet unna kolikk og noen andre form for plager. Vi har en blid og god gutt som aldri surver i det hele tatt.

Det eneste vi "sliter" med er nattesøvnen, men jeg regner vel med at det snart må ordne seg.

[#gurimalla#]

Hei!

Det var et fint innlegg, bra at det positive også kommer frem.

Her har vi det også veldig,veldig bra.

Vi har en jente på 8 mnd. og en jente på 9 år. Ja, jeg vet... lang tid mellom. Men det har sine grunner.. Skrekk fødsel på den første, men uansett.

Vi storkoser oss alle sammen. Jenta vår har en stolt mor og far som har det veldig bra sammen, og en storesøster som er helt enestående flink. Hun kunne ikke ha blitt født inn i noe bedre.

Men tida går så alt for fort, og hverdagen og arbeidet venter. Så jeg må nyte de siste 3 mnd.hjemme så godt jeg kan, for denne tiden er helt spesiell og den får vi aldri tilbake...

 

Så jenter...kos dere med de skjønne smårollingene deres!!!!

[Mamma til godjenta & lillebror]

Så hyggelig å lese solskinnshistorien din )

 

Sønnen min er 2 uker eldre enn din, og har også gradvis begynt å sove lenger og lenger sammenhengende om nettene (fra 18.30 til 05.00 ofte), men nå de siste uker har det vært en voldsom øking her i gården, noe som enkelte netter har betydd amming annenhver time, dette også på dagtid. Blir helt skutt av dette, men det ser ut til å roe seg nå )

 

Håper dette ikke ble for mye av det du skriver er "trist lesing", men tenkte bare jeg skulle si det mht øking, for det kan være dere også har det rundt hjørnet (ofte kommer det rundt 3 mnd) - men solskinnet kommer tilbake etterpå )

 

Ha en strålende kveld )

[Turbomamma (gutt 170606)]

Hei mamna'n!

jo takk, vi har hatt en økeperiode lang som et vondt år for ikke lenge siden. Vel ;-), det var vel kanskje en uke ca. men det føles jo ut som en evighet!

 

Rett før han begynte å sove så lenge på natta (3 uker siden ca) var han oppe hver time/2. time hele natta.... ja, jeg holdt på å klikke! ;-) og fortsatt tør jeg nesten ikke håpe på at den neste natta blir like "bra" som den forrige osv. Vet jo hvor fort dette kan snu seg, med EN gang vi begynner å bli vant til en ny vane bytter han! hehe, men vi får håpe det varer nå ;-)

 

Koselig å høre at andre har det bra her og!

 

 

Ha en strålende kveld du og!