Ettåringen min er så mye frustrert....

[Anonym bruker]

Jenta vår er 14 mnd. De siste ukene har vært tøffe. På ettermiddagene etter bhg så er hun så utrolig lite tolmodig og gråter så lett. Jeg synes så synd på henne og samtidig føler jeg meg så utilstrekkelig. Jeg er en ganske rolig mor, har alltid brukt mye tid på henne, hun er vant til å ha kontakt og få feedback hele tiden. Jeg tror virkelig ikke jeg har gjort så mye "galt", gjør iallefall så godt jeg kan.

Eksemel er at når jeg vil gjøre småting som å smøre på en skive til henne eller lage litt mat, så vil hun oftest ikke settes ned på gulvet. Hun veiver og kan ikke få mat fort nok. I gode perioder kan hun leke med seg selv en god stund. Ellers vil hun at jeg skal sitte sammen med henne og gi kontakt hele tiden. Det er vanskelig å vite hvor riktig det er å tøye grensne hennes litt også, pyton å sette henne på gulvet når hun hyler. Hvis jeg gjør det så sier jeg hele tiden at Ja, jeg hører deg, men nå må mamma gjøre noe annet, eller lignende.

 

Noen med lignende erfaring? Gode råd????

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke gi deg noen råd, men tulla mi er likedan. Blir fort irritert og griner fort. Hun er så annerledes enn for bare noen mnd. siden. Lurer på om det er mange barn som blir slik akkurat i den alderen der, fra ca. 14-16 mnd, fordi jeg kjenner flere som har barn som reagerer likedan. (Jenta mi er 15 mnd)

[Tvilling78]

Hmmm, høres velkjent ut.........

Har jenta di nettopp begynt i barnehage???? Min sønn på 14 mnd begynte i bhg for ca. en måned siden, og han har hatt en skikkelig reaksjon ( Når han kommer hjem fra bhg vil han helst være i nærheten (les: i armene våre) hele tiden. Han er livredd for at vi skal gå ifra han, og dersom jeg går ut av rommet som han er i så blir det hyling og skriking.

Jeg håper og tror at dette vil bedre seg når han blir tryggere med bhg-situasjonen. I mellomtiden så lar vi han kose og være nær oss så mye han ønsker.........

 

[Anonym bruker]

Ja, hun har nettopp begynt i barnehagen, ca fire uker siden. Det virker som hun trives der, det er tilbakemeldingene vi får, og hun gråter sjelden når jeg går. Men jeg tror hun blir sliten av det på en måte. Og så lurer jeg litt på hvor flinke de er til å se henne, hvis dere skjønner. Hun er jo vant til å bli sett og få bekreftelse hele tiden.

 

Så godt å høre at vi ikke er alene...

 

Vil gjerne høre fra andre også. Tøyer dere grensene, eller overøser med nærhet og kjærlighet :-) ???

[pippi71]

Tulla vår har også nettopp begynt i barnehagen. Vi har bare halv plass, så hun er der bare noen dager i uka. Da jeg hentet henne i går var hun antagelig helt utslitt. Hun var blid da jeg hentet henne, men så snart vi var hjemme begynte hun å skrike voldsomt. Hun ble illsint hvis jeg forsøkte å ta i henne, men vi endte til slutt med at jeg gikk og bærte henne. Hun visste ikke hva hun ville- alt ble bare veldig galt uansett hva vi gjorde. Jeg må innrømme at jeg ble litt fortvilt selv også. Man vil jo så gjerne gjøre alt godt for disse små, men så var det ingenting som hjalp

Det rare var at hun hadde en sånn tur i ettermiddag også, enda hun bare har vært hjemme i dag. Hun er fortsatt litt forkjølet da, så det kan jo ha noe å si.

Håper det blir bedre i morgen.

[aug-mamma ble novembermamma!]

Min sønn er akkurat lik..han begynte i bhg for 5 uker siden, og han er veldig krevende på ettermiddagene og når jeg har fri (jobber 70 prosent). jeg lar han sitte litt og protestere mens jeg snakker til han slik som du gjør. men det er veldig vanskelig, blir stressa når han sitter og hyler, men jeg prøver å få han til å forstå at han kan ikke være på armen min hele tiden. Det verste er f.eks når jeg dusjer og han sitter i lekegrinden, hvis han hører stemmen min hyler han og er enda mer rasende..derfor tar jeg meg i og ikke si så mye men skynde meg ferdig...han er i en alder der han skal utforske alt og spesielt toalettet derfor har jeg han ikke på badet med meg lengre når jeg dusjer..

[Anonym bruker]

Dattera mi er også slik du beskriver. Hun begynte også i barnehage for en mnd. siden. De sier også at hun trives der, og griner heller ikke lenger når jeg går. Derfor synes jeg det er så frustrerende at hun har blitt slik. Skjønner liksom ikke hvorfor. Jeg har valgt å gi henne mye oppmerksomhet og nærhet når vi er hjemme, og har tenkt det en periode til. Men det må jo være grenser her hjemme også. Problemet er bare at hun blir SÅ SINT når hun ikke får viljen sin. Og irritert for det minste lille. Vanskelig dette her. Lurer også på om det er barnehagen, hun har nettopp også vært forkjølet og hun har jeksler på gang. Vanskelig å si hva det kan være så lenge dem ikke snakker. Men jeg velger å gi henne masse nærhet og oppmerksomhet en god periode til, siden det ikke er så lenge siden hun begynte i barnehagen.

 

[lillimedgutt:)]

Vil egentlig bare trøste deg litt å si at alt er faser så det går over etter vært.. tror bare vi må prøve å finne midlertidlig løsninger på problemet ( har samme problemet selv med mi på 16 mnd) .. F.eks aliere seg med en leke eller noe å spise på i det man MÅ sette barnet ned og ellers prøve å gi det hun ønsker .. så kan vi kanskje prøve trikset med å trekke fra litt og litt .. f.eks sette henne ned litt og litt.. og ta henne opp igjen . så det ikke blir en big deal liksom.. har prøvd dette ved legging og det har fungert veldig bra.. kanskje vanskelig å forstå..?

[Anonym bruker]

Virker som de fleste har startet i barnehagen for ikke så lenge siden. For meg høres det ut som jenta "tar seg sammen" i barnehagen og lar så all frustrasjon som har bygd seg opp i løpet av dagen, komme til utløp når hun kommer hjem. Dette er veldig vanelig. Hun vil sikkert få det bedre etter hvert når hun er mer vandt til barnehagen. Det er jo også ofte slik at vi voksne er mest urimelige mot dem ve er mest glade i.