Tenker på x`en hver dag.

[Anonym bruker]

Noen som har noen gode råd å komme med? Hver dag så tenker jeg på han som var en del av livet mitt i 7 år. Det ble slutt mellom oss tross for at vi hadde det bra sammen, men vi var liksom bare venner. Nå 4 år etterpå så tenker jeg fortsatt på han, jeg er gift og har ei datter på 2 år, elsker mannen min over alt på jord og vil absolutt ikke gå i fra han. Men hvorfor tenker jeg da på x`en min? Kunne ønske jeg bare kunne glemme, han har jo familie også, og vi kommer jo aldri til å bli sammen igjen. Dette begynner å bli plagsomt. Tankene kommer spesielt hvis jeg og mannen min har kranglet, da tenker jeg at slik ville jeg ikke hatt det med min tidligere samboer. Herregud dette ble rart skrevet, men om noen kjenner seg igjen så blir jeg glad for svar.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg helt igjen!

 

Det ble slutt mellom meg og eksen min for to år siden. Vi hadde vært sammen i ni år, og vi hadde det vedig bra sammen. problemene kom som lyn fra klar himmel. Vi holdt å å planlegge baby nr 1, og var egentlige veldige lykkelige, men så skjærte det seg helt. Nå har jeg en ny mann og vi venter vårt første barn. Jeg elsker ham, men jeg elsker også fortsatt min eks. Han vil alltid være i hjertet mitt. Vi er fortsatt gode venner, selv om vi begge er i nytt forhold. Jeg savner ham ofte. Og når jeg krangler med min nye mann, savner jeg ham ekstra mye. Vi har det slik begge to, og lever liksom med denne vissheten om at vi fortsatt betyr veldig mye for hverandre, men samtidig er vi opptatte med hvert vårt liv. Det er litt slitsomt at vi ikke helt har greid å kutte båndet mellom oss, men ingen av oss ønsker det heller... Noen vil kanskje si at det er feil og usunt, men vi ser det som en videreføring av noe som var veldig vakkert som vi delte veldig lenge...

[aroma]

Jeg forstår deg veldig godt. Du har hatt et liv med en annen, og noe i det forholdet du hadde før vil alltid kanskje være noe som mangler i det du har nå. Selv om det sannsynligvis er flere og bedre ting i det nye forholdet du har nå. Jeg var sammen med far til mine barn i 13 år før han dessverre døde under tragiske omstendigheter. I det forholdet hadde jeg det trygt og stabilt. Jeg var fryktelig glad i han, men jeg tente ikke noe særlig på han. Så fant jeg meg en ny mann som var mye mer ustabil og uforutsigbar. Sexlysten kom tilbake, men tryggheten forsvant, men forelskelsen over min nye mann gikk over all forstand dessverre.

Men når jeg tenker på all usikkerheten og all elendigheten som jeg nå går igjennom, må jeg si at jeg tenker mer på hvor godt jeg hadde det med min tidligere samboer.

Og savnet blir forsterket når forholdet til min nåværende mann ikke er bra, selv om han er borte og jeg igrunnen har lagt han bak meg.