Alene resten av livet fordi jeg har ett barn?

[Anonym bruker]

Har fått inntrykk av at mange mener jeg må være alene resten av livet fordi jeg har ett barn. Slike holdninger har jeg møtt ofte. Si meg dere der ute - er det ikke håp liksom? skal jeg måtte finne meg i att ingen vil ha meg fordi jeg har en flott sønn?

[lab79]

Jeg følte selv at jeg kom til å bli alene resten av livet da jeg ble gravid og forholdet tok slutt, men idag er jeg faktisk lykkelig nyforelsket!! Det finnes noen menn som faktisk ikke har noe imot at man har barn fra før av, og som faktisk blir glad i barnet også!!! (noe de MÅ, for her blir det hele pakken nå, og ikke bare meg!!! )

 

 

[3 blå]

Tenkte det samme når det ble slutt med pappaen til gutten min, hvem vil ha meg og en på 1 år?

Jeg fant han Han stiller opp og er utrolig ansvarsfull.

Vet ikke om jeg hadde klart å vært "stemamma", er altfor sjalu...

 

Men jeg setter veldig pris på at jeg har han jeg har nå

 

 

[mamman&andrea]

Jeg må si meg enig i resten her, jeg har heller ikke hatt noe problem med det. Det har vært noen som har vært interessert, og det har ikke betydd noe at jeg har en datter. Bor nå sammen med verdens beste "pappa", som nesten tar seg mer av jenta mi enn jeg gjør Han kjører i barnehagen, bader henne, skifter bleie, tar ho med til sine venner og sitter "barnevakt". Så tror ikke du trenger å bekymre deg

[Anonym bruker]

Noen kan vel føle det slik, men slik var det overhodet ikke for min vennine.

 

Det ble slutt mellom hun og barnefaren da hun var 3 mnd på vei.

 

Da hun var 6 mnd på vei ble hun sammen med en gammel venn.

 

Han kalte seg far til barnet og alt.

 

Det ble etterhvert slutt.

 

Nå er jenta hennes 3 år og hun har fått seg ny kjæreste som forguder både hun og hennes datter.

 

 

Det blir vel egentlig som man selv gjør det til!!

[winneboo]

Ikke noe problem å finne seg kjæreste selv om man er alene. Problemer er å finne en som kan bli en god stepappa. Å det er IKKE like enkelt.

[Gjest]

DET TROR IKKE JEG AT ER NOE PROBLEM...

SELV HAR JEG ALDRI HATT MER DRAGET PÅ MANNFOLK ENN HVA JEG HAR HATT SIDEN JEG FIKK SØNNEN MIN FOR 19 MND SIDEN. IKKE MØTT EN ENESTE FYR SOM HAR REAGERT NEGATIVT!

 

[Gjest marie-s]

Jeg har helt mistet troen på forhold. Hadde ingen problemer med å treffe typer, men traff tydligvis bare duster, men det skal sies at kun noen av de syntes det ble for mye at jeg hadde barn.

[Anonym bruker]

Jeg traff en som virkelig syntes det var vanskelig at jeg hadde barn fra før... Men det har han tatt tak i og vi har jobbet med det, for meg ville han gjerne ha. Etter noen runder på familievernkontor nettopp for å få hjelp til dette falt alt på plass.

 

Stepappa, som har kjent lillegull siden hun var veldig liten, passer så jeg får gjort andre ting, henter i barnehage og bygger legoklosser og leker hver morgen mens jeg dusjer. I det hele tatt går det veldig bra, og nå venter vi et felles barn også.

 

Selv trodde jeg også løpet var helt kjørt, men jeg tror kanskje det viktigste er hva du utstråler. Tror du på at du er verdifull, så merkes det. Og ikke bry deg om menn som ikke er interessert i barnet eller - som min - voksen nok til å jobbe med sine egne indre barrierer på en konstruktiv måte.