Et sjokk å begynne å jobbe igjen...

[Anonym bruker]

Uff, jeg sliter nå, og det overrasker meg selv litt. Jeg syntes det var supert å bli mor, og trivdes godt i permisjon, men gledet meg også til å begynne å jobbe igjen. MEN da jeg begynte å jobbe for en mnd siden, var det helt grusomt. Jeg trives ikke i det hele tatt, er ikke motivert og mangler det siste giret jeg hadde før jeg fikk barn. Hva er det som skjer? Ungen trives godt i bhg, men har vært mye syk etter han begynte der. JEG er sååå sliten HELE tida og gråter masse....sukk, vet ikke helt hva jeg vil med dette... Men hjelper sikkert å skrive ned disse tankene iallfall..

[Anonym bruker]

Har det litt som deg. Tankene våre er vel andre steder. Jeg føler jeg må yte max både på jobb og når jeg er hjemme. Føler jeg må være dobbelt så bra mamma når jeg først er hjemme, siden jeg er borte store deler av dagen.... slitsomt. Er også umotivert og må psyke meg opp for å gå på jobb - og jeg har en kjempekjekk jobb... trives godt og alt er bra, men jeg er ikke lenger interessert i å være der.

[Anonym bruker]

jeg har også begynt, etter 14 mnd hjemme (pga sykemelding i sv.skapet før permisjon). Føler meg totalt blank og er helt forvirra. Klarar ikke helt å tenke logisk og har mistet begrepet om viktige blandingsforhold og medikamenter. Snart skal jeg ha egne dødssyke pasienter som er avhengi av meg(!) for å overleve..(i allefall at jeg gir de rett behandling og medisin...) Jeg får en uke til oppfriskning, så er det tut og kjør. Jeg skjelver av skrekk innvendig og blir nervøs bare en pasient hoster:-/ STAKKARS pasienter....

Tenker bare at jeg må skynde meg hjem for å bli gravid igjen. Men er så sliten når jeg kommer hjem at det blir med tanken:-)

 

Så jeg skjønner hvordan du har det. Jeg trøster meg med at det sikkert går over, det er vel bare en fase akkurat som det tar tid for ungene å venne seg til en ny hverdag også..

[Anonym bruker]

Ja, det er et sant helvete, synes jeg. Lever kun for helga.

[-Lane-]

Enig.

[Anonym bruker]

deilig å høre at det er flere....klem fra HI

[heleneogde2gutta]

enig.........

jeg har vært mer eller mindre borte fra jobb i over 1 1/2år. Poden har det helt topp i barnehage men jeg gråter masse og har en knute inne i meg. Jobben går greit nok, men det et sjokk å skulle være så mye borte fra gutten min. JEg tror de fleste jeg kjenner synes jeg har vært bortskjemt, og det har jeg sikkert også altså, men det er et sjokk uansett!!

dessuten går alle helger med til opppussing, så....

Trøsten er vel at vi blir vant til å ha det sånn.....

[Anonym bruker]

Begynner å jobbe om få dager, vært hjemme 18 mnd pga sykmeldt før fødsel, og gruer meg.

Ser for meg at jeg får det som deg. Er ikke motivert, og fikk ikke innvilget redusert stilling i et år. I tillegg vil de at jeg skal jobbe overtid. Mye overtid.

Ikke moro dette, nei.

Skal liksom være en topp bedrift å jobbe i for kvinner, men møter ikke mye velvilje når det gjelder :-(

[Mille**]

Har også begynt å jobbe igjen, snart jobbet i 2 uker som sykepleier på en travel med. avdeling i 100 % stilling, turnus. Er sååå sliten, helt ødelagt! Trives godt på jobben, masse utfordringer og arbeidet gir meg masse, men det er rett og slett for mye å jobbe 100 % i skiftarbeid når man har små barn. Føler jeg tapper meg helt for energi på jobb, så det er bare smuler igjen til barna. Skal slutte i denne jobben om 6 uker, og søker nå på reduserte stillinger.....

 

Minsten har forresten vært syk hele forrige uke, vært i barnehagen på mandag denne uken, hjemme med meg tirsdag og onsdag før jeg skulle på senvakt, og i går kveld fikk hun feber så nå er jeg hjemme med henne. Eldstetøtta har også vært syk 2 dager denne uka. Blir ikke akkurat mindre sliten av det da.... ;o(

 

Litt godt å høre at jeg ikke er den eneste som synes dette er tøft, føler meg som den pingla. Men samtidig er det ikke mange andre på avdelingen som jobber 100 % og har småbarn hjemme.....

[Anonym bruker]

godt vi er flere...det hjelper

[Anonym bruker]

jeg begynte også å jobbe for 3 uker siden. sysn selv det er et helvete. trives i selve jobben, men kommer meg ikke opp om morran og når jeg kommer hjem, orker jeg ingen ting. jobber skift og annen hver helg. hadde det ikke vært for at vi absolutt er avhengig av lønna mi, hadde jeg sluttet i dag!

[Anonym bruker]

vi er tydeligvis mange i samme båt

[beri]

det er grusomt å jobbe igjen. Og jeg som likte meg så godt før..

[Anonym bruker]

Har ikke begynt å jobbe igjen. Forlenger stadig permisjonen. Gruer meg så fælt...