har noen av dere brukt "time-out"...

[Benni-min]

eller tepper og stoler barna må sitte på i x antall minutter. Ser det hele tiden på SuperNanny og SOS barnevakten. Der funker det alltid, men har noen av dere prøvd det? Er det vidundermiddel mot uregjerlige barn?

[La Perla]

Har sett av innlegg her at mange bruker det.

Selv har jeg klart meg fint uten, med tre barn.

 

Jeg synes det har veldig sånn "dressur"-preg.

 

 

[Tigerlily -har jente&gutt]

Først en liten oppfordring til å ikke ta alt som presenteres i disse programmene for "god fisk". Dette er spekulative program, og ikke alle metodene er pedagogisk (eller etisk) rett mener jeg. Det at disse "nannyene" stiller opp i slike programmer, sier en del om deres forstand! De kan umulig reflektere over hva en slik kringkasting kan medføre for de barna som er innblandet.

 

Jeg har aldri brukt time-out. For meg er dette en straff som ikke henger sammen med handlingen.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg synes det kommer helt an på hva "ulydigheten" består i. Husk at i sånne nannyprogrammer er det oftest helt skakkjørte familier som deltar. Dvs at man kanskje må ta i bruk litt drastiske midler for å rette opp i foreldrenes (og det med foreldrenes må understrekes) unnlatenhet. Det går jo dessverre utover barna der og da, men i bunn og grunn er det det som må til for å snu en situasjon som har oppstått.

 

I mer "vanlige" problemstillinger er det etter min mening ikke sånn at man må ha èn løsning på alle former for å "ulydighet" Jeg synes time-out passer når barnet gjør noe som kan skade det selv, andre eller ødelegge ting og man må få flyttet barnet unna. Da er det ikke egentlig en straff, men en naturlig konsekvens av at det barnet holder på med kan være farlig i større eller mindre grad, og det må stoppe.

 

Hvis det derimot dreier seg om andre ting, feks ikke vil kle på seg, ikke vil pusse tennene, løgn osv tenker jeg at man må finne andre måter å reagere på, som har mer sammenheng med selve forseelsen. Jeg tror nok dessverre ikke det finnes en vidunderkur, man må tenke i hver enkelt situasjon hva som passer i den situasjonen.

 

Men for å komme tilbake til familiesituasjoner som har kommet helt ut av kontroll, som slike i nannyprogrammer, må man først etablere en grunnleggende forståelse både hos foreldre og barn om at det er foreldrene som har det siste ordet. Og da må man kanksje bruke litt mer drastiske midler enn det man trenger ellers.

[La Perla]

I tilfeller der barnet bør tas ut av situasjonen, har jeg rett og slett blitt med henne selv. Tatt henne med på et annet rom, og sagt at når man oppfører seg sånn, for eksempel hyler vilt, så ødelegger man for de andre, så da må man gå et annet sted.

Men jeg har altså sittet sammen med dem, ikke latt dem vaere alene.

 

[tresøtesmå-torødogenblå]

Men la Perla, om man har flere barn og det ene barnet er stygg med et av de andre, er det jo ikke særlig lurt å gå fra det barnet som blir dårlig behandlet for å tilbringe tid alene sammen med det barnet som oppfører seg dårlig? Slik vil gjerne barna oppfatte det, tror jeg. Storebror slo meg, og nå må jeg sitte her mens han får være sammen med mamma.

 

Nei, jeg tror man må slutte å være så innmari redd for at barna skal oppleve det som at de blir straffet. Det er viktigere at det barnet som feks har blitt slått får mammas oppmerksomhet enn at barnet som slår for oppmerksomhet. Synes jeg, da.

 

Og det er jo ikke sånn at den samme reaksjonen funker på alt, om et barn oppfører seg dårlig nettopp fordi det ønsker seg mer oppmerksomhet, vil jo det å gi oppmerksomhet forsterke den oppførselen man gjerne vil til livs?

 

Om det derimot dreier seg om at barnet feks klikker og ikke kan ta seg inn igjen, da trenger det selvfølgelig selskap, og vil kansjke ikke ha noe særlig godt av å bli sendt bort. Men igjen, man må se an hver situasjon, og ikke ha en reaksjon på alt.