Andre med babyer som nesten ikke skriker?

[Gjest]

Ettersom førstemann hadde kolikk, så har vi blitt tatt helt på senga av vesla vår som nesten bare sover. Jeg rekker så vidt å skifte, trene litt nakke før hun vil i senga igjen. Da setter hun i et kvekk, men skriker ikke. Jeg vet hun kan skrike, for hun gjorde det da de tok Føllings prøve på sykehuset, og hos legen en gang. Jeg får blikkontakt med henne, men når bleia er tørr, magen full og hun ser bort, så vet jeg hun skal sove. Hun vil ikke bysses. Jeg klager ikke. Det er jo forsåvidt himmelen dette, men jeg blir bare litt småbekymret av og til. Jeg husker å ha hørt en gang at man skal være litt på vakt overfor slike "snille" babyer, men jeg husker ikke hvorfor. Hun får i seg nok mat da. Hvor vanlig er egentlig dette?

[Lille lille]

Skriker hun ALDRI? ( du har bare hørt det 2 ganger?)

Hvor gammel er hun?

Hmm, det høres jo deilig ut, men jeg skjønner hva du mener med at du er litt bekymret, det er jo vanlig å skrike ihvertfall noen minutter hver dag..

Spør helsesøster du, så slipper du å bekymre deg, og kan bare nyte den lille, snille ungen din!

[Karin og Johannes]

Jenta mi gjorde/gjør det heller ikke ofte. Fra hun var nyfødt og godt tre mnd frem var det bare et par ganger vi hørte "prdentlig" gråt fra henne. Men hun sov ikke som din. Hun hadde lite søvnbehov, var våken og opmerksom helt fra "starten".

 

Vet ikke om du har grunn til å være bekymret. I barselgruppa mi har ungene vært veldig forskjellig mht søvnbehov/skriking/aktivitet. Jenta mi har ligget i den våkne men rolige enden, mens andre "alltid" sov.

[Mari+Lukas06+Vilde08*fødeklar]

Skriker veldig lite min kar også. Men har hatt et par kvelder med vondt i magen sin, så da har vi virkelig fått høre at det er lyd i han! Men ellers så er han stort sett som ett lam :-)

[Anonym bruker]

Snuppa mi på 8 uker skriker heller ikke med mindre det er helt opplagte grunner som f.eks at dyna har kommet helt over hodet så vi må redde henne ut el.l. Om hun har luft i magen vrir hun bare på seg til det kommer ut... ellers er hun blid og fornøyd, sovner av seg selv både i vogna og senga. Eneste grunne. til å være på vakt overfor "snille" babyer er at det kan være lett å "glemme" de der de ligger slik at de ikke får nok kroppskontakt og stimuli, men er ikke noen grunn til bekymring bare fordi hun er fornøyd, dessuten vet du jo at det er "låt" i henne :-)

 

 

[Mari+Lukas06+Vilde08*fødeklar]

Sover ikke hele tiden heller!

[Tredjemann på vei :D]

skjønner godt du blir litt bekymra etter å ha hatt en med kolikk tidligere, hehe. gutten min på 10 mnd hadde kolikk i 4 mnd, og da er man jo forberedt på at nestemann også skriker litt. man vet i hvert fall hva det vil si å ha en liten skrikerunge:)

synes du er kjempeheldig som har ei så rolig og grei jente nå, så lenge det ikke feiler henne noe såklart...

[mamma og my]

Minner veldig om gutten til noen venner. vi såg nesten ikke øynene på han før han var tre uker! Var rolig, sov og spiste... Men nå er han en blid og fornøyd gutt på seks måneder, som viser at han har stadig mer viljestyrke! hvor gammel er hun?

Det man skal være på vakt med med slike barn er at de lett kan få i seg for lite mat dersom de har lange soveperioder. De kan også bli for lite stimulerte og lett bli oversett dersom man ikke er bevisst på det. Sikkert lurt å snakke med helsesøster og få noen tips på hvordan aktivisere osv, og sjekke at alt står bra til.

[Gjest]

Hun er 2,5 mnd. Hun har skreket tre ganger. Ved fødsel, føllings og hos legen. Ja, nesten skummelt, sælig når det aldri gikk en dag uten at førstemann skrek nesten hele dagen lang. Når hun er misfornøyd setter hun i et kvekk bare. Jeg tenker mest på dette med stimuli. Jeg har begynt å "spionere" på henne for å se om hun ligger våken og bare stirrer eller noe. Jeg skal ringe hs og høre. Det var i går når hun var ekstremt lite interessert i kontakt at jeg tenkte at kanskje hun er for stille. Jeg sa jo at hun sov nesten hele tiden når jeg var på 6-ukers kontroll, men bedre å høre en gang for mye. Har lest en del nå, og sett at at alvorlig vanskjøttede barn kan bli stille og deprimerte, men vi tar henne opp med en gang vi hører hun er våken og snakker og duller så godt vi kan med henne. Hun stråler som en sol når jeg tar henne opp, men hun blir fort lei og ser bort. Vi bruker baby-call og veggene er veldig tynne så jeg hører hvis hun i det hele tatt bare smasker litt på labben sin, så jeg vet at hun ikke ligger alene og lager lyder uten at vi hører henne.

[Cammy1]

Jenta mi skriker heller aldri. Gråter litt når hun våkner i vognen, men stråler som en sol når jeg plukker henne opp, både der og om morgenen. Hun skriker ikke når hun er sulten, bare grynter litt. Og det samme når hun ligger under babygymmen, hun er kjempefornøyd, men klager liksom litt når hun er lei. Men har stort sett aldri skreket ordentlig utenom ved fødsel, Føllings prøve og når hun fikk vaksine. Men det gikk fort over da også. Eldstejenta var også slik, veldig rolig og grei som baby. Ettersom jeg ser at hun sier ifra når hun er misfornøyd, selv om hun ikke skriker, så er jeg bare takknemlig og koser meg sammen med henne og er fornøyd med at hun er så grei å ha med å gjøre.

[Luca]

Mine har vært slik de også, omtrent sovet seg igjennom de føste månedene. Bare gråt(eller litt sutring er det heller) når de er sultne elelr trøtte, så sjelden vi har hørt noe gråt ja. Så tror ikke det er noe rart med det, samler bare krefter til senere:-)

 

Men tenker som deg på stimulering, at de går glipp at det det e skal når de sover hele tiden. Men har slått meg til ro med at de får den stimuleringen de skal, og mine har også vært ganske tidlig ute fysisk.

Snuppa mi på 2 år gikk da hun var 10 mnd, og var ellers veldig tidlig med det meste av det motoriske. Og lillesnupp her er også ganske kjapp med krabbing og fysisk aktivitet.