vanskelige ord og stebarn

[Anonym bruker]

Stebarna spør meg når de lurer på noe som de aner er flaut eller ekkelt og ikke tør å spørre mor eller far. F.eks hva pule og elske betyr, hva det vil si å være lesbisk/homo, hva en narkis og hva en alkis er, hva alkohol er og hva det vil si å være full, hva en pedofil er, hva det vil si å være kidnappet (de har sett natascha k.-saken på tv), hva krig, mord og selvmord er osv. Jeg svarer etter beste evne, men enkelte ting sier jeg de må spørre mor eller far om. Da faren skjønte at de visste hva ordet "dritings" betyr ble han litt forskrekket og syntes vel egentlig ikke at den yngste på 7 år behøvde å vite det.

 

Hvor går egentlig grensen? For hva jeg som stemor kan forklare stebarna..? Om verden og de farer som truer. Jeg tenker jo at det er godt å være så forberedt som mulig, når man ferdes ute blant folk. Alle er ikke til å stole på, noen er uberegnelige, f.eks fordi de er "dritings."

 

Opplever dere andre stemødre også det - at stebarna spør dere istedet for å spørre mor/far?

[ana baroma]

hehe, jr her kommer med spørsmål i samme kategori, men det er ikke meg det går utover, det er den som er nærmest...

 

Jeg synes det er best å forklare hva ting er, om en unge vet hva full eller dritings er - så er vel ikke det noen krise. Men det meste handler om åpen kommunikasjon mellom deg og foreldrene/far. Jeg har forklart jr at det må en mann og en dame til for å få barn. Og ikke noe om akten, det er han for ung til synes jeg (6 år). Dessuten kan mamma eller pappa forklare det selv.

 

Men vi har vel en grunnleggende holdning om at vi forklarer det han spør om.

 

[Gjest]

Jada, de spør meg også. Ofte spør de den som er fysisk nærmest dem i øyeblikket de lurer på noe.

 

Eldstemann er 10 år, og jeg har sagt til min kjære at han må ha "samtalen" med ham snart. Moren ville aldri snakket om sånt med ham, men jeg synes det er viktig at han får høre livets realiteter fra noen som står han nærme.

Han er i tidlig pubertet, og plutselig en dag våkner han etter en våt drøm, og da synes jeg det er viktig at han vet hva som skjer, og at det er naturlig..

 

Mine foreldre snakket aldri om sånne ting med meg - så mensen kom som et sjokk.. Sånn vil ikke jeg at det skal være.

[Maud]

Barn bør få svar på det de lurer på. Svarene må selvfølgelig tilpasses deres alder, men ikke å få svar er mye verre enn et litt "brutalt" svar. Hvis de ikke får forklaringer, lager de dem selv og da blir deres forståelse ofte verre enn virkeligheten. Min sønn ble tidlig forklart at babyer lages av et babyfrø fra mamma og et fra pappa. Da han var 6 lurte han plutselig på hvordan babyfrøet fra pappa kom inn i magen til mamma. Jeg minte ham da om at tissen hans av og til kan bli stiv. Når den er sånn kan den puttes inn i tissen til mamma og babyfrøet kan svømme inn i magen. Enkelt og greit. Han slo seg til ro med det. Samboeren sa etterpå at han neppe ville svart like direkte og detaljert.

 

Jeg mener som sagt at barn bør få svar om det de lurer på og det bør de få av alle sine nærmeste, det være seg mamma, pappa, stemor eller stefar. Jeg synes imidlertid ikke at man skal komme med masse informasjon barnet ikke spør etter. Jeg tenker også at det er litt uheldig at dine stebarn tør å spørre deg og ikke foreldrene. Det tyder enten på at foreldrene ikke gir gode nok svar eller at stebarna mangler respekt for deg og at det derfor ikke er så farlig å gå over streken. Dette er det bare du og mannen din som kan svare på. Du bør uansett ikke gi dem masse informasjon mor og far mener de ikke skal ha.

[Anonym bruker]

Det er vel ikke rart om et barn synes det er flaut å spørre om f.eks ting som har med sex og samliv å gjøre, når man er i gryende pubertet..

Jeg spurte heller ikke moren (eller faren) min om slikt, derimot spurte jeg barnevakten som var yngre og mindre streng... jeg var ikke så redd for reaksjonen hennes. Jeg hadde jo respekt for henne likevel, som en person jeg var knyttet til og som tok seg av meg, vel så mye som f.eks faren min!

 

Skjønner ikke hvorfor Maud mener at stemor i dette tilfellet ikke er repektert av barna - kanskje er stemor den fysisk nærmeste til å svare på spørsmål, kanskje er stemor tryggere å spørre fordi hun er mindre streng enn det mor og far ofte er?

[Maud]

Det kommer jo an på hvilken rolle man mener at en stemor skal ha. For meg er det ikke riktig at stemor sammenlignes med barnevakten, hun skal være mer oppdrager enn som så! Dessuten trodde jeg de aller fleste i dag ønsket å være foreldre på en annen måte enn de foreldrene mange av oss har hatt. Altså ikke en fraværende far eller en streng mor det ikke går an å spørre. For meg ville en "ideell" stemor være en som enten svarte sammen med far eller sa til far mens barna hørte på at "I dag spurte Petter om og jeg forklarte ham..." Da skjønner barna at også far tåler disse samtalene og de skjønner at stemor og far er en enhet og at stemor ikke er midt i mellom barna og far. Hvis du skjønner. Mente overhode ikke at barna til HI ikke har respekt for stemor som person eller at de ikke er knyttet til henne. Det er tydelig at det er de! Jeg antar at min samboer ville likt den tilliten sønnen min viste ham ved å spørre ham om ting han ikke spør meg om, men jeg vil allikevel at vi to skal være voksne sammen!

[Anonym bruker]

Er ikke din mann begeistret over din dømmekraft i disse situasjonene, kan du jo bare henvise dem videre til han som vet hvordan disse spørsmålene best bør håndterest.