skulle dette liksom være helt greit?

[april 06;) + mai 09*]

Kom på noe når jeg leste om hun som var blitt anbefalt av hs og la barnet sitt grine i 30 minutter. Som jeg har skrevet her inne var gutten min innlagt på barneavdelingen på sykehuset for to uker siden pga mye magesmerter og blod i avføringen. Det endte med en skikkelig diskusjon mellom meg og sykepleieren, fordi hun ville jeg skulle la de ha barnet mitt for natten for å observere han når han hadde vondt, og for å gi han mme. Jeg skulle sove i en annen avdeling av klinikken. Jeg nektet plent, gutten min er vant med samsoving, og jeg har aldri vært borte fra han pga at han har hatt mye plager. Han våkner annenhver time med magesmerter natten gjennom, på den tiden hver time. Da trenger han trøst, kos og byssing. Av foreldrene sine.

Synes det hadde vært helt hinsides å legge han alene på et rom med andre skrikende barn, for at de skulle se på hvordan han skreik. Det var ingen medisinsk grunn de kom med for dette, det var liksom bare å se at han faktisk skreik ofte, ikke noe undersøkelser eller noe.

 

Hun beskylte meg dessuten for å ikke ville det beste for barnet mitt, fordi at jeg etter gjentatte forsøk på å gi han mme med masse hyling la flasken bort, ville vente til litt senere. Lot henne da prøve, og hun la han fra seg på en benk, kløyp han i kinnet og kylte flasken i munnen på han. Som om det kom til å fungere... stakkars gutten min, skulle aldri latt henne gjøre det- Og kommer til å være glad til jeg dør for at ikke det menneske fikk ta han med seg for en hel natt.

 

Er dette virkelig vanlig praksis- at syke barn med smerter blir tatt bort fra foreldrene for en hel natt på en ukjent plass? Mitt barn skal aldri ligge syk og alene med mindre det er livsviktig pga behandling ol. Men dette er vel da kanskje bare min sterke mening...?

[Tigergutt]

Jeg er fullstendig enig med deg - jeg ville nok gjort akkurat det samme som deg! Synes du er flink som ikke ga etter for sykepleieren og sto på ditt!

[-carina-]

Dette høres veldig rart ut!

Godt at du var sterk nok til å stå imot.

 

Jeg er sykepleier, men jobber ikke med barn. Men tror aldri jeg ville ha foreslått noe sånt noe. Alle vet jo at barn trenger sine foreldre, spesielt når de er syke. Dessverre finnes det mange rare mennesker blant sykepleiere også...

[april 06;) + mai 09*]

hehe, kun klarte i tillegg å prestere å fremstille meg som riv, ruskende gal som samsover med barnet mitt til vanlig. Jeg ble så tatt på sengen at jeg i detalj forklarte hvordan vi lager en "egen" seng til minsten ved å brette til lammeskinnet, at han har egen dyne, ikke blir for varm osv. Som om jeg skulle trenge å forsvare noe som helst.. Og fremdeles mente hun det var helt ille, selv om han har vært syk.

 

Hrmf, sånn- ferdig med den saken, håper aldri jeg møter henne igjen;-D

[Lilleh]

Bra du stod på ditt, og gjorde det som var rett for deg og ditt barn!

 

Jeg selv blir ofte så perpleks og satt ut i samme situasjoner, og kommer ofte på i ettertid hva jeg skulle sagt og gjort. Håper jeg er blitt like klartenkt som deg nå som jeg har fått flere enn meg selv å tenke for..

 

 

[Anonym bruker]

Høres ut som sykepleieren ikke stoler på deg og ønsker å se hvor mye plager barnet faktisk har når det er alene. Det finnes noe som heter Munchausen by proxy og det er dessverre vanligere enn man skulle tro. Sykehuspersonalet har beskjed om å være obs på det.

Evt. oppfatter de seg som så stressa at barnet ville slappe bedre av uten deg til stede?

 

[april 06;) + mai 09*]

takk for det:)

Godt å høre flere mener det samme, synes nesten jeg burde forhøre meg med avdelingen for å høre om dette er praksisen de fører til vanlig. De burde jo ha en ensidig tilnærming til dette, og håper da ikke den består i å ha barna for seg selv og foreldrene på en annen kant. Hadde jeg ikke hatt så sterke meninger om dette hadde jeg definitivt gitt etter for presset hennes, jeg var så sliten i tillegg at jeg begynte å grine.

[Expat]

Skikkelig løvemamma du...growl...

 

Var selv med lillegullet på sykehuset i fire dager, i 48 timer sov hun oppå meg (14mnd), jeg var automatisk termometer (hun hadde uforklart feber som måtte overvåkes), og jeg fikk faktisk ros fra personalet for at det ble lettere og tryggere for dem.

Barna som var alene skrek og var ulykkelige. Fikk så vondt av dem...

[april 06;) + mai 09*]

tror jeg forstår hva du mener, selv om jeg ikke vet hva uttrykket betyr. Men med blod i avføringen, positiv laktosetest og sår i tarmen hadde jeg jo "bevis", pluss jeg ringte på de hver gang han hadde smerter for at de skulle få se.

rett skal sies at jeg var sliten og stressa over å skulle gi mme. Men- fullt i stand til å ta vare på barnet mitt. Kunne hatt 50 sånne netter og fortsatt gjort det samme.

[Gjest]

Høres horribelt ut. På sykehuset her var det regelen at barnet ikke skulle tas bort fra moren. Men erfaring fra sykehuset var også at de forskjellige barnepleiere/sykepleiere mente forskjellige ting og det var frustrerende for bekymrede foreldre. Og det var absolutt noen jeg ikke likte, og andre som var veldig greie. Du gjorde nok rett i å holde på ditt!!!!! Jeg syntes det var vanskelig å forholde seg til de varierende synspunket til forskjellige "fagpersoner" i begynnelsen. Nå er jeg mye tryggere på hva som er best for jenta mi, og det er deilig!

[Blomman]

jeg er helt enig med deg april 06;) *fødte gutt 11.04!*

 

 

[Halloween-mamma]

 

 

Jeg blir så glad for å lese om hvor sterk og tøff du er for babyen din

 

Jeg synes det var en god ide å ta det opp med avdelingen og finne ut om dette er vanlig praksis ja! Tenk på alle de foreldrene som gir etter for presset fra de "profesjonelle"..

 

 

[Luca]

Ja herregud, tenker som Halloweenmamma; tenk på de foreldre som ville gitt etter her da. Mange som har autoritetsrespekt så det holder, og ikke ville protestert et døyt. Skikkelig skremmende...

 

Så selvfølgelig gjorde du det rette, og skjøner du fikk skrekken når du så hvor brå hun var..hvordan er hun ikke da når du ikke er der?

 

Søsteren min ble for 35 år siden operert for brokk på sykehuset. Mamma stod å grein seg til å komme inn til henne og brøt seg omtrent fysisk inn, de hadde best av å ikke se foreldrene under oppholdet fordi da var de sikkert lettere å ha men å gjøre. Så hun sov der alene, men mamma insisterte som sagt på å være der hele dagen som eneste foreldre tror jeg.

Sø steren min har alltid vært veldig knyttet til mamma, og mamma tror i dag at det oppholdet gjorde noe med søsteren min. Umulig å vite, men trodde virkelig ikke det funket slik i 2006 ihvertfall.

 

 

[april 06;) + mai 09*]

åh, godt å høre flere har samme synspunkt som meg på denne saken. Mest fordi jeg får sorg i mammahjertet mitt av å tenke på alle barna som ville sovet alene rundt omkring på sykehusene dersom "alle" syntes dette var helt grei skuring. Om dere forstår hva jeg mener... Håper virkelig ikke det er mange barn som blir liggende alene slik, jeg vil gå så langt som å si at det nesten vil være traumatisk for et lite barn.

Skal uansett oppom avdelingen en tur igjen, så tror jeg jammen meg jeg skal forhøre meg litt med det samme ang policy'en deres på dette.

 

Takk for svar dere! og ha en fortreffelig natt alle sammen!:-D

[Dano]

akkurat det samme ville de jeg skulle gjøre med datteren min på sykehuset,

De ville observere henne uten at jeg var tilstedet, og siden jenta allerede var livredd mennesker i hvitt og jeg visste hun kom til å våkne nektet jeg.

De beskylte meg for det samme, de sa jeg var VANSKELIG og sto i veien for jobben dems.

JEg sa jeg ville være i samme rom, men kunne godt være bak et forheng eller noe.

Men jeg ville være der og trøste når hun våknet og ropte på mamman sin.

(var innlagt pga ekstreme søvnproblemer)-- fant til slutt ut at det var melkeallergi ..

Blir så forbanna på sånne mennesker

[Sina73]

Jeg må si jeg virkelig reagerte på måten hun skulle gi han mat på!!! Jeg ser for meg min egen baby ligge der med et vilt fremmed menneske som klyper han i kinnet og presser flaska i munnen på han....Jeg får helt vondt inne i meg!!!

 

Kjenner jeg meg selv rett hadde jeg sittet og våket utenfor sykerommet hele natta. Jeg hadde ikke klart å overlate han alene til fremmede i hvite frakker.

 

Babyen til noen venner av oss trengte behandling for ett eller annet etter fødsel og ble lagt på nyfødt intensiv. Da det ikke var flere familierom igjen måtte foreldrene sove 5 etg lenger ned i bygget.

 

 

Jeg synes ikke du reagerte feil i det hele tatt!! Hadde virkelig vondt av dere da jeg leste dette.

[Ranveig R]

Ein skulle liksom tru at fagfolk visste at babyar har det best saman med foreldra... I alle fall når det ikkje var slik at dei skulle gjere noko spesielt med han. Viss dei berre skulle høyre at/korleis han skreik så kunne dei vel høyre det like godt om han låg i same seng som deg.

 

Synest du er tøff som stod på ditt.

[Mamma til verdens beste barn]

Hei, så forferdelig for deg!!

 

Vi var på Ullevål når Lille var 2 mnd, han ble operert for lyskebrokk stakkar. Han måtte ligge på oppvåkningen en natt, og barneintensiven en natt (kun til observasjon). Pleierne der var helt fantastiske, de tok han opp med en gang han begynnte å gråte og bar og bysset ham hvis han var urolig.

 

Jeg var der selvfølgelig så mye som mulig, (gikk bare for å spise, tisse og sove) og kunne vært der om natten hvis jeg ønsket, men jeg måtte rett og slett prøve å sove litt etter 2 mnd med kolikk og brokkplager hos han lille var jeg helt utslitt!!! Og de var alltid 2 pleiere som passet på de tre barna som lå der. Og på intensiven var det 1 pleier på hvert barn.

 

Jeg syntes det var grusomt å forlate ham, men hadde ikke noe valg følte jeg, og hadde full tillit til at pleierne skulle ta godt vare på ham. Tror kanskje det er værst for mor jeg....

 

Må legge til at vi har aldri vært borte fra ham lenger enn 3 timer, og er fast på at mor er best for babyen. Men tror ikke de tar skade av å bli tatt hånd om av pleiere på sykehus en natt gitt:)

 

Men forstår deg så absolutt, særlig hvis man ikke føler tillit til sykepleier som dere erfarte.

[Mamma til verdens beste barn]

Må bare legge til at jeg sov på andre siden av gangen, og man ble vekket for å amme/ gi flaske og vi var tre mødre som gjorde det samme. Ganske sikker på at Lille ikke har noen sår i sjelen av dette, han er en liten engel å ha med til lege eller hs, og veldig trygg og tillitsfull ovenfor andre mennesker.

 

Men syntes pleierne har ett stort ansvar for at mor føler seg trygg også, og de glemmer kanskje det litt ofte...

[Anonym bruker]

Min gutt hadde en ganske stor operasjon når han var fem måneder. Det var aldri snakk om at vi ikke skulle få være sammen med ham hele tiden (untatt selve operasjonen). Han var natta over på intensiven og da fikk jeg trillet inn egen seng til meg så vi lå side ved sida. Og etterpå hadde vi enerom mens vi var på sykehuset (11 dager). Det klart det ble jo frykelig slitsomt for han hadde mye smerter etterpå og var mye våken og gråt. En fryktelig tid, men pleierne og legene på sykehuset var kjempegreie. De var veldige obs på hva som var riktig for oss. Det var også veldig opptatt av å hjelpe meg med å legge han til rette både for amming og rett og slett mammakos. Dette også rett etter han våknet fra narkosen med fire-fem slanger koblet til her og der.

 

Det å fjerne barnet fra mor høres ut som det skulle være på seksti-tallet. Helt avlegs spør du meg.

[april 06;) + mai 09*]

Mamma'n til Lille:) - jeg respekterer at dette var riktig for dere å gjøre i den situasjonen. Og synes kanskje at deres erfaring blir en litt annen sak en det jeg preseterte her, siden du tross alt var i nærheten og var nær barnet ditt ved mating hver 3. time. Er forskjell på 3 timer i slengen og en hel natt. Og kall meg overtroisk eller ei, men jeg tror nesten du hadde våknet av mammainstinkter dersom barnet ditt virkelig trengte deg dersom du sov kun noen meter i fra.

Men jeg er ikke enig med deg i at barn, og da spesielt små spedbarn ikke vil kunne ta skade av en seperasjon for en natt. Jeg har flere steder (bla i BAM-bladet nr. 4 2006) lest retningslinjer på at man først kan være borte fra barnet sitt en natt når barnet har passert 6 mnd, og da med kjente mennesker de er trygge på, og helst i eget hjem. Fremmede, travle sykesøstre som de aldri har hilst på, på et fremmed sted med rare lukter og kanskje skremmende lyder synes jeg ikke blir trygge omgivelser. Og dersom barnet i tlllegg har vondt eller er sykt, burde det jo være grunn nok alene til at barnet burde ha foreldrene rundt seg. Ser jo poenget med at en selv er svært sliten, jeg var også det etter å ha barn med kolikk, melkeallergi, laktoseintoleranse og KISS, som ergo våknet hver time. Men om en trenger å hvile selv kunne det jo vært en ordning at tante eller bestemor var med barnet. Synes jeg. Men- alle barn er ulike, og en kjenner alltid sitt eget barn best.