Våkner nesten hver time!

[Anonym bruker]

Jeg blir så fortvilet... så utslitt! Jenta mi er over 10 mnd, og har egentlig aldri sovet skikkelig godt om natta. Vi har bare ett soverom, og det er lett for at vi vekker hverandre om natta, selv om ingen av oss snorker.

 

I kveld la jeg jenta klokka sju, da var hun trøtt og mett. Så gikk det en time før hun våknet og reiste seg opp i senga. Sovnet raskt igjen, men nå en time seinere våknet hun igjen. Hun kan våkne mange ganger i løpet av kvelden, og noen ganger er det enkelt å få henne til å sovne igjen, noen ganger vanskelig. Hvis jeg er heldig har hun noen få timer sammenhengende søvn midt på natta, men i fire-tiden er det på an igjen. Da kan hun våkne hver hele eller halve time helt til hun får pupp i 5-6-tiden. Så sover hun 1-2 timer mer.

 

Angrer så på at jeg ikke begynte med nattpose da hun var rundt 5 mnd. Har såvidt prøvd nå, men hun blir rasende når hun ikke får bevege seg rundt som hun pleier, og hun reiser seg likevel opp med posen (ingen seler).

 

Akkurat nå tror jeg ikke det er tennene som plager henne. Hun ble nattavvent da hun var 7 mnd, og jeg prøver å vente til klokka har passert 6 om morgenen før jeg ammer henne. Ofte må jeg likevel frem med puppen i 5-tiden fordi hun nekter å sovne igjen uten. Men når hun har fått mat roer hun seg godt.

 

Vet ikke hva vi skal gjøre, det er jo så slitsomt. Vi håper å skaffe oss et nytt sted å bo med ekstra soverom innen et år, men vil jo gjerne sove før det. Jenta har sovet 2 "hele" netter siden hun ble født for 10 mnd siden.

 

Er det noen som har råd, erfaringer, tips eller trøstende ord?

[HeleneSinMamma=]]

Jeg vet akkurat hvordan du har det! Det var som jeg skulle ha skrevet dette innlegget selv. Snuppa mi er nå 7 1/2 mnd, og har ikke hatt en eneste hel natts søvn siden hun kom til verden (det vil si at det har ikke jeg heller!!). Dette begynner å bli veeeeldig slitsomt.

 

Vi har et ekstra rom, men pc`n står der for øyeblikket. Sambo vil av en eller annen merkelig grunn ikke prøve å se om det blir bedre av at hun sover på eget rom heller. Vet ikke hva jeg skal gjøre! Er skikkelig sliten av å aldri få sove ordentlig..

 

Har desverre ingen gode råd å komme med, men kanskje du finner litt trøst i at du ikke er den eneste?! Lykke til i allefall

 

*klem*

[flust]

Jo, det er forsåvidt litt trøst i at det ikke bare er sånn hos oss, samtidig som jeg ikke ønsker at andre skal ha det slik.

 

Hadde vi hatt et ekstra soverom så hadde det ikke vært tvil om at vesla hadde fått det. Pc'en kunne stått på taket for min del, bare jeg fikk sove litt. I tillegg hadde det vel blitt litt mer på gubben om vi hadde hatt litt privatliv. (Du får lokke med det,hehe!)

 

*klem tilbake*

 

Jeg kan vel egentlig stå frem med nick...

[Påan-igjen]

Har desverre ikke noen gode råd eller tips men vil bare si at jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

 

Lillegutt er 9 mnd og våkner enkelte ganger opptil 10 ganger på kvelden. Mange ganger er det bare å ta han opp og kose noen sek og så legge han ned igjen, mens andre ganger kan det ta timer å få han til å sove igjen. Har ikke klart å avvenne han enda på natta, men han får ikke mat før tidligst 23-24 (ammer han i søvn i 19-20 tiden).

Klarer ikke å sovne av seg selv så når han skriker går jeg med han og synger og roer han. Så snart han treffer madrassen når jeg legger han ned igjen er det på igjen med skriking. Lar jeg han ligge reiser han seg skrikende i sprinkelsengen og blir stående å hyle.

På natten våkner han gjerne hver til annehver time og siden jeg er så trøtt blir det til at han får komme opp i dobbelsengen, og der forblir han gjerne til morgenen.

 

Prøvde å ha på lillegutt pose (uten seler) for å se om han ble liggende, men det tok ikke mange sekundene før han hadde klart å reise seg i sengen, så det var ikke mye vits.

 

Vi har klart eget rom til lillegutt, men har foreløpig syns det ble for tungt pga all nattammingen. Har ikke sovet lengre enn 3 timer sammenhengende på et halvt år og jeg føler meg ikke nok våken til å sitte i en stol å amme - er så redd for å miste han i gulvet.

 

Håper det går bedre etterhvert og at barna våre klarer å sove lengre.

[HeleneSinMamma=]]

Tror egentlig han liker å ha henne inne hos oss, nesten som en "unnskyldning". Vet ikke jeg. Tenkte jeg skulle prøve når han var borte på jobb. Bare for å se om det hjelper, for ofte så er det jo sånn at hun våkner når vi kommer inn i rommet å bråker osv..

 

Blir litt irritert, for han jobber borte i ukedagene og dermed får han sove så godt som bare det. Samtidig er jeg hjemme og er våken x antall ganger om natta for å roe snuppa. Han skulle vært alene med henne noen netter så hadde han fått smake litt på hvordan jeg har det, hehe:) Det hadde vært morsomt, ja!

[Anonym bruker]

Jepp, ligner veldig på vår situasjon for en måned siden. Da var snuppa ti måneder og våknet hver time hele natten igjennom, selv etter hun fikk eget rom.Jeg var alvorlig på vei inn i en mild depresjon ; )

 

Men min mann bestemte seg for at nok får være nok, skummet gjennom sleepsense der de mener at barn som er så gamle kan skrike i fem til ti minutter uten å ha selskap. De mener at babyer må lære seg å sovne av seg selv. Vi gikk alltid inn til henne etter fem minutter og gjorde det som måtte til for å roe henne. Det var selvsagt en del hyling (huff, mors hjerte brast nesten) men etter en uke ble ting svært mye bedre. Nå våkner hun kun to ganger om natten og noen ganger bare en. Hender seg jeg hører henne hyle en gang eller to men så sovner hun igjen. Det er så deilig å få nattesøvnen delvis tilbake! Vi har fortsatt puppen klokken fem og da sovner hun igjen. Gruer meg til å ta siste fight men men.

 

Kan dere ikke flytte henne ut på stua når dere går og legger dere da?

 

Lykke til!!

[flust]

Ja du må prøve så fort han har reist! Han aner nok ikke hvor slitsomt det er. En natt går greit, men i lengden er det jo nesten tortur.

 

Vi hadde snuppa på eget rom en uke i sommerferien. Hun våknet ganske ofte, men da kom det fire tenner samtidig, så det er vel mye av grunnen.

 

Men det var så utrolig godt å kunne legge seg i senga og vri og snu seg akkurat så mye som jeg ville. Hadde jo babycallen på nattbordet, og våknet jo med en gang det var lyd.

 

Prøv det!

[HeleneSinMamma=]]

Skal gjøre det, ja:) Nå holder jeg på å "venne henne til" sin egen seng, da. Ser ut som hun sover godt i den, så da er inn på eget rom neste på listen ;P

 

Er helt enig i at sengen er best uten baby i den:) Desverre våkner hun oftere når sambo er hjemme, så blir lite tid til kos på oss. Men det må vel være en god motivasjon til å få forandret på situasjonen vår

 

Lykke til med snuppa deres!! Du skal se det blir nok bedre en gang. Man kan vel ikke gjøre stort annet enn å tenke positivt...c",)

[flust]

Takk for svar. Det ER faktisk litt godt å høre at vi ikke er de eneste som sliter.

 

Men hadde jeg vært dere så hadde jeg ville forsøkt nattavvenning. Vi hadde det når snuppa var 7 mnd. Selv om hun fortsatt våkner ofte, så slipper jeg å amme flere ganger hver natt, og matlysten hennes på dagtid steg betraktelig når vi kuttet ut nattmaten. Har alltid slitt med å få i henne mat.

 

Jeg må alltid sitte og amme. Det hender jeg skvetter når jeg sovner sittende, men jeg mister henne aldri. Er ikke redd for det. Snuppa nekter samsoving, og hun nekter å spise når vi ligger begge to. Jeg er jo glad for at hun foretrekker å sove i egen seng, men det hadde jo vært litt koselig om hun kunne roe seg i senga vår noen ganger også... når ingenting annet funker.

 

Nå er gubben vekke de neste to nettene, så da har jeg lagt en plan. Skal ut og kjøpe nattpose med seler, koste hva det koste vil, og de neste nettene skal jeg være STRENG! Huff, gruer meg som en hund!