student~alene~mamma og dere andre som orker....

[skorpionfruen]

Må spørre deg jeg siden du er i akkurat samme situasjon. Samboer vil ikke gå med på å skrive under på en samværsavtale med noe mindre enn 50%.Han er livredd for å bli uten rettigheter og at jeg skal flytte ungen min avgårde og han ikke skulle ha NOE å si. Hvordan løste dere dette. Sa du bare...okei da møtes vi i retten? Hva er da sjangsen for at de dømmer 50% siden han vil det. Det "ironiske" er at da han begynte i ny jobb... lederstilling vel vitende om at det kom til å bli MYE jobbing, så sto jeg bak han å sa at dette fikser vi. Jeg skal ivareta ungen og huset på beste måte. Han har da jobbet og jobbet og jeg har hatt ongen, men nå skal han plutselig ha henne 50%. Skal arbeidsmengden bare forsvinne...?? Er livredd for at de skal dømme meg til delt samvær og jeg blir "konkurs"... så sitter han tilbake med livet vi har skapt sammen. Huset, inntekten og tryggheten til barnet.. Går i fistel her snart.

[Anonym bruker]

Hvis han er redd for at du skal flytte langt bort, og at det er derfor han vil ha 50% samvær kan dere jo kanskje løse det med at dere lager en skriftlig avtale der du skriver under på at du ikke kommer til å flytte langt bort uten at samværsavtalen blir drøftet på nytt.

[3 blå]

Her kommer min historie...

 

Vi gikk fra hverandre i juli, bruddet hadde forlengst skjedd for min del, men offisielt ble det slutt i juli. Jeg og minsten skulle flytte tilbake til min hjemby, 3 timer fra pappaen. Dette var greit for han, så lenge han fikk 50/50.

Jeg var å snakka med folk på Familievern kontoret, og de anbefalte meg ikke 50/50. De mente det ikke var bra for gutten vår, som kun er 1 år.

Deres anbefalinger synes jeg på en annen måte var veldig ekstreme... Barnet budre ikke sove hos pappa før han var 15 mnd.

 

Den anbefalingen har jeg ikke fulgt.

 

Pappaen til gutten min kjørte seg fast i et spor, og han klarte ikke komme ut. Både han og min x-svigerfar trua meg og pappa med rettsak, og jeg fikk en del ekle beskyldninger på meg.

Det var da jeg tok kontakt med advokat. Og en bedre mann enn det, ååhh... Alt ble så mye bedre etter jeg har snakket med han. Han roer meg ned, og vet hva han snakker om.

 

Klart barnet skal ha samvær med far, men vi er mødrene. Så lenge vi ikke er narkomane kan de ikke ta samværet fra oss.Vanlig samvær derimot, ingen problem. Jeg er også fleksibel i forhold til noen ekstra dager her og der.

 

Men allikevel ble det ingen underskrift på samværsavtalen... Gutten vår var hos pappaen si torsdag til søndag annenhver uke, og det eneste som mangla på det samværet var ei underskrift. Jeg satt uten ei krone, og takk gud for snille foreldre...

 

Vi var på en time hos Familievern kontoret sammen, og han hadde allerede da "tapt". Vi ble enig om at han og advokaten sin skulle lage en avtale, en avtale jeg aldri har sett noe til.

 

I denne avtalen skulle det stå at gutten vår skulle være hos faren torsdag til søndag annenhver uke.

Nåt gutten er 2 år skal saken tas opp igjen, og kanskje revurderes etter hva som er best for barnet.

 

Så får han tro det da, at han skal få han 50/50 om 1 år...

 

For to uker siden ble jeg lagt inn på sykehus, og gutten var hos pappaen sin i 1 uke. Dagen før han skulle til meg, ringte han og sa at han var så sliten. Åiåiåi! Der lagte han sin egen grav.

 

Klart det er slitsomt med en liten gutt på 1 år, han er jo veldig aktiv. Jeg tror ikke han kommer til å kreve 50/50 mer, det var bare et forsøk på å gjøre livet surt for meg økonomisk...

 

For han er veldig pengebevisst, og nå vil han ikke betale barnebidrag pga han tror jeg får så mye støtte. Han tror faktisk at jeg får like mye utbetalt som en lege i mnd... Hehe, og hva så? Det er penger som går til sønnen hans, for at han skal få det godt. Men det ser han ikke...

Da får han bli lege da, hvis han er så veldig misunnelig.

 

Damen på Trygdekontoret ble nok til slutt veldig lei meg, og tok imot søknad uten underskrift. Mamma skreiv under som "vitne", og neste uke får jeg endelig penger igjen.

Til nå har jeg levd på mamma og pappa, og det er ikke mye kjekt i lengden.

 

Alt ordner seg, men det er noen tøffe tak i begynnelsen. Men jeg har blitt en ny, og bedre person.

 

Lykke til.