Anonym bruker Skrevet 12. september 2006 #1 Skrevet 12. september 2006 ....og jeg våknet med en god følelse. Sprøtt? Vi har det som man kanskje skjønner ikke spesielt bra, og jeg mener at det er han sin skyld. Jeg gjør alt hjemme, handler, vasker, rydder, lager mat, rydder,....mens han jobber masse, er ute med gutta...og tar det alltid som en selvfølge at jeg er hjemme med barnet. Hvis jeg tar opp at jeg synes det er et problem, blir han så sur, fordi han betaler mest hjemme hos oss. Så sånn er altså livet, han betaler mer enn meg, og jeg gjør alt hjemme (jeg jobber 100% jeg og, men tjener ikke så godt). Han handler fine klær til seg selv, jeg syns han burde spandert noe på meg av og til og, for å vise litt takknemlighet. Men det skjer sikkert ikke. Det som gjør at jeg har "ufred" i hjertet er ikke at jeg gjør mye mer enn han, men at han aldri viser at han setter pris på det. Han tar det som en selvfølge! Og det verste av alt, han klarer stadig å bli sint for skikkelig småting!!! (som jeg aldri ville ha drømt om å bli sint for). Et eks. han kan bli sint hvis jeg har glemt å putte i ny pose når jeg har gått ut med søpla. (I stedet synes nåå jeg han burde sette pris på at det alltid er jeg som går ut med søppla...Sånn er det med mange ting.) Er det flere som har det som meg? Jeg føler at han ikke er en god person, at han ikke vil meg vel. Han synes jeg er teit fordi jeg blir sur når han klager over småting. Men det føles bare så blodig urettferdig. Derfor drømte jeg at jeg fant meg ny skjønn type inatt, og at jeg drepte min mann. Problemet er jo at vi har barn, og han er flink med barnet. Jeg er liksom stuck, kan ikke stikke av, men det er for barnets skyld. Også vet jeg at min mann har en svært dårlig oppvekst (jeg kjenner faren, han er av samme slaget...). Min mann er tross alt 100% trofast, jeg stoler helt på han sånn sett. Men jeg er så innmari stuck i et hjem der jeg gjør alt, og med en mann som ikke gjør noe, aldri ser hva jeg gjør, bare hva jeg ikke gjør. Er det fler av oss? Skulle så inderlig ønske at jeg hadde en skikkelig snill og god mann. Blir misunnelig når jeg ser hvordan min venner har det. Min mann har all makt, han bestemmer alt, for hvis jeg presser gjennom noe som han ikke er enig i går han og lager surstemning hvis det ikke blir vellykka. Jeg tør altså ikke risikere surstemning, og dermed bestemmer han alt. Er ikke lykkelig!!! Jeg var veldig positiv glad-jente før, gledet meg til mye, var i godt humør. Sånn er det ikke lenger. Jeg gleder meg ikke til så mye. Hvis vi skal på ferie blir jeg stressa, for han kan klikke hvis jeg har glemt noe viktig. Huff. Men jeg er sjenert, jeg klarer meg ikke alene, så må holde ut, og heller leve på de gode dagene...
Anonym bruker Skrevet 13. september 2006 #2 Skrevet 13. september 2006 Du har det ikke bra. Hvorfor ikke flytte ut. Du har jo jobb og alt. Hvorfor risikere å bli syk og være ulykkelig med en mann du ikke har et bra med. Dessuten tror jeg du er for snill.Har han ikke respekt for deg må du sette deg i respekt. Ingen får respekt for en som bare jatter med.
-Hengebuksvinet- Skrevet 13. september 2006 #3 Skrevet 13. september 2006 det er et stort varselsignal. Du klarer deg absolutt alene, og har din manns behandling av deg fått deg til å tvile på egen selvstendighet, er det absolutt på tide å komme seg bort fra han. Man tror man må holde ut mye for barna sine, men faktum er jo at det på ingen måte er oppbyggende å la seg utsette for denne typen manipulering. Enhver person ville begynne å tvile på egne evner, om ens nærmeste medmenneske ensidig fokuserer på ens feil og feil som finnes bare i hans oppfatning. Hva tror du det vil gjøre med ditt barn om han/hun skal vokse opp i et sånt hjem? Om du finner deg i denne typen oppførsel vil dere jo bare overføre mønsteret til neste generasjon. Har ikke tid til å skrive mye, men min eks hadde også en vanskelig oppvekst. Derfor syntes jeg synd på han, og så gjennom fingrene med mye. Men man kan ikke leve med noen som ikke vil ditt eget beste i lengden. Jeg brukte lang tid på å innse det selv, men det finnes så utrolig mye bedre. Livet alene var en drøm etter å ha levd med en som brukte meg som fotskammel altfor lenge, og å finne seg ny mann var enda bedre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå