Anonym bruker Skrevet 12. september 2006 #1 Skrevet 12. september 2006 Hormonene mine er litt ute av kontroll om dagen. Jeg blir usikker og engstelig for det meste. Jeg virker irrasjonell og har vanskeligheter med å uttrykke meg riktig. Jeg begynner fort og gråte, men blir aldri sint. Føler at tårene triller i alle fall en gang om dagen. Mye av dette skyldes fordi samboeren min og jeg ikke kommer like godt overens om dagen. Han blir fort sint og oppgitt over ting jeg sier. Har prøvd å snakke med han om hvorfor og at jeg ikke mener å gjøre han sint, men det virker som han ikke tror på meg. Har hatt tre store krangler siden graviditeten og han truer med at jeg blir alenemor hver gang. Dette er forferdelig å takle. Ønsker jo bare at han er tolmodig med meg. Noen av dere som kan komme med noen råd på hvordan jeg kan bedre situasjonen? Hvordan jeg kan slippe å måtte gråte meg selv i søvn hver nattt? Er jeg virkelig så vanskelig?
trans am pappa Skrevet 12. september 2006 #2 Skrevet 12. september 2006 Kjenner meg litt igjen her, skal ikke så mye til at hun tar til tårene her. Men da blir jeg litt lei meg æ å og trøste litt. Hun så på når jeg skrev dette innlegget, hun tok til tårene da å..... veit itj ka æ ska skriv, det hjalp litt å lese ei bok om graviditet ang temperamang og hormoner. veit at det er veldig viktig å snakke om problemene til hverandre... det er ikke enkelt å være far heller....
vinterpappa Skrevet 15. september 2006 #3 Skrevet 15. september 2006 Først og fremst vil jeg si at det er uakseptabelt å "true" med at du skal bli alenemor. Da er krangelen på et nivå som gjør det vanskelig å være konstruktiv. Du er helt sikkert vanskelig! Det er det vel bare å innrømme? Kona mi kan være vanskelig til tider også. Jeg kan synes det er håpløst å forholde meg til henne når hun er på det mest følsomme, og da synes hun helt sikkert at jeg er en idiot. Det har hun sikkert rett i også, for jeg burde sikkert vært mer tålmodig og forståelsesfull. Det er ikke så lett for noen av oss dette. Ingen av oss har vært i en slik situasjon før. Hva du kan gjøre?? Tja.. Kanskje du kan tenke mer igjennom hva du gråter for? Er det egentlig noe å gråte for? Men det egentlige spørsmålet er vel hva HAN kan gjøre. Jeg har ingen bedre råd enn at dere må bli flinkere til å snakke sammen om hva graviditeten gjør med dere.. Skulle gjerne hatt bedre råd å komme med, men det har jeg dessverre ikke.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå