Angående ferier..... (igjen)

[Gjest]

Jeg har lest diskusjonene om sydenturer på denne sida, og det er en ting jeg lurer på om jeg har forstått riktig: Mener de fleste av dere her at særkullsbarn skal være med både mor og far til syden HVER gang man reiser?

 

Selv har jeg ikke barn enda (er stemor til 2 jenter), så det gjør det hele kanskje mindre komplisert... Men jeg og sambo har i alle fall tenkt at det holder for jentene med en ferie i løpet av sommeren. De to siste somrene har barnas mamma tatt dem med på ferie (hun liker å planlegge og har bestilt nesten 1 år i forveien), så da har ikke vi gjort det. Men neste år er det vår tur, tenker vi. Er ganske sikker på at vi blir å fortsette med dette også når vi får egne barn.

 

Synes dere at dette er en egoistisk måte å tenke på?

[ana baroma]

Som jeg har sagt før, og som jeg fortsatt står for: Er man barn med to familier, så kan man ikke få med seg alt.

Vi tar med jr til syden nå, men skal ha en tur alene også. Om vi hadde hatt fellesbarn, så hadde det selvfølgelig blitt med. Jr skal jo tross alt på tur med mamman også, så....

 

Noe annet er det om man ikke tar de med hver gang. Det blir en helt annen sak:)

[Maud]

Jeg vet at mange praktiserer annen hver sommer. Altså en "ordentlig" ferie med mamma det ene året og en "ordentlig" ferie med pappa det andre året. Da blir det billigere og enklere for hver av foreldrene og barna får en fin ferie hvert år. Det mener jeg er helt greit.

 

For min egen del ville det vært vanskelig å reise med fellesbarnet på en attraktiv ferie og latt særkullssønnen min være hjemme. Rett og slett fordi jeg gjerne vil ha ham med og også fordi faren aldri har ham med på ferie. Det kan jo hende at mamma'n til stedøtrene dine gjerne vil på ferie med med hvert år, da synes jeg ikke dere kan tenke at en ferie holder hvert år og aldri ta dem med dere, men det er jo ikke sånn dere tenker heller.

 

Jeg mener dere ikke er egoistiske på en kritikkverdig måte. Det er klart man kan kalle det egoistisk å prioritere dere selv, men det har man da rett til å gjøre! Dere kan nok også risikere at hans barn synes det er urettferdig at potensielle halvsøsken får dra på en ferie de ikke får dra på. Da kan dere trygt si at de får jo ferier med mamma og at det er sånn dere voksne har bestemt dere for å gjøre det.

[-Hengebuksvinet-]

og da ser jeg på det som en selvfølge at alle barna får være med. Min særkullssønn er en like stor selvfølge å ta med som fellesbarn, og tilsvarende med stesønnen. Ferien er jo kosetiden da vi har masser av tid til hyggelige opplevelser, og da hadde det blitt helt unaturlig å stenge ute ett eller flere av barna fra den. Vi er jo en stor familie, og ferien fungerer som et lim da vi får tilbringe en lengre tid sammen uten forstyrrelser og stress. (I hvertfall hyggelig stress).

 

Er ellers positiv til å ta mindre turer, både med og uten de av barna som er her til enhver tid. Man skal ikke sette livet på vent når et av barna er bortreist. Her planlegger vi ferie helt uavhengig av eksers ferieplaner, men er riktignok tidlig ute med planlegging (det må man med 3 familier involvert). Siden vi alle gleder oss til familieferien, er det heller ikke noe offer for oss voksne å ta dem med hvert år.

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Her planlegger vi ferie uavhengig av stebarnet. Dersom det klaffer slik, så blir han med. Men mor har ikke stilt krav om at vi må ta ham med på lang tur hver sommer. Det gjør hun ikke selv heller.

Vi bestiller ferier etter hva pengeboken tillater og når det passer for oss. Det betyr at vi reiser til syden uten ham, dersom det ikke passer (med samværsordningen) å ta ham med.

Synes det er helt greit det!

[Anonym bruker]

Hei

Vi gjør ferier, i jul og påske. Da får vi lengst mulig tid, for minst mulig feriedager.

Jeg kommer fra en familie som er glad i vintersport, så påske er en selvsagt tid å tilbringe i løypa, jul/nyttårshelg er nå etter vi barna ble eldre også flyttet til høyfjellet, inn eller utland. Da samles familien med stort og smått.

 

Vi har til nå reist når han ikke har hatt barna, og når han har hatt barna har jeg for påsken reist alene, ved jul har jeg holdt meg hjemme sammen med dem.

Jeg senser at dette blir det konflikt om når felles barnet blir større.

Reiser vi blir jeg den egoistiske, reiser vi ikke går barnet mitt glipp av familietradisjonen, og samvær med beseforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. Samt at de også ville føle de manglet noe, om jeg og barnebarnet ikke var med. De er et ordentelig dilemma.

 

Jeg synest ikke dere er egoistisk, det er helt klart det mest praktiske for mange å ikke ha med alle barna på ferie hvert år, med praktisk mener jeg også hva en kan greie økonomisk.

Hos oss faller det naturlig slik at et blir annenhver, siden vi reiser på de store høytidene. Vi snakker nå om å ta dem med på tur i denne julen.

 

Om sommeren ferierer vi for det meste hjemme, eller besøker slekt og venner.

[Anonym bruker]

Forstår ikke tankegangen deres jeg.

 

Så klart alle barna får være med på ferie!! Vi har 3 til sammen, jeg 2 og han ett. Skal vi på ferie blir jo så klart alle sammen med )

Finnes jo ikke noe hyggeligere enn det.

 

Ville ikke for alt i verden valgt å utelate ett barn, eller 2 for den del. Da måtte det være om vi voksne skulle på tur alene...

[Anonym bruker]

Har kanskje noe med at det for deg er det hyggeligste i hele verden. For oss andre som ikke har så harmoniske familieforhold kan det nemlig være nærmere tortur.

Hadde du vært på ferie med mine stebarn hadde nok du også sett hvorfor ferie med stebarn ikke alltid er noe å trakte etter. Ferie kan det i alle fall ikke kallest.

[ana baroma]

Jeg synes også at det er hyggelig å reise på ferie med stesønnen min. Og vi er nesten aldri på tur uten han. Men vi kan ikke sette livet på hold og ALDRI gjøre noe uten han, selv om vi med tiden kanskje får et fellesbarn. Klart vi vil ta han med på store ferier... men en uke i syden må vi jo kunne ta uten han:) Som sagt, han har ingen fare, og jeg tror han vil takle det helt greit. Man må jo ikke bli hysteriske selv om man har stebarn!!