Er det bare jeg som gruer meg litt til barseloppholdet?

[Murmeline]

..Pappaen er nødt til å jobbe en del, for heller å kunne ta litt fri når jeg skal hjem fra sykehuset. Blir litt nervøs når jeg tenker på det å plutselig ha en baby som jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med, samt å være alene store deler av døgnet.. Vet jo egentlig hva spebarn trenger, hvertfall i teorien, og det er jo jm og barnepleiere å spørre, men... Jeg har en følelse av at jeg kommer til å føle meg bitteliten og kjempeusikker..

 

Noen erfaringer? Flere som tenker slik?

[-MtG-]

Jeg tenker akkurat det samme. Min samboer kommer heller ikke til å være så mye på barsel. Gruer meg til det, men det kan jo hende jeg treffer noen koselige damer der som er i samme båt. Håper det...

[monika fikk ei jente]

Jeg føler det på samme måte. Litt redd for at jeg skal bli sett på som klønete å masete. Alle sammen knoter sikkert litt i begynnelsen. En ting er å lese om barnestell, men det er noe annet å plutelig skulle gjøre det selv. Man kommer vel forhåpentligvis fort inn i rutiner. Tror det er helt normalt å føle det slik.

[6. okt.]

Du er ikke alene, jeg gruer meg veldig til barseloppholdet. Har ingen erfaring med babyer fra før og er redd jeg får prestasjonsangst. Er redd for å ikke lykkes med å amme og tror jeg blir fryktelig klønete i stellet. Vet at det er første gang for alle, men likevel...

[Gjest]

jeg har d også på samme måte. men fikk prate med jordmor på føden så da ble jeg litt roligere. nå gruver jeg meg mest t å komme hjem, for sambo må mest sannsynli jobbe. men d skal nok gå bra. om d blir for ille tenker jeg å reise hjem t mamma til jeg føler meg trygg på den lille. litt kjipt for sambo, men tror d er vikti å føles seg trygg den første tiden, så ikke babyen blir stresset

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Skjønner akkurat hvordan du har det, blir alenemor så gruer meg sykt mye til barseloppholdet. Ser for meg største skrekken, at jeg havner på 4-mannsrom med 3 andre som har en lykkelig nybakt pappa sammen med seg store deler av dagen. Tipper hormonene mine renner litt over da ja Men, må jo gjennom det og skal konse om prinsen min så går vel bra, blir det for ille ber jeg veldig pent om å få bytte rom hvis det er noe ledig.

[Anonym bruker]

Husk at oppholdet er frivillig! Jeg dro hjem morgenen etter fødsel sist, nettopp fordi jeg ikke taklet å sove sammen med 3 andre med nyfødte! Det var jo ikke mye ro å få da. Da er det bedre å være hjemme i vante omgivelser evt m hjelp fra familie...Sykehuset er jo bare en telefon unna hvis du lurer på noe..

[Linda - mor til to!]

Mitt råd er å bruke de ansatte på sykehuset så mye som mulig. De kan ta babyen noen timer hver dag, slik at du får sove, de kan ta babyen litt på natta, slik at du får sove. Jeg skjønner hva du mener, jeg lå også mye alene i barselperioden, da far jobbet, men det gikk helt fint - selv om jeg lå på firemannsrom. Du kan gå i stua og se på teve, rusle rundt, og kanskje bli kjent med noen av de andre mammaene også? Mitt råd er iallefall å bruke barnepleierne der mest mulig! Så du får brukt den tiden til å hvile, og ikke vær redd for å be de om å hjelpe deg, liksom )) Det er jo derfor de er der.

 

Lykke til!!

[OktoberTussi]

Ja - men mest fordi jeg hater sykehus. Gruer meg til å ligge på sykehus.

Stelle babyen og slikt er jeg også usikker på, men det regner jeg med å få hjelp til.

[Anonym bruker]

Gruer meg faktisk mest til oppholdet på sykehuset, og ikke selve fødselen. Går alt bra, reiser jeg hjem så raskt jeg kan, orker ikke være der lengre enn nødvendig....kan jo ringe føden når som helst, og her er flere kjempekoselige helsesøstre hvor jeg bor.

[Susanne-75 3 gutter!]

Hei dere!!

 

Jeg skjønner hva dere mener. De aller fleste barnepleierne er helt fantastiske, og derfor tror jeg mange gruer seg unødig. Men så klart dukker det opp et hespetre innimellom - feks var det ei som ble pottesur da jeg ba om å bli vist hvordan jeg badet babyen første gang jeg fødte.

 

JEG opplevde at allerede timer etter fødselen hadde jeg skiftet fokus så totalt at jeg syns det var MYE verre å se på at andre stelte han, en å gjøre et klumsete forsøk selv!! Var mye mer redd for at andre skulle gjøre feil, gjorde jeg det selv hadde jeg i det minste kontroll!! ;-)

 

Og en annen ting, det er anderledes å holde på med sin egen baby. Hadde noen kommet med sin nyfødte til meg og bedt meg holde og stelle, hadde jeg ikke følt meg like komfortabel med det. Men min egne har jeg ettervært fått full kontroll!!

 

Ettersom jeg tildels har fødselsangst, vet jeg at det ikke bare er å skru av en knapp, så er man ubekymret. Men jeg vil iallefall si at jeg nesten kan love dere at det går bra å stelle babyen. Litt krøll til å begynne med, men det gjør jo ingenting. Du er uansett den beste til jobben!!

 

 

 

[Murmeline]

Å så godt å høre at vi er flere:) Planen min er å lære så mye jeg kan av jm og barnepleierne, alle jeg har møtt på føden er jo kjempeflotte. Pga at jeg skal ta ks sa de at jeg burde regne 1 ukes opphold. Blir sikkert kjempebra, og selv om hjemme er best, er det jo godt å være på et sted hvor hjelpen er nær:)

 

Takk for oppmuntringen Susanne, godt med noen ord fra noen som har barn fra før...

[Sunniva- og Majamamma]

Tror det er mest vanlig å grue seg litt - så jeg er nok den "unormale" her som gleder meg ..... :-) For da er fødselen over (jippi)!!! Har gruet lenge til fødselen, er ikke så ille nå men har som gulrot at det tross alt er over på et døgn (pluss/minus). Stellingen faller så naturlig, til og med kløna meg fikk det til ganske kjapt¨:-) Og jeg opplevde alle barnepleierne som svært hjelpsomme og forståelsesfulle! I tillegg håper jeg på litt ro og fred før jeg skal hjem til en krevende toåring og våkenetter.... :-)

 

 

[Gjest]

min mann får to uker permisjon med lønn etter fødselne, så han skal være på fødestue med meg. ikke så stort der, så han klan bo der, det er plass til han sammen med meg, å for 100kr dagen får han mat å seng! herlig! de har sånn rom der med dobbelseng som vi får. blir kos. noe annet enn de store sykehusene...

[Anonym bruker]

Det er ikke så verst å være på barsel! Vanskeligst første døgnet, for da er man så gira og føler at man godt kunne hatt besøk av hele storfamilien, alle venner og alle kolleger og hatt en stor fest - samtidig som de fleste babyer sover mesteparten av den tida.

 

Dagen etterpå merker man hvor sliten og "sprengt" man er, og man trenger faktisk å hvile en hel del. Da har man mer enn nok med å gjøre helt basic ting: Amme, dusje, spise... Jordmødrene ser førstegangsfødende hver dag, og hjelper med å putte barnemunner på brystvorter, stelling og bading med den største selvfølge.

 

Man kan selvsagt være uheldig med noen på rommet, men sannsynligheten for at du treffer en helt vanlig mamma er jo veldig stor! En som er like usikker som deg selv kanskje, til og med. Eller en erfaren mamma, som kan berolige deg og kanskje til og med være til litt hjelp.

 

Blir du gæren av å ligge på rommet, er det jo lov å trille med seg bebisen til tv-stue eller til kantine eller sånt. Det er jo ikke en lukket anstalt! Jeg ringte mine to beste venner og fikk dem til å komme og ta en kaffe i kantina med meg - det var god medisin da jeg gikk litt på veggen på barsel :-)

[Anonym bruker]

Å være på barsel er for de fleste en veldig flott tid, ett opphold på en avdeling med likesinnede - en tid en aldri glemmer. Det er mye latter, gråt og rett og slett trivsel.

Jeg gleder meg til jeg skal dit igjen nå i november, for sist gang med min første var en topp tid.

 

Men jeg forstår ikke de som vil ha med mannfolka sine. Hva skal de der å gjøre? I det kvinnedominerte miljøet! Det er jo skikkelig dameting dette, bare dameprat, riktig så detaljerte utreiinger om fødsel og det som hører dette temaet til. Det er jo nemlig DET som er så flott. En blir trygg og får mange gode råd av de andre en møter. Da tenker jeg at en mann vil skille seg ut, og bli i veien. Jeg hadde IKKE vært komfortabel med en fremmed mann rundt meg, i såfall får jeg håpe det de som sier de skal ha med sin andre halvdel tenker på dette, og bor på ett pasienthotell eller noe. En mann hører ikke hjemme på en barselavdeling!! Tror en må krype ut av usikerheten sin, og bli litt mindre selvhøytidelig - en kan ikke lykkes 100% fra første stund. Med meg tok det hele 5 dager for melka kom feks, men ingen grunn til å skjemmes for det. Fikk god støtte hos de andre. Jeg lå forresten på rom sammen med en 5 barnsmor, jeg med min første. Hva skulle jeg ha gjort uten henne?! Hun er en av mine beste venninner i dag!

Gled dere - ikke gru dere!