Hjelp..

[Anonym bruker]

Sambo er ikke interessert i å legge fra seg sine festevaner, dvs gå ut på byn ofte (alene). Forrige helg dro han ut selv om han vet jeg misliker det sterkt og kom ikke hjem før sent dagen etter, uten å ha gitt lyd fra seg.

Jeg syntes det er svært vondt å se at alt som gir han glede er drikking, kompiser og festing. Han er lite engasjert i meg / graviditeten men når jeg konfronterer ham med det (har flere ganger vurdert å gjøre det slutt pga holdningen hans) så lover han bot og bedring og forsikrer meg om at han er veldig glad i meg osv.

Nå er jeg skikkelig deprimert pga alt dette, og gruer meg til hver helg, og den effekten følelsene mine kan ha på barnet! Føler at jeg ofrer alt for forholdet mens han viser svært lite interesse...

Hva skal jeg gjøre? Har så lite lyst å gjøre det slutt, er jo glad i ham og ønsker at vi kan holde sammen pga barnet men det sårer meg å se hvordan han prioriterer. Han vet godt hvor usikker jeg er og jeg prater ofte med ham om hvordan jeg føler det.

[Pappaimars]

Uff. Dette var trist å lese! Det virker jo ikke som han prioriterer deg og barnet, og det er ikke bra. Lurer litt på hvor gammel han er. Er han veldig umoden? Er dette noe som kan bedre seg når han innser at han skal bli far? Vanskelig å gi noe råd, men en ting er sikkert. Du skriver at du har lyst til å være sammen med ham pga barnet, og det har aldri gått bra! Jeg har aldri hørt om et forhold som blir bra om man gjør det for barnets skyld. Håper dere finner ut av det, og at du gjør det klart for ham hvor uholdbar hans oppførsel er.

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Takk for forståelsen! Det varmer i alle fall, godt å vite at jeg ikke er sprø..

Ja han er umoden. Han er 27 år... Har en sønn fra før som han ikke tar ansvar for, så det burde vel kanskje være et faresignal men jeg håper og tror, håper og tror..

Jeg har gjort det klinkeklart for ham men han er så vinglete, veldig vanskelig å forholde seg til. Nå er jeg bare så bekymret for om all denne gråtingen og frustrasjonen kan utløse en SA eller MA er det noen som vet om det er mulig??

[Pappaimars]

Tror ikke du skal legge det til bekymringslisten også. Det skal nok betydelig mer til enn gråt og depping. Det du må ta stilling til er om du vil være sammen med en voksen mann som oppfører seg som en tenåring.

 

[vinterpappa]

Må bare støtte deg og "pappaimars" her.

 

For å trøste deg LITT: Det skal ikke være noen grunn til å frykte SA eller MA på grunn av dette. Det skal du ikke tenke på.

 

Det du derimot må tenke på (som pappaimars også nevner) er om du skal beholde den voksne tenåringen din.

[Anonym bruker]

Vinterpappa og pappaimars, tusen takk for svar. Det er så godt å få litt forståelse. Og utrolig godt å høre at dette i hvertfall ikke kan utløse en SA/MA!

Det virker håpløst, han sier at han heller er villig til å gå fra meg enn å gi opp byturene :-( Så mye bryr han seg altså om meg/oss.. Han sier jeg ikke forstår at han ikke går ut for å sjekke men bare for å være sosial..Hvorfor kan han ikke være sosial i andre settinger/finne på andre ting med kameratene??

Vurderer å ta ham med til parsamtale men vet ærlig talt ikke om det har noe for seg når han ikke tar meg mer alvorlig / bryr seg mer.

Jeg skulle ønske han hadde en brøkdel av den innsikten og respekten dere har.

 

 

[trans am pappa]

SPARK HAIN UT!!! syns synd på dæg... snufs.....håper det ordner seg da...