Noen *GULLKORN* fra fødselen...?

[//MAM\\]

Leser stadig fine fødselshistorier her inne. Og det virker som om det alltid går så greit!? Men hva har dere egentlig sagt og gjort under fødselen, som dere aaaldri ville sagt og gjort under andre omstendigheter? (Eller er det bare jeg som har oppført meg upassende ;-))

 

Ved min siste fødsel for 1 mnd siden, vil jeg si jeg oppførte meg ganske så eksemplarisk og bra, men det var nok takket være epidural! ;-)

 

Ved min første fødsel var det noe ganske annet...

Klarte meg fint de 5 første timene. Da neste skift kom, fikk jeg endelig et ledig føderom, og der var det lystgass. Jippi, tenkte jeg!

Jeg hilste vel knapt på den nye jordmoren, student-jordmoren og student-sykepleieren som skulle følge meg videre i fødselen. Jeg fikk grebbet til meg lystgassen og klarte så fint å si; "Å, nå blir jeg så drita at jeg snart blir gla' i dere alle sammen!" Hmm, en god start...

Timene gikk og det drøyde. Jordmødrene snakket med samboeren min, over hodet på meg, at de måtte få meg til å bruke tyngdekraften. Jeg likte ikke denne pratingen over hodet på meg, reiste meg opp og sa: "Jeg kan vel for f#'n-i-meg stå jeg, jeg kan til og med hoppe jeg!" Så begynte jeg, 41 uker på vei, å hoppe rundt på gulvet... Uff... Så jordmødrene fikk meg fort i seng igjen!

Så, etter maaaange liter vann, så jordmoren forsiktig til meg at jeg måtte tømme blæren. Så det hadde vært fint om jeg tok en tur på toalettet. Jeg satt med lystgassen i hånden og kikket mot do. Aldri om jeg ville rekke å gå på do mellom to rier. Og så får jeg en rie, og roper; "JEG GIR F*#N, JEG PISSER I SENGA!" . Som sagt, så gjort...

Jeg klarte sikkert og lirke av meg flere upassende gloser, men jeg husker ikke stort etter de tok fra meg lystgassen, (pga dårlig hjertelyd). Da ble det hele litt for heftig for meg...

 

Må si jeg følte meg ganske flau da jeg kom til meg selv igjen...

 

Flere som vil dele sine "gullkorn" fra fødselen?

 

[Gjest mphs]

Jeg verken sa eller gjorde noe upassende under fødselen. Men jeg klarte heller ikke å gå til toaletter så jeg ba henne om å sette kateter på meg.

[Mars-06 prinsen]

Hei hei :-)

hadde ogsp lyst gass under fødselen min for 6 mnd siden.

Eg sa også ein del ting..

sa at eg ikkje var klar for å bli mor enda, når eg skulle begynne å presse, også når gullet mitt var født var det første eg sa:

Har han vært inni meg??

husker også at eg sa når de la han opp på brystet mitt,: nå skjønner eg koffor alle syns at ine egne unga er finast, han er jo soooo fin!!

 

litt flau etterpå eg og..

[Line_78]

He he, teller det at jeg tenkte noe sprøtt? Helt på slutten av fødselen, etter å ha presset halvannen time, tenkte jeg på den ene pressria at jeg bare skulle hoppe over den- "Hvis jeg bare later som ingenting merker sikkert ikke jordmora at jeg har pressrier, så kan jeg få litt pause". He he, men tok meg bare to sekunder å innse at det var ganske fånyttes da, ikke lett å "hoppe over" en pressrie ;-)

[Anonym bruker]

Hehe..gullkorn vett eg ikkje om eg kan kalla det, men då endelig lillegutten kom ut og blei lagt på magen min så hadde eg prester å sagt : Æsj, han lukta ringt! (kem seie det når dei endelig har fått ongen dei har ønska seg? ) Huff..

[Luca]

hehe, hvordan kunne du tenke at du skulle klare det!:-) Hoppe over en pressrie..

 

Jeg kom vel med noen gullkorn jeg også, men syns papsen her tok kaka;

 

Dette var med nr 2, og det var 15 år siden sist jeg så ung og sprek fikk ut mitt første nurk. Vondt var det jo, men som sagt ung og sprek og greit gikk det.

Så godt i gang med nr 2 skjønte jeg at dette gjorde jo noe så inni hampen mye mer vondt enn sist, og ble faktisk bare liggende i senga under hele fødselen og okke&oie meg. Midt i det verste sa jeg at dette orker jeg virkelig ikke mer av, trodde jeg skulle svime av jeg:-) Så kommer da papsen med de hjelpende ord; "men det MÅ du jo!" Dette gjentok seg en del ganger, og jeg trodde jeg skulle bli sprø jeg. Lå å kjeftet på han mellom riene, for jeg skjønte jo så inderlig godt at jeg selvfølgelig måtte holde ut og hadde vel heller ikke muligheten til bare å gå, men like forferdet meldte han det samme hver gang jeg sa jeg ikke orket. Var ganske dritt lei hele fyren tilslutt kan jeg fortelle.-)

 

 

[Gjest]

Hehe, godt å se det ikke bare er meg som kom med diverse utsagn under fødselen.

 

Jeg kjefta mannen huden full, og beskyldte han for at det var hans feil at jeg hadde det så vondt!!! Du får aldri røre meg igjen!!!! Hehe, ganske fortvila gubbe.

 

Og jordfaren fikk og et par skyllebøtter, hehe. Åpningstida gikk helt greit, helt frem til 8 cm. Da stoppa det opp, og gjorde inni granskauen vondt. Etter en time, var jeg så oppgitt, og hørte bare jordfaren masa om og om igjen om den kanten som var igjen. Ja, men så klipp nå resten da, utbrøt jeg. Jeg kan jo ikke klippe livmorhalsen din! Sier han. Du kan hvis du vil, svarte jeg han....... Rimelig desperat der jeg lå, hehe. Han minte meg på det ved utreisesamtalen, og tenker du er glad jeg ikke klipte livmorhalsen nå ja, flirte han....

[Gjest]

Jeg sang "She's so high" (vet ikke hvem som har orginalen, men finalesangen til Kurt under Idol...) etter at jeg fikk lystgass, spesielt den frasa om og om igjen... Samboer var rimelig flau på mine vegne, jeg brydde meg mindre=)

[Skvett]

Ja huff; jeg oppførte meg litt annerledes enn vanlig kan man si..! Jeg fikk først lystgass, og brukte den HELE tiden. Var bra rusa kan man si...! Men fødselen drøyde 2! døgn,og jeg skulle også få epidural. Da måtte seg sitte fint i ro. Men den gang ei; jeg satt meg opp, men sank ned igjen. Jordmor måtte holde meg oppreist, mens anesti legen sto bak og skulle sette epiduralen. Da sa jeg til jordmor: "hysj,ikke si noe til legen om at jeg tar for mye lystgass":) hehe..

 

Når det nærmet seg selve utdrivelsen, bøyde jordmor seg over meg for å skru opp drypp effekten, og kom da bort i glasset mitt slik at det gikk i gulvet og knuste. Da sa jeg; "HA!til pass for deg når du lar meg ha det så vondt..!!":) huff å huff...

 

Jeg var veldig VELDIG redd for å miste lystgassen, og trodde hele tiden de skulle ta den fra meg.hehe.. Og midt under pressinga ville jordmor holde den litt slik at jeg skulle konsentrere meg om å presse. Jeg NEKTET. Da sa sambo at han kunne holde den i stedet for. Men da sa jeg: "Nei, det kan du ikke fordi du er på lag med de andre!!" Hehehe..må le litt selv ja..var en del gullkorn fra min munn:)

[Gjest]

mange artige episoder her ja....he,he...

da jeg fikk første "dose" med lystgass, fikk jeg plutselig kyllingsangen på hodet...den hvor man vifter med armene, vrikker på hofta og klapper....så der satt jeg da, naken på sengekanten og viftet med armene og nynnet..... sambo har hatt mye moro av det i ettertid ja...he,he...ellers skravlet jeg som en foss med jordmor og sambo for da tenkte jeg ikke så mye på riene sa jeg...men tror ikke jeg sa noe upassende, men var helt sikkert slitsom.....

[mamo82 *2 jenter*]

Er vel ikke akkurat noe gullkorn, men litt moro lell.

 

Jeg revnet litt, og måtte ha noen sting. JM skulle undersøke meg før hun sydde, men det kilte noe helt hinsides, så jeg lå med tulla på magen og storflirte og vred meg hver gang JM prøvde å ta på meg. Barnepleieren kom til sist og tok jenta fra meg, hun syns vel det så skummelt ut..hehe Etterhvert prøvde jeg å slappe mer av, men måtte klipe meg fast i fødesenga slik at JM fikk gjort det hun skulle.

 

Pappa'n kom imidlertid med et lite gullkorn, da.

Da jeg ble innlagt på natta gikk han for å finne seg en kopp kaffe mens JM undersøkte åpningen. Når han kom tilbake fant han oss på fødestua, jeg halvnaken og på tur i badekaret med 7 cm åpning. "Skal du føde NÅ?!" presterte han å si.. hihi.. stakkaren var så sikker på at det var en falsk alarm igjen, som de forrige 3 gangene jeg hadde røsket ham opp fra senga for å kjøre meg til sykehuset.

[mai mammaen til to]

jeg sa vel ikke så veldig mye... men jeg husker jeg tenkte mye forskjellige.. spesielt husker jeg da hodet var på vei ut... jeg følte at jordmoren og barnepleieren stod der å kneip med...og at de hadde laaaange neiler....hadde tenkt å si vær så snill å IKKE KNIP meg!!hehe... men lot være...sikkert like greit....ellers så sa jeg vel bare at jeg hadde vondt....

[Snuppelura&Go`klompene]

I min 7-8 time med rier og sikkert en liten rus etter lystgassen, begynte jeg å bli mektig sliten og trøtt. Vannet hadde gått like etter bursdagsselskapet mitt, og jeg var jo sliten etter det også - og nå hadde jg altså ligget å presset i mange timer.

 

Da fikk jeg den gode ideen å bare ta med meg sambo og dra hjem! Da jordmoren gikk ut, hvisket jeg denne ideen i øret hans, og han bare ristet på hode og lo. -Nei nå vil jeg ikke mer, kan vi ikke dra hjem nå.Dette var en dårlig ide. Vær så snill, kan vi ikke bare dra hjem og legge oss på sofaen og se en film i stede...

 

Stakkars sambo visste nok ikke helt hvordan han skulle trøste sin utslitte og delvis desillusjonerte kjæreste, men han kom seg gjennom fødsel (og hastekeisersnittet) sammen med meg.

[Chatzy]

sa vel ikke så masse bortsett fra at babyen kom til å bli enebarn.

og sa til kjæresten min at det var han sin skyld at jeg hadde det så vondt..

[Gjest]

Ja, og så presterte jeg å si at fødselen er avlyst!! Gidder ikke mer nå! Hahahaha, det gikk jo an.......

[Anonym bruker]

Jeg har ingen gullkorn, men jeg bæsjet meg ut, mannen både så det og luktet det, og jeg feis også når jeg presset.........

Flaut.

 

[WP-TLogPeanut]

Det var ikke jeg som kom med noen gullkorn her,var for dårlig og borte vekk til å si noe på slutten.... Men de jeg hadde med meg...søs og sambo...de er ikke sanne

 

En episode:

 

Jordmora hadde gått ut av rommet og fikk ikke med seg at jeg fikk pressrier,men søstra mi oppdaga det,og sa til sambo "oi,hu har begynt å presse!" Og han reagerte "kom igjen Wenche,press!!!"

 

Og søs sa neiii , det er jo ingen jordmor her,mente du at vi to skulle ta imot ungen da eller!?

 

Og han bare,forresten,Wenche,ikke press likevel,jeg bare tulla! Fikk ikke med meg noe av det her uansett jeg da... Ble fortalt det to uker etterpå og holdt på å le meg ihjel,hehe

[Anonym bruker]

Noen gullkorn har jeg ikke, men det er maaange av dem i den lille boka

 

"Hva føder de nå?" av Anne Ragde og søsteren (tror jeg det var, hun er jordmor el.l??). Masse gullkorn, både fra gravide og fødende... Les den!

 

(f.eks noe al'a "søsteren min sa at å føde var som å presse ut en toseter. Jeg for min del synes mer det lignet på en hjørnesofa")

 

Lo godt mange ganger!!!

 

Tildes mamma

[Elvedatter]

Jeg klarte å trøkke tur meg mye rart under fødselen, men det jeg husker best var vel når jeg havnet på opperasjonsbordet.

Jeg ville vite hvor på magen de skulle lage snittet så jeg spurte og grov anestesilegen ( jeg var nemlig litt dopa pga epiduralen og måtte ha det med teskje for å få det med meg )

Legen sa at snittet vi bli ca i bikinilinje området, hvor på jeg skriker

"BIKINI LINJE??? Jeg husker da for faen IKKE hvor det er... Hvis du ikke har lagt merke til det så bruker jeg størelse TELT i truser for tiden!!!"

Sambo og legene lo godt fikk jeg beskjed om etter oppersjonen, det fikk ikke jeg med meg der og da gudsjelov ellers så hadde jeg sikkert bitt av dem hue alle sammen.

[Only]

På min første fødsel, slengte jeg oksygenmaska veggemellom for jeg skulle IKKE ha lystgass. Trodde det var det de skulle ha i meg.. )

 

PÅ fødsel nr. 2 så ble de siste åpningsriene så voldsomme at jeg bare la meg på senga og sa: nei, dette gidder jeg ikke mer, jeg skal sove.

12 min etterpå kom lillegutt til verden.

 

 

[Diadora]

En veninne av meg hadde en nokså hard fødsel! Legen som skulle ta i mot fortellte henne at han viste akkurat hvordan hun hadde det! Og da svarte hun ikke faen,har du noen gang prøvd og presse ut en melon?

Har ikke så mange gullkorn selv. Husker bare at jeg brukte vann som uskyldning for og slippe å presse første gang. Men legen tok det ganske fort. Og så kom andre mann i sete og legen måtte dra han ut og jeg skrek at han ikke fikk ta i ungen min så lenge han holdt på slik!

[Vestlandske meierier A/S]

hehe...dette prøvde jeg også på,men til ingen nytte:)

[Anonym bruker]

Jeg tok et par drag lystgass og utbrøt: "Tjo-ho, dette funka gitt!" Flira skikkelig mellom riene, og var temmelig gladfull... Samboeren min syntes det var litt merkelig at jeg kunne svinge sånn fra happy-happy til AU-AU-AU.

 

Forøvrig gikk det hele så fort at jeg ikke rakk å kjefte på verken barnefar eller jordmor. Temperamentsfull som jeg er, hadde jeg regna med noen utbrudd...

[Anno Nym]

Vel... når vi kom til sykehuset måtte pappan kjøpe seg et blad ...(visste av erfaring at han ikke fikk bli me på moroa)...og jeg gikk alene opp til fødeavdelingen. Ble først spurt av ei dame som skulle være morsom (trodde jeg) som prøvte å snakke me aksent "om det gikk bra"...og jeg svarte så likt henne som jeg kunne at alt gikk flott... Hun ble nok litt fornærmet for hun gikk...og det gikk sakte opp for meg at hun var tysk. Ringte deretter på for å få hjelp...og bestillte en fødsel. Pappen kom til oss etterhvert....ble undersøkt og hadde visst 8-9 cm. Ble sendt inn i fødestuen...og hvem andre enn den tyske dama kom for å hjelpe... Ble litt flau, og mellom pressriene fikk jeg forklart henne at det ikke var meningen...at jeg trodde hun tullet.

[Anonym bruker]

Mye morsomt her, derfor dytter jeg den litt opp, selv om jeg ikke har noen gullkorn å komme meg selv... :-)