Besteforeldre

[Reveenka]

Regner med at selv om vi er en gjeng utgamle kjerringer, så har de fleste av oss besteforeldre til barna våre?

Leste et innlegg på skravlesiden om hjelp til barnepass; eller snarere mangel på hjelp...

 

Hvordan fungerer dette hos dere?

Min far er 66, og før moren min døde(59 for tre år siden), så hadde vi mye hjelp. Når vi eller ungene var syke, hvis vi skulle bort(sjelden) eller korte besøk for kosens skyld.

Dette har opphørt HELT etter at faren min fikk seg ny samboer. Vi inviteres på middag (to eller tre ganger siste halvannet år) og kaffe/kake på pappas bursdag.

Det skal jo sies, da, at den nye samboeren av og til foreslår at ungene(de tre største) skal passes/komme på besøk eller overnatting, eller være med en helg på hytta men faren min sier alltid ting som at "MÅ vi det?" eller "Det høres jo veldig slitsomt ut, da" eller "Trenger vi å ha dem SÅ lenge?" Mulig at det sies som en form for spøk, jeg er ikke sikker...

Faren min tar hvertfall ikke noe initiativ, og det er ganske sørgelig syns jeg. Svigerfar er 75, og ble enkemann for ett år siden, og har dessuten hatt to hjerteinfarkt så der forventer vi ikke slikt - men han er mye mer interessert i ungene når han først er på besøk her f.eks. Min far syns det er like greit å kunne sitte med avisen, og så er det hyggelig at ungene er tilstede og leker rundt oss - men det bør helst ikke være for mye støy...

 

De kommer når vi inviterer, men ikke ellers - og de er dessuten mye på reisefot - 6mnd utenlands/borte det siste året.

Syns det er så sørgelig at det ikke ønskes mer kontakt, familien er ikke så veldig stor og det hadde jo vært hyggelig for ungene.

 

Jaja - dette var dagens lille syteinnlegg, men måtte bare få lette hjertet mitt litt...

[Attpåklatten :-)™]

Her har alltid mine foreldre stilt opp for barnebarna, hentet, passet, handlet klær og sko etc. Min mor elsker det, men jeg ser nå at hun blir veldig fort sliten og de orker selvfølgelig ikke like mye som før. Når jeg i tillegg har en meget syk søster, så har jeg innfunnet meg med at de nok ikke kommer til å være like aktive med Hannah som med de andre barna. Men det er helt greit. Jeg er også på et helt annet ståsted i livet nå enn jeg var med de andre barna. Har ikke det samme behovet for futt og fart lenger, koser meg gjerne hjemme og aller helst med barna rundt meg;.) Foreldrene til sambo bor på en annen kant av landet så de ser vi sjelden. Har faktisk spurt om de vil komme nedover snart og være her en stund. Tror det er viktig for at de og Hannah skal få et fint forhold.

Forstår at det er litt sårt dette med faren din......

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Jeg har spreke foreldre som også er veldig opptatte. Farmoren til de to eldste er gammel og skral. Farmoren til yngstemann er nok den som stiller mest opp. Nå trenger jeg ikke så mye barnevakt, men det er jo viktig for barna å kjenne besteforeldrene sine!!! Og viktig for besteforeldrene å kjenne barnebarna...

 

[ettbarnsmammaen]

Nussa vår har to bestemødre, og begge bor heldigvis i Oslo!

 

Mormor er 69 år gammel, men har vært uføretrygdet i mange år (fibromyalgi, slitasjgikt i hoftene, ødelagt rygg og røkne leddbånd.) Hun har kroniske smerter og dager da hun ikke kommer ut av sengen. Men hun har stilt opp veldig for oss. Etter at vi kom hjem med Nussa, var hun her i noen dager for å hjelpe oss i gang. Senere har det blitt til at hun har vært her fra onsdag til torsdag (pappa spiller bridge onsdag kveld.) Hun vil nok kunne passe Nussa en kveld hvis behovet skulle melde seg, men jeg det blir nok for slitsomt for henne å passe en hel dag. Nå er det lenge siden vi har besøkt mormor, men Nussa ser henne ofte og er veldig glad i henne. Hun var med oss til Tyskland i forrige uge. Veldig fint å være tre voksne på én baby når en er ute og reiser.

 

Mormor har alltid hatt et ønske om å bli akkurat det. Hun har aldri sagt noe til oss og hadde nok gitt opp håpet. Hun er farmor til to jenter på 10 og 7.

 

Farmor er 81 år. Hun er veldig sprek, men sa ifra ganske tidlig at hun følte seg for gammel til å være barnevakt. Men hun vil gjerne se så mye som mulig til det yngste barnebarnet sitt, og vi har nå kommet inn i en rytme hvor vi spiser middag hos henne annenhver tirsdag (den uken moren min ikke er her.) Hun hadde nok ikke forventet å bli bestemor igjen. Er fra før farmor til tre hvor den eldste er 36 og mormor til en som snart er tolv. Hun er også oldemor til en gutt på 18!

 

 

[Reveenka]

Det jeg kanskje savner mest, er vel det at bestefaren ønsker kontakt; det behøver ikke være så mye barnepass ol., men kanskje mer det at han er tilstede og viser interesse for barnebarna. Det har blitt så tydelig at vi stiller et stykke bak i rekka når det gjelder prioriteringer...

Skjønner jo at alderen krever sitt, og å skulle passe såpass små(og såpass mangec",)) barnebarn fort kan bli mer slit enn hygge. Men et kaf'è eller kinobesøk med en og en eller to og to av dem er jo ikke så slitsomt, eller bare at han kommer hjem til oss og koser seg sammen med oss en kveld hadde vært hyggelig.

Vi har faktisk mer jevnlig kontakt med min mormor som snart fyller 100!

[ettbarnsmammaen]

Jeg skjønner deg godt! Men har du forsøkt å snakke med ham om dette? Kanskje du kunne fortelle ham hvordan du føler det? (Husk å bruke et jeg-budskap så han ikke oppfatter det som et angrep og kommer i en slags forsvarsposisjon.)

[Reveenka]

Dette er akkurat det rådet jeg selv ville gitt også c",), men det er ikke så lett. Dels er han ikke en type som innbyr til å snakke mye om følelser, og dels er han heller ikke interessert i å snakke om det. Har forsøkt tidligere (har bl.a. skrevet litt om en annen side av problemstillingen i et innlegg om Arv og uskifte noen sider tilbake).

Hvis følelser blir tatt opp, gjør han et raskt temaskifte.

 

Men takk for innspillet c",)!

 

[♥Snulder]

Mine foreldre stiller opp alt de orker! Det har de alltid gjort. Sjelden vi spør om hjelp.. er jo stort sett bare hjemme.. Men de henter ungene innimellom alikevel. Uten deres hjelp den gang gutta mistet pappan, og da jeg var under utdanning, så hadde jeg ikke klart meg uten deres hjelp! Det er jeg evig takknemlig for! Pr. i dag er gutta ofte der for å hjelpe dem med gressklipping, bilvask osv.

På samboers side er det mer infløkt. Moren har han ikke hatt kontakt med på årevis... før min tid. Svigerfar har ny kone og 2 små barn (7 og 9) Vi er faktisk mer som vennepar. Men jeg er kjempeheldig da! Har ei supertrivelig svigermor på 43 år!

[lifa og Eline]

Her har vi kunn mormor og farmor til snuppa i livet igjen. De er 72 begge to.

Farmoren elsker å fortelle at hun har blitt så dårligtil å gå, så hvem tør overlate snuppa til henne da.Jeg er livredd hver gang hun tar henne på armen for å bære henne. Har også mye vondt i ryggen og flink til å fortelle at hun ikke er bra.

mormor har vært uføretrygdet i over 20år, med fibromyalgi, utslitte hofter og rygg. Vonde knær og skuldre.

Klarer ikke å løfte Eline opp fra gulvet så hun kan helelr ikke passe henne alene. Men har vært her noen dager innimellom slik at jeg har fått gjort litt husarbeid, var også med meg på Ullevål til en legetime jeg hadde da.

Satt i stresslessen med Eline sovende på brystet sitt i 2,5 time når hun var ca. 2 mnd.

Det var kjemepdeilig for oss for da fikk vi tatt storrengjøring på kjøkkenet. hadde vi lagt henne i senga når hun sovnet hadde hun garantert våknet igjen. Vi måtte på det tidspunktet holde henne hele tiden.

 

Vi kommer neppe til å få hjelp til pass av Eline av de men vi er kjemepheldige for vi har en førtidspansjonert kvinne som nærmeste nabo 64 år. Og hun passer Eline slik at jeg kan få godt å trent. Får betaling selvsagt.

Så hun blir spurt når vi trenger hjelp.

 

 

[Dream]

Nei ikke alle er nok like heldig stilt. Vår lille Even har ingen besteforeldre, dvs alle er borte bortsett fra min mor. Hun ønsker ingen kontakt med oss. Min far døde for 5 år siden og jeg savner han MASSE hver dag. Han var en enestående bestefar for mine to eldste barn - og synes det er så trist at Even ikke skal oppleve gleden ved å ha besteforeldre. Tanter og onkler er det også svært få av, men vi har mange gode venner - som gjerne vil være besteforeldre. Jeg skal jo selv bli bestemor i desember og gleder meg masse. Jeg skal stille opp og være skikkelig bestemor. Gjett om jeg gleder meg. Datteren min og jeg skal avlaste hverandre, det vil jo barna også få stor glede av.

[Ronja65]

Jeg vet godt at jeg er kjempeheldig som har foreldre som alltid stiller opp og ønsker stille opp for sine barnebarn. De begynner også å bli gamle 66 og 77. Men heldigvis spreke fortsatt.

 

Min mor sier at barnebarn er livets dessert.:-))

 

De eldste barna har alltid vært hos mormor og morfar i Sverige nesten hele sommeren, utenom når de har vært på ferie med meg og pappan sin.

 

I år så har min gutt på 14 og min datter på 10 vært hele 6 uker av sommerferien hos dem. I fjor når de kom på hytta, så hadde de vært til innkjøp av en liten (racer båt) som min sønn har tilbringet hele sommerferien i. (Han har spart bensinpenger helt siden jul:-). Han spiller også golf sammen med mormor... Snekkrer, går i skogen etc etc med morfar...

Eldstedatteren min på 16 år, var kun tre uker der i år... men hun koset seg også.

Det er så fint at min eksmann forstår verdien i at de har det fint der.

 

Dessvere får nok ikke lille Thyra oppleve mormor og morfar på den samme måten. Men jeg er nok en gang heldig som har en barnløs bror og svigerinne. Som mer en gjerne ønsker besøk:-)).

 

Jeg er klar over hvor heldig jeg er... og setter stor pris på dem:-))