Da har bio-mor innrømt hvorfor hun anmeldte meg

[libro2]

I helga (lørdag til søndag) har vi hatt stedatteren min her, hun var hos besteforeldrene fra fredag til lørdag. (hun var her fordi lillesøsteren skulle feire bursdag) Så lørdag før ungen kom ringte sambo til bio-mor for å høre hvorfor hun hadde anmeldt meg. Jo det var to grunner, den ene var at da episoden skjedde så hadde ikke sambo fortalt mor hva som hadde skjedd (hun måtte ringe meg for å få bekreftet det datteren sa) og den andre grunnen var at vi hadde meldt henne til barnevernet for ett år siden.. Så da har hun innrømmet at det faktisk ikke hadde noe med det som faktisk skjedde... Tror ikke hun faktisk skjønner hvor alvorlig det er å anmelde noen.. Skulle nesten ønske at det ble en sak med advokater og full pakke å at hun så tapte. Så kunne hun sitte der med regning for begge advokatene og alle saksomkostningene. For det hadde hun fan meg fortjent.

Sambo sa til henne at vi nå nesten ikke tør å ha jenta her for vi risikerer jo bare å bli anmeldt, å vet dere hva hun presterer å svare??? Jo: "Fint, for da trenger jeg ikke være redd for at dere banker ungen når hun er der" Mennesket er ikke litt god i hodet engang. Hadde hun vært så redd så hadde hun ikke sendt ungen til oss nå, å hvertfall ikke 4 uker i sommer. Hun ble bare 2 uker før vi sendte henne til mor pga alle adferdsproblemene, det gikk for mye ut over våre fellesbarn. Men da hun kom var det meningen at hun skulle være 4 uker, å det var greit for mor...

Jeg skal i hvertfall ta meg en tur på politistasjonen i dag å legge inn noen tilleggs opplysninger...

 

Den der bio-mor hun lager så mye kvalme i hverdagen og det er så mye krangling i forholdet pga henne at jeg har seriøst bynnt å vurdere å gå ut av forholdet...

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke komme med en motanmeldelse?

Du kan jo starte med å kontakte jusshjelpa og høre hvilke rettigheter/muligheter dere har? Gratis.

Men problemets kjerne er vel kanskje dattera og atferdsvanskene hennes, biomor hadde kanskje vært mer normal hadde hun ikke hatt problemene med datteren...?

 

Håper ikke du trekker deg ut pga biomor+datter, men det høres ut som dere trenger profesjonell hjelp, og mannen din må bli flinkere til å stå opp for deg, forsvare deg. Du burde slippe å forsvare deg selv eller i det hele tatt å forholde deg til hans eks.

[libro2]

i følge bio-mor så har ikke hun problemer med dattera, det er bare vi og skolen som har problemer..

Dette har ikke noe uansett med hvordan dattera er for bio-mor har bestandig vært sånn. Vet dette da mitt søskenebarn har gått i klassen hennes. Vet oxo at bio er ett resultat av fri barneoppdragelse og lar dattera gå samme vei. Hun ser ikke at alle de grensene hun ikke setter for dattera ikke er bra for henne for hun har selv vokst opp med å ha det sånn..

 

Tror ikke noe blir bedre om jeg kommer med en motanmeldelse, da synker jeg bare ned på hennes nivå, og det ønsker jeg ikke...

 

Det rare er at uansett hva som skjer så "slipper" bio unna med alt og vi får ett helvete.

Hun lar ungen oppdra seg sjøl, vi får problemer i form av en unge som nekter å innrette seg etter våre regler.

Far tar opp ting med mor, hun svarer med å sette ungen opp mot oss å nekter å samarbeide å lager helvete for oss.

Far begjerer mekling, mor lager helvete når meklingen er over.

Far kontakter barnevern pga store bekymringer for barnet, mor prater barnevernet rundt og slipper unna. (har t.o.m vært mistanke om stoff i bildet)

Så lager hun enda mer helvete.

Ungen ønsker å flytte til oss, mor klikker å lager enda mer helvete i form av å virkelig sette ungen opp mot oss, så hun ikke ønsker å være hos oss..

Å nå dette med den anmeldelsen, å bio-mor hun slipper unna som vanlig....

Å vi har problemer i forhold til jenta for vi tør nesten ikke ha henne her, i hvertfall ikke jeg...

[Anonym bruker]

Jeg blir helt skremt jeg, det er som å høre vår egen historie.

Nå anmeldte ikke vi biomor til barnevernet, det gjorde hun på oss pluss politiet.

Det er selvfølgelig vi som har problemer med gutten , hun har ikke det , sier hun. Skole rapporterer om problemer , det er vår skyld sier hun.

 

Det er "spennende" å oppleve at et annet hver helg samvær kan ha så stor betydning for adferd og oppdragelse.

 

Enden på visa var at vi måtte kutte samværet for ett år siden for å berge oss selv, gutten, og dattra mi.

[Anonym bruker]

har ikke tenkt å uttale med noe særlig om hvem som har "rett" her, men tydelig at dere alle sammen bruker barna! Blir provosert av å lese slike ting. Dersom barnet har adferdsproblemer og dere sender tilbake barnet etter 2 uker fordi dere ikke orker 2 uker til og i tillegg sender dere barne tilbake til den personen dere mener er grunnen til adferdsproblemene? Kanskje barnet hadde trengt 4 uker hos dere?

[libro2]

Hun hadde sikkert trengt 4 uker hos oss. Å vi bruker ikke barnet, men når ting går på bekostning av felles barna så reagerer jeg.. Eldste fellesen på 3 år ble slått og banket i 2 uker, ved ett tilfelle holdt stedatteren min på å kvele henne med en pute over ansiktet. Hun hadde raserianfall nesten hver dag fordi hun ikke fikk viljen sin i alt og for at den dårlige oppførselen fikk konsekvenser. Hun hylte og ropte hele hjenturen fra ferie, en biltur på 10 timer. lillebror var livredd. Hver gang man snakket til henne så fikk man ett frekkr og og utidigt mot svar. Så etter 2 uker ble vi enige med bio at hun skulle komme ei uke til henne for at alle skulle få ett avbrekk. Da det nesten var gått ei uke bynnte bio å holde helvete igjen, å da gidda vi ikke mere krangling fra henne.. å når hun i tillegg setter barnet opp mot oss, så syntes vi for våres del og fellesbarna at det ble greiest å la ting ligge en stund.. Jeg har ofte vurdert å ta barna med meg å dra fordi dette med bio går enormt ut over hverdagen våres. Jeg synes ikke at det bare skal være særkullsbarnet som gjelder, jeg har oxo to små å de er det viktigste i mitt liv. Å jeg mener oxo at selv om jeg er stemor så skal ikke jeg være nødt til å finne meg i alt, å bare sitte å smile. Det finnes faktisk grenser for hva man trenger å akseptere. Å denne gangen var vi nødt til å si at nok er nok, hvis vi overhode skulle kunne redde denne familien så særkullsbarnet skal kunne ha en familie å komme tilbake til.. men du får bare bli provosert for du har ikke levd i min situasjon, å kan da ikke vite hvordan vi har det.. Hvor ille ting faktisk er..

[♥Snulder]

Jeg er faktisk enig med deg her libro2.... Sånn oppførsel finner man seg ikke i. Man er nødvendigvis ikke en "ond" stemor fordi man reagerer på stygg oppførsel. Man lar jo ikke sine egne oppføre seg akkurat som det passer! Jeg har dessverre en stedatter som har et meget forvridd syn på virkligheten... så jeg vet hvordan ting kan være. Lykke til:)

[Anonym bruker]

Vil bare legge til at det er fullt mulig at barnet kan ha problemer i et hjem og ikke i det andre og ha problemer på skolen.

 

Selvfølgelig vil man merke at det er noe der, men graden kan oppleves helt forskjellig.

[Anonym bruker]

Men i min verden funker det ikke helt slik at dersom man har problemer med barna og ikke klarer og takle adferden deres så sender man de bare fra seg. Kanskje dette barnet hadde trengt 2 uker alene med bare faren sin? Tenk om alle foreldre skulle bare sendt barna bort med engang man fikk litt problemer? Hvordan tror du barnet føler seg??

[♥Snulder]

Det er ikke "bare" for pappaer å forlate resten av familien for å være sammen med et uhåndterlig barn. Man vil jo helst være sammen... Vårt problem var at hans datter nektet/nekter å innse at hun har fått søsken.... Både hun og mor snakker som om hun fortsatt er enebarn. Da blir veldig vond å gjøre noe med. Det ble forlangt at min mann skulle ta inn på hotell annenhver helg... Han syntes det var helt bak mål!!

 

Hvis man leser hele innlegget til HI med en nøytral innstilling... så tror jeg de fleste ser at det ikke er snakk om å sende vekk et barn som er bittelitte grann vrang...for en gangs skyld...

 

 

[libro2]

Har lest flere ganger i ennlegg der folk skreiver at "hvis dette hadde vært ditt barn med adferdsproblemer, ville du da ha sendt dette barnet bort". Nå er det nå en gang slik at vi sender ikke barnet bare bort, hun drar faktisk hjem til moren sin.. Hadde en av mine barn hatt slike adferdsproblemer så hadde jeg selvfølgelig ikke sendt h*n bort, men jeg hadde søkt hjelp der jeg kan søke hjelp. helsesøster, familiesenteret, barnevern, familievernkontoret ol. Når det gjelser stedatteren min så har, som sagt tidligere i ett innlegg, BUP blitt koblet inn via skolen. Vi bor over 1 times kjøring unna der mor bor, noe som gjør at vi kun har vanlig samvær nå som hun går på skole, noe som igjen gjør at det blir vanskelig for oss å søke hjelp ang barnet. Ellers hadde vi gjort det, å vi har prøvd tidligere, men det ble vanskelig pga bio som setter barnet opp mot oss og pga at hun kun er hos oss i helgene.

 

Å ang det som innlegget egentlig handler om, andmeldelsen fra bio, så har jeg tenkt å ringe juristen som behandler saken å be henne om å melde saken inn for konfliktrådet. Da er bio nødt å prate med oss, å saken er ikke avsluttet før vi har ordnet opp.. Dette hadde nok ikke bio regnet med ;D

Så da går forhåpentligvis jeg og stedatteren min seirende ut av dette

Bio er jo egentlig ikke interessert i å prate om noe som helst med meg

[Anonym bruker]

Ærlig talt, du kan da ikke ta deg til rette og gjøre dette til ditt forum der alle dine innlegg skal stå sammen og først. Så interessante er dere faktisk ikke. Gal biomor og opphengt stemor som vil fortelle det til alle...

[libro2]

Takk for at du holder innleggene mine oppe da:)