Noen andre som er litt nedfor etter at nr 2 kom til.....?

[Anonym bruker]

Etter at jeg fødte dattera mi for 2 mnd siden har jeg vært vedlig sliten og følt at jeg ikke lenger strekker til med alt. Har en sønn på snart 2 år som krever mye. Han blir lett sjalu, og jeg har ikke så god tid lenger til å kose med han. Minstejenta skriker en god del. Jeg har liten/ingen tid til å være for meg selv lenger. Sønnen min setter i et skrik hver gang snuppa griner, og dette må jeg høre på hele dagene. Jeg orker ikke ta med meg ungene på butikken for jeg vet at det blir skriking. Jeg har ikke overskudd til å gå på besøk eller gå tur......

Skal det virkelig være slik når man får unge nr 2???

Mannen min prøver å hjelpe meg så mye han kan, men han jobber jo......

Noen råd?

Velger å være anonym på dette innlegget......

[Gjest]

Hei du.

Jeg føler virkelig med deg! Jeg synes det har vært kjempetøft å få nr to. Det er 20mnd mellom våre, dvs. omtrent som dine. Storesøster er ikke veldig sjalu, men har blitt veeeldig vanskelig å legge siden lillebror kom til verden. Lillebrors medfødte døgnrytme tilsa skriking fra 20-23 hver kveld. Så kveldene har vært flere timer lange kamper med å få begge i søvn. Lillebror har hatt mye vondt i magen. Han har ikke vært glad i pupp, og har reagert på "alt" jeg har spist, også etter 3mnd alder, så jeg har gitt opp ammingen etter å ha fullpumpet i en periode. Gutten er generelt en lite blid type synes jeg, klager mye. Han hater å kjøre bil, så vi begrenser utfluktene minimalt. Begge ungene våkner flere ganger på natta.

Det er ille å bare klage selvsagt, jeg har jo to vidunderlig skjønne barn(!!).

Men det er slitsomt, og jeg klarer ikke å nyte babytiden slik jeg gjorde med førstemann.

Jeg har også en snill mann, så der er vi heldige )

 

Jeg har som du skjønner, ingen gode råd. Vi får nok bare bite tenna sammen. Vi vet jo at det kommer bedre tider. Tenk så fint det blir når minstemann blir sysselsatt av størstemann i stedet for å masse på mamma og pappa ;-)

Medfølende klem!

 

[Anonym bruker]

Hei!

 

Kan trøste deg med at det blir bedre etterhvert ( mager trøst).

Har du barnehageplass til gutten din? Mulighet til å ha han hos dagmamma noen dager i uken? Det letter litt hvis du kun kan konsentrere deg om jenta di på dagtid. Hvordan er ekonomien deres, har dere råd til at noen kommer og vasker huset (så blir det litt mindre arbeidsbyrde på deg)? Trillepiker, som kan trille begge barna en eller to timer?

Har du noen venninner/søsken/familie som kan komme hjem og avlaste litt, de kan se til barna mens du tar deg et bad, går en tur, går på cafe osv.

Om et par år vil du få mer fritid fordi barna leker og underholder seg selv, det hjelper kanskje ikke akkurat nå, men hold ut:-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, *Elin*!

Høres ut som vi har det veldig likt ja, og som du sier så vet vi også at det kommer bedre tider. Og det gleder jeg meg til. Godt å høre at jeg ikke er alene i verden med problemet mitt.

Lykke til videre da:)

 

Klem

[Gjest]

Jeg kjenner igjen følelsen av ikke å strekke til, men det går veldig greit hos oss, men det er fordi eldstemann går i barnehagen, så det er det eneste rådet jeg kan gi: Barnehage om mulig. Jeg klarer ikke å ha begge hjemme. Hvis nr. 1 må vente på veslesøsteren (ved f.eks.) amming, blir han utrolig frustrert og rasende.

 

Jeg tenker at han får så mye oppmerksomhet som mulig når han er hjemme. Da må søsteren vente. Han er med på å legge henne og vekke henne. Så går han i barnehagen. Der får han full oppmerksomhet, og det kan han også få når han kommer hjem, for jeg henter ham en time før pappaen kommer, og pappaen leverer ham i barnehagen. Jeg er nå fortrolig med å sende ham i barnehagen der han ikke trenger å konkurrere om oppmerksomheten i stedet for å ha ham hjemme og han opplever å bli tilsidesatt. Den timen jeg er alene med begge håper jeg er en myk overgang til at de begge vil oppleve at en annen også har behov som jeg må dekke. Jeg håper med tiden at jeg kan ha begge hjemme samtidig itt lenger, men i øyeblikket får jeg ikke det til.

 

Vi har mange småbarnsfamilier til naboer, så jeg uttrykte min frustrasjon over å ikke klare å ha begge hjemme samtidig, og da fikk jeg til svar at det ville ingen klare uten problemer.

 

Jeg har altså ingen andre råd enn barnehage eller om du har noen naboer som du kan ha ungene sammen med . Det er lettere å være to voksne og fire barn enn en voksen og to barn.

 

Håper det ordner seg etterhvert, men jeg skjønner innmari godt at det ikke er lett. Vesla vi har fått er utrolig rolig og tålmodig, så når den minste hos dere skriker en del er det ikke rart om du blir frustrert.

 

Jeg har kanskje et tips om legging (ikke så lett å gi råd eller tips siden unger er så forskjellige). Siden vesla er tålmodig hos oss, så legger vi storebror først. Både jeg og pappaen går opp og legger ham mens vesla ser på en uro som snurrer rundt. Vi tar oss god tid til å fortelle ham at vi er glade i ham mens han får kveldsmelka si. Da stryker vi ham over kinnene og snakker rolig til ham. Så nusser vi ham og legger ham i senga og sier natt'a. Deretter begynner jeg å amme vesla, og så legger vi henne (hun er ferdig ca. en time etter at storebror er lagt og da sover han tungt). De ligger ikke på samme rom. På dagtid sover hun ute i vogn og han inne når de sover lurene sine så de ikke vekker hverandre (i helgene).

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen. Dere er jo så gode til å støtte å komme med gode råd

Jeg har eldstemann hos dagmamma en dag i uken, skulle gjerne hatt han et par dager extra. Jeg nyter den ene dagen da jeg bare har snuppa hjemme. Og da er det så kjekt å hente storebror igjen. Han er alltid kjempe glad når han har vært der

Jeg har familie som hjelper av og til, men de jobber jo på dagtid.

Jeg får bare holde ut....vet at det blir bedre når snuppa blir noen månder, og etterhvert kan de leke sammen.

Tusen takk nok en gang

[susemor-3 små]

Jeg skjønner deg godt!! JEg har selv 22 mnd mellom mine. Lillebror er nå 4 mnd. Men av og til er jeg så sliten og oppgitt at jeg ikke vet mine arme råd. Heldigvis har jeg storesøster i bhg, så jeg har god tid til å slappe av på dagen. Kan du få bgh plass, evnt redusert plass, eller få en dagmamma til å passe storebror noen timer i uken? Det kan hjelpe litt i hvert fall. Ellers har jeg ingen gode råd. Men jeg vil bare si at det nok er ganske normalt å være sliten med såpass tette barn.

[Luca]

Ser mange har foreslått det, og de er mitt forslag også, prøv å utvid til flere dager i barnhage eller dagmamma hvis det blri bedre for dere. Storesøster her på 2 år er to dager i uka i barnehage, og det er klart de dagene er roligere for meg og lillesnupp. Men jeg ønsker å ha begge to hjemme resten av uka og kose oss, men hadde utvidet hvis vi ikke trivdes med det.

Ellers så får dere prøve å få litt hjelp av familie til å avlaste dere litt da. Vi stortrives med våre to små(og en stor) med 15 mnd imellom, men det er klart det meste dreier seg jo om baby og barn da....det går i ett fra morgen til kvelds:-) Vi er ganske nøye med leggetid, så 1830 steller vi hvert vårrt barn og rett iseng kl 1900 med begge to. Da er det rett på sofaen eller på dataen for å slappe av litt:-)

[mamman-t-småpian]

Heia. Jeg har det akkurat som deg, kunne ha skrevet innlegget selv. Har ei på 2 år og ei på 3 mnd - og hun eldste er veldig sjalu og hun yngste ganske krevende og bråkette. Jeg er kjempesliten og føler ikke jeg strekker til for noen av barna - og det er ingen god følelse. Jeg snakket med de på helsestasjonen om det, og de rådet meg til å bruke alle rundt meg slik at jeg selv får hvilt meg litt innimellom - og de kan også tilby trillepiker og hjelp til husarbeid, psykolog, familieterapeut osv. Så hvis du ikke har gjort det allerede, så ta deg en prat med helsestasjonen din. Jeg har hvertfall fått veldig god hjelp der.

Lykke til videre )