Reveenka Skrevet 10. september 2006 #1 Skrevet 10. september 2006 Hvis du har lyst på videreutdanning, må du bare sette i gang - det greier du kjempefint, og dessuten er det kjempemoro! Jeg startet på min videreutdanning da jentene mine var ett, tre og fire år. Hadde riktignok jobbet på intensivavdeling i syv år da(minus alle mammapermisjonene mine), så jeg fikk nok litt gratis der c",). Var ikke før ferdig med eksamensfesten, før jeg ble gravid med nr. fire... Men dersom du har lyst, anbefales det på det varmeste, det er veldig moro og dessuten veldig motiverende å lære mer - og så få du flere faglige utfordringer på jobb etterpå. At lønna blir bedre, er jo en ubetydelig bagatell...c",)!
♥Snulder Skrevet 10. september 2006 #2 Skrevet 10. september 2006 Ja jeg skal:) Får bare ikke bestemt meg for hva... Jeg utdannet meg til spl i voksen alder, de eldste ungene var 1,3 og 5 da jeg begynte. Men det gikk bedre enn forventet simpelthen fordi jeg var så motivert! Har ei god venninne som jobber på oppvåkningen på Ahus... hun holder på med hovedoppgaven akkurat nå (intensiv) og sliter.... Det er akkurat den biten jeg gruer for:(
Reveenka Skrevet 10. september 2006 Forfatter #3 Skrevet 10. september 2006 Husk at hovedoppgaven ikke skal skrives før på slutten av studiet - og da har du jo fått masse nye kunnskaper!
♥Snulder Skrevet 10. september 2006 #4 Skrevet 10. september 2006 Ja... men det er grualt i min alder hi..hi.. Har alltid ønsket å bli jordmor... men ble så veeeeldig opptatt med å føde selv:)
Reveenka Skrevet 10. september 2006 Forfatter #5 Skrevet 10. september 2006 Hah, din alder - det er dummeste jeg har hørt c",) Den eldste i mitt kull var nesten 50, hun c",)!
Ronja65 Skrevet 10. september 2006 #7 Skrevet 10. september 2006 Alder er ingen hindring, selv er jeg 41 år. Jeg var ferdig med min siste etterutanning for 1 år siden. Er også spl i bånn, men har 2 etteruttaninger etter det+ noen kurser. Hater også oppgaver, spesiellt når jeg må skrive dem på norsk. (Noe som dere ser at jeg ikke kan:-). Derfor er det fint med snille venner som kan lese korrektur. Tenker alltid, mens jeg driver på... aldrig mer.. men så er det så sabla spennende å lære nye ting. Elsker å sitte på forelesninger. Men hater oppgaver... Leser helst til rene eksamener. Så snulder, Grundutannelsen og den første videreutannelsen tok jeg i Sverige, da jeg var for feig for å lære skrive norsk. Den andre kastet jeg meg inn i her i Norge. Det var faktisk tøfft og annerledes. Men jeg greide det, og den gir jobben min en ekstra piff:-)) Du skal se at du greier det. Hvis du håpper av... så har du jo i hvertfall prøvd... det er jo ikke verre en det:-). Må si jeg er lit stolt av meg selv, som kastet meg inn i et studie i Norge, uten å kunne skrive norsk:-))
♥Snulder Skrevet 10. september 2006 #8 Skrevet 10. september 2006 Vel.. det som er positiv med meg er at: Jeg gir meg ALDRI:) Begynner jeg på noe, så fullfører jeg. Og jeg liker også forelesninger... har ikke klisterhjerne, men ting fester seg ganske kjapt. Og hvis man begynner med noe man virkelig har lyst til, så lærer man jo ganske raskt også! Innbiller jeg meg da!
Ronja65 Skrevet 10. september 2006 #9 Skrevet 10. september 2006 Det er akkurat det... Sån er jeg også, jeg gir meg ikke....:-)). Klisterhjerne hva er det?????. Min sønn som nå er 14 har noen ganger vært en god hjelper.... Husker han sa en gang for noen år siden.... Mamma.... dette går aldrig bra!!!! Men det gjorde det:-))
♥Snulder Skrevet 10. september 2006 #10 Skrevet 10. september 2006 He..he.. de har tiltro disse unge "verdensmestrene"! Da guttene mine fant ut at jeg kunne matematikk...UTEN kalkulator... da var det nesten så de besvimte...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå