Kreoline Skrevet 10. september 2006 #1 Skrevet 10. september 2006 Jeg har den siste tiden skrevet dib varm med innlegg om alle mulige utfordringer og problemer man kan dumpe borti som stemor, men nå er ikke det noe tema lenger. Min kjære kunne ikke møte meg før etter jul, bomben falt, da jeg etterlyste litt plass i livet hans. Har ikke møtt han siden slutten av juli, så vanskelig er jeg faktisk ikke. Jeg vet at det er best at det ble slik, men vondt er det likevel, er jo glad i han. Men mest taper han som kun vil ha jobb og unger i livet sitt, men det skal ikke jeg legge meg oppi.
Gummelillan Skrevet 10. september 2006 #2 Skrevet 10. september 2006 Huff, det var leit å høre. Men kanskje greit at du fikk klarhet i dette før du ble enda mer involvert i livet hans? Håper du har gode venninner rundt deg som kan trøste deg. Kjøp en 2-liter is og se en haug med sippe-filmer og gråt deg ferdig ;-) Så skal du se at når du får ting på litt avstand så går alt mye bedre. Og plutselig en dag møter du prins charming som vil ha DEG, uansett hvilken "baggasje" han har med seg i form av barn eller ikke. Lykke til!
Kreoline Skrevet 10. september 2006 Forfatter #3 Skrevet 10. september 2006 Takk for svar. Problemet mitt var vel egentlig at jeg ikke greide å gjøre det slutt med han, fordi jeg tror tålmodighet lønner seg. Jeg er glad i han, men han har for mange jern i ilden samtidig. Barn er for egentlig ikke noe problem for meg i seg selv, men det må jo gjøres plass til alle i et forhold, men selvsagt ikke på bekostningen av barna. Men jeg kommer meg over dette, for innerst inne vet jeg at det var det beste selvom det gjør kjempe vondt i kveld.
ana baroma Skrevet 10. september 2006 #4 Skrevet 10. september 2006 Huffa meg da:( Men denne mannen fortjener deg faktisk ikke!! han ville ikke rydde plass til en som kunne blitt en ressurs for både han selv og ungene, så den som skal gå med hodet hevet, det er deg:) Føler med deg, og sørg deg feridg - og fortsett livet ditt!! Du har iallefall vist her inne at du er reflektert og nøye, glad i unger, og vil dem kun det beste. Lykke til, og velkommen igjen!!
Anonym bruker Skrevet 11. september 2006 #5 Skrevet 11. september 2006 Det er da ikke sikkert han kun vil ha jobb og unger i livet sitt. Kanskje har han allerede vært utro mot både deg og kona på en gang etter sommeren? Eller i hvert fall ryddet plass for en ny "på si" uten å ville forlate hjem og barn?
Kreoline Skrevet 11. september 2006 Forfatter #6 Skrevet 11. september 2006 Hei. Han er skilt fra kona si som han har 3 barn sammen med. Han lever for jobben sin, det gjorde han både nå og før han ble skilt. Jeg vet med 99% at han ikke har truffet en annen, han har så mye prosjekter på gang både på jobb og fritid. Dette at vi gjorde det slutt, kom ikke som lyn fra klar himmel, jeg har lenge etterlyst en plass i livet hans. Det er jeg som var dum som trodde at ting skulle bedre seg etterhvert. Jeg skulle ha gått for lenge siden eller ikke drevet med denne seigpiningen. Men i dag er en mye bedre dag, jeg greier å se at han ikke var den rette, går ikke an å leve med en mann som ofrere alt (inkl ekteskap?), for å stå på pinne for jobben når det enn måtte være..
Anonym bruker Skrevet 11. september 2006 #7 Skrevet 11. september 2006 Hei:) Nei, denne mannen høres ikke ut som noe å samle på. Synd du dvelte ved han, men dette er første dagen i ditt nye liv uten han, håper du kan glede deg over det! Etterhvert møter du kanskje en ekte mann som vet å prioritere livet, kjærligheten og deg!
Kreoline Skrevet 11. september 2006 Forfatter #8 Skrevet 11. september 2006 Det er den første dagen i mitt nye liv, og jeg skal ikke sørge over han. Alt vi hadde var ord og lovnader som jeg knapt nok har sett noe til, vet ikke hvorfor jeg ventet så lenge. Jeg har dessverre veldig liten selvtillit, så jeg får jo nesten sjokk hver gang jeg får ørlite oppmerksomhet fra det motsatte kjønn, dessverre. Nå er jeg bare irritert på meg selv for at jeg ventet et halvt år før jeg fikk ordentlig klarhet i dette. Nå kommer alt det negative frem, når jeg ser at han har greit å prate meg rundt så lenge.
Anonym bruker Skrevet 12. september 2006 #9 Skrevet 12. september 2006 Du skal se det blir lysere tider (men selvtilliten din må du kanskje gjøre noe for å styrke, siden du selv nevner at den er lav... ta tak i det!)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå