Om mannfolk og økonomi

[Anonym bruker]

Ser det er mange som sliter eller har slitt etter at eks-typene har har rotet til økonomien før de ble kastet ut eller dro selv.

Ikke gi typen full kontroll over økonomien i fremtiden, selv om man går hjemme med barn så har man krav på å vite hva som skjer med økonomien, at der er penger å betale regninger med osv. Si begge jobber så sett opp en samboerkontrakt hvor utgifter blir delt på en fornuftig måte enten ut i fra inntekt eller ut i fra hvem som gjør mest hjemme.

For mange jenter/damer ser ikke langsiktig, så etter de har flyttet sammen bruker de hele sin lønn på mat og klær til familien mens han bruker sin lønn på å betale huslån/billån, ved et brudd har ikke hun da krav på noe som helst.

Men når det er sagt så ville jeg ha sett etter noen små smutthull her og det. Det første var å få orden på økonomien på egenhånd, men så tatt igjen. Nå vet jeg ikke helt hvordan det rettslige er rundt dette, men det koster egentlig ikke så mye å for egenhånd trekke han inn for forliksrådet (rundt 1000 kr) og godttar han kravet der kan dere faktisk få namsmannen til å trekke han i lønn til kravet er nedbetalt.

Jeg gjorde dette selv en gang for lenge siden med en som skyldte meg penger for en bil vi hadde kjøpt, bilen sto i hans navn men lånet i mitt, men siden jeg ikke hadde lappen var det ingen problem å få han til å godta kravet i forliksrådet også ble namsmannen satt på saken når han ikke betalte frivillig.

Så ikke vær offer, ta igjen når dere er på fote igjen, det er nå jaggu meg ikke deres feil at han rotet til økonomien.

[Anonym bruker]

Her i huset var det meningen vi skulle betale halvparten av alt. halve strømmen, halve husleia osv. Litt urettferdig siden jeg hele tiden har hatt mye mindre penger, jobbet deltid og tatt meg av barna, men slik skulle det være. Likevel ble han liggende på etterskudd med alt slik at med jevne mellomrom har måttet betale utestående regninger. Jeg har forsøkt å styre hans økonomi, men det har vært helt håpløst. Når det er sånn er det best å være alene, alternativet hadde vært at økonomien bare hadde forverret seg enda mer og det ville gått utover barna.

 

Det verste er at han ser problemene, men ikke klarer å løse dem selv om han prøver. Han får det rett og slett ikke til. Jeg har forsøkt å hjelpe ham i flere år, men nå har jeg gitt opp. Har mer enn nok med meg selv og barna.