Fødselshistorie. (verdens lengste tror jeg)

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Og her kommer endelig min fødselshistorie, laaang som et vondt år, men med en god slutt.

 

Hadde termin 29 august og dagen kom og gikk uten noe særlig på gang. Var til og med på barsel besøk hos en av disse bim damene. Satt oppe sent da jeg snakket med ei venninne i telefonen og livet var greit liksom. Da jeg skulle legge meg begynte styret. Hadde rier og var oppe og travet hele natta. Tok tida, men de ble liksom aldri regelmessige. Ringte føden i 5 tida for å spørre om jeg kunne sende sambo på jobb eller ikke. De mente at det kunne jeg sikkert så lenge jeg fikk tak i ham.

 

For å gjøre en lang historie kort, så gikk jeg med varierende rier i intensitet og regelmessighet fra tirsdagsnatta til fredag ettermiddag. Needless to say, det ble så som så med søvna og kvilen. Sambo var like bleik i trynet hver morgen da han dro på jobb, og gikk vel med mobilen i hånda hele dagen.

 

Fredag ettermiddag klarte jeg ikke å få i meg middagen en gang pga riene. Ringte føden i seks tida, da hadde jeg rier fra alt mellom 2 og 5 minutter.varierende i intensitet og lengde, så det var ingen vits i å komme inn. Neivel, prøvde å gjøre det komfortabelt hjemme, men sto stort sett og peste over et bord eller en dørkarm liksom. Sa til sambo at etter nytt på nytt så måtte vi inn på sjekk. Hadde ikke troen på at vi kom til å bli innlagt, men fortalte sambo at om en kunne komme inn med 5 cm så hadde jo det bare vært drømmen. Han måtte midlertidig love at vi ikke skulle dra fra sykehuset før jeg hadde fått noe å sove på.

 

Kom på sykehuset midt i vaktskifte ca kl 2145 og ble satt på registrering. Babyen sov så godt gjennom riene at jeg måtte bøtte nedpå med saft og isbiter for å få noe liv i ham. Jordmora fortalte at hun skulle sjekke meg og se hvordan vi lå ann. Enten hadde vi kommet så langt at det ble baby i løpet av natta, eller så skulle hun legge meg inn, stoppe riene og la meg få ei natts søvn. Overraskelsen var stor da hun kunne konstantere 5 cm!!!!!!!!! Gjett om å få drømmen i oppfyllelse.

 

Fikk fødestue med badekar og kravlet kjapt oppi. Tok 2 cm på en time, og det kan jeg absolutt anbefale. Det varme vannet tar begynnelsen, toppen og slutten på riene, så det som ble igjen av smerte ble jo ikke så ille. Ba om å få komme opp etter en time da jeg ble så trøtt og døsig av varmen. Ville få et eller annet så jeg fikk slappet ordentlig av. Ble enige om å prøve lystgass, men det funket ikke. Fikk ikke slappet av så vi ble enige om epidural. Jordmora mente at ideelt sett skulle jeg fått den på 3 cm, og at det nå kun ville forlenge fødselen, men jeg måtte ha hvila så epidural ble det. Kom en kjempe behagelig utenlandsk lege for å sette epirualen. Han stoppet det han drev med hver gang jeg fikk en ri og forklarte grundig hva han drev med. Epidural er IKKE vondt. Lokalbedøvelsen er jo som hos tannlegen, og så kjenner en et ubehag når de setter i ledningen, men det er ikke vondt.

 

Epiduralen hjalp meg å slappe av selv om jeg fikk ett par sånne skikkelige ”feberkramper” hvor kroppen bare ristet. Brukte lystgass i tillegg og gled nå inn i min egen verden. Prøvde å slappe av og var ikke interessert i å snakke med noen. Ristet og nikket på hodet og hadde det helt greit. Spesielt når jordmora var ute av rommet for da lå jeg med lystgassen hele tiden, den ble inndratt da hun tok meg på fersken så da fikk jeg ren oksygen i maska i stedet. Syntes maska hjalp bra psykisk, den hjalp meg å puste dypt og rolig siden jeg hørte lyden av pustinga.

 

Den siste centimeteren var tøff og da jeg begynte å få pressetrang så var det fortsatt en kant igjen så jeg fikk ikke presse. Ubeskrivelig ubehagelig. Jordmora fant ut at jeg skulle presse så skulle hun prøve å skyve unna kanten, og da ville hun helst ha meg på alle fire. Ikke sjans. Sambo måtte jo dra meg rundt hver gang jeg skulle snu meg liksom. Hun fikk skjøvet unna kanten og da kunne jeg presse, men den gang ei. Pressriene ble svakere, de ble uregelmessige, og hadde null kraft. Babyen sto fortsatt langt oppe og jeg hadde ikke sjans å presse ham ned selv.

 

Jordmora tok heldigvis affære ganske kjapt og plutselig kom det inn enda en jordmor og en fødselslege. Husker jeg tenkte at ikke faen om det ble keisersnitt nå når jeg hadde kommet så langt. De ble enige om å prøve å få ham ut ved hjelp av sugekopp da hjertelyden hans ble svakere og jeg var døds sliten. Var vondt å få satt på koppen spesielt fordi hun slet med å få den på, men på det tidspunktet heftet det ikke lengere. Så kjørte de på med drypp og jeg skulle presse. Jeg presset til det svartnet for meg og skulle ligge med oksygenmaska inni mellom. Jeg var så sliten, jeg klarte ikke å holde maska selv en gang. De sa til stadighet at nå er det ikke lenge igjen, og jeg ville ha minutt anslag. Det fikk jeg selvfølgelig ikke. Plutselig svei det som et uvær og jeg fikk beskjed om at på neste trykk så kom ungen. Fikk tilbud om å kjenne på hodet, men ga klar beskjed om at jeg dreit faen bare de fikk ut ungen. Men jeg så da toppen av hodet.

 

Og så kom det ei ri til, legen halte og dro og plutselig så lå det en baby på magen min, han knirket litt men det var det. Sambo felte sine modige tårer og snøt seg til den store gullmedalje. Jeg var så sliten at jeg hadde ikke krefter til å ta noe inn over meg. Så bare at sambo gråt, men selv ikke det gjorde særlig inntrykk. Så var det sying og dritt. Selv jeg skjønte jo at det sikkert måtte nål og tråd til etter den økta der. Det var nesten værre enn noe, det å bli sydd etterpå. Fikk lokalbedøvelse, men det hjalp ikke. Kravlet lenger og lenger opp i senga, men hun ble da ferdig.

 

Aksel veide 4010 gram og var 53 cm lang da han ble født lørdag morgen kl 0445. En stor gutt, men perfekt proposjonert. Jordmora var sjokkert over vekta da hun ikke syntes at han så så stor ut. Men min vanlige jordmor hadde spådd en lang gutt på ca 4 kg så hun visste tydeligvis hva hun snakket om.

 

Formen min etter fødselen har vært upåklagelig. Har vel ikke vært i så god form siden før jeg ble gravid, og det er godt etter 9 mnd med bekkenløsning, ryggvondt og sykemeldinger. Var hyper hele lørdag og inntok middag i stua med de andre kl 1230 uten problemer. Har hatt masse besøk både på sykehuset og etter at vi kom hjem. Ba om å få reise hjem allerede tirsdag da jeg ikke fikk slappet av på sykehuset. Aksel tok puppen fra første stund, jeg har masse melk og verdens roligste unge. Han er våken en eller to ganger i løpet av natta. Vi sover som regel til ca ni før vi står opp. Er han våken så ligger han stort sett og betrakter verden. Vi har knapt hørt ham skrike En perfekt liten herremann for en førstereis mor.

 

Så da må jeg få takke for meg her på bim også sees vi sikkert inne på din baby.

 

[Suprise!]

Gratulerer med gutten! Høres ut som en knakende kar! ;o)

[Skrømti]

Gratulera så mye med gutten deres!

[lillingen blir storebror:)u 41]

Gratulere så mye!